Keisersnitt vs vaginal fødsel??

[Tre små troll :)]

Jeg er gravid med nummer tre, og har født to barn vaginalt. Fødsel nr 1 var ren tortur og endte med at babyen satt fast, hadde navlestreng rundt halsen, lav fosterlyd og måtte forløses med vakuum, hvilket medførte stor rift, og mye problemer i etterkant.

 

For å unngå gjentagelse forberedte jeg meg maksimalt på fødsel nr. 2, brukte Lamazemetoden og syntes fødselen gikk kjempefint. MEN, igjen satt babyen fast, hadde navlestreng rundt halsen og lav fosterlyd. Siden jeg var livredd vakuum la jeg alle kluter til og fikk til slutt ut babyen for egen maskin rett før gyn kom. Dette medført igjen ganske stor rift. Blødde så mye at jordmor ikke klarte angi grad på rift, men hun sa at det var veldig mye arrvev fra tidligere, og at det nærmest er umulig for meg å ikke revne siden arrvevet ikke er tøyelig. Hun sa også at det var veldig stygt sydd fra før.

 

I tillegg kan nevnes at jeg hadde invalidisernde bekkenløsning, og ikke skulle forløses liggende på rygg, men pga lav fosterlyd etc. har jeg blitt tvunget til det begge ganger. Jeg har derfor hatt store problemer i etterkant med bekkenløsning.

 

Hvis ikke dette var nok kan det virke som om jeg har en tilstand hvor nervene i skjeden er overfølsomme, og ved press i skjeden blir jeg helt nummen i beina. Dette skjer hver gang jeg bruker tampong, har samleie eller GU. Da varer det i ca 24 timer. Dette medført at jeg etter forrige fødsel ikke klarte gå mer enn noen få skritt i flere uker etter fødsel. Jeg fungerte overhodet ikke, og til slutt måtte mannen min være hjemme mens jeg var sykemeldt. Det var utrolig slitsomt.

 

Men samtidig er jeg ikke tilhenger og veldig positiv til KS. Synes det er en voldsom operasjon og litt unaturlig. Jeg hadde jo tross alt en ganske fin fødselsopplevelse med nr 2. Kunne gjerne tenkt meg å gjøre det igjen, men vet ikke om det er verdt det med tanke på hva jeg gikk igjennom etter forrige fødsel. er så usikker på hva jeg bør gjøre. Trenger å høre fra noen som har noen erfaringer.

[2 Mini oss]

Hei

 

Jeg kan bare snakke av min egen erfaring. I forrige svangerskap satt jenta mi i seteleie, og jeg nektet å føde vanlig pga det, og fikk innvilget ks. Jeg gruet meg ikke noe særlig i forveien, men panikken kom da tiden var inne. Jeg har aldri før hatt panikk, men det fikk jeg på operasjonsbordet. Men nå skal det sies at fra dem begynte å skjære, til jenta mi var ute tok det sikkert to minutter, og panikken gikk over i ren lettelse! Og jeg har egentlig ingenting negativt å si om det å ta ks annet enn min egen reaksjon.

 

Tiden etter operasjonen gikk forsåvidt fort, og pappaen og datteren min kom ned å satt hos meg mye av tiden. Jeg klarte ikke reise meg før dagen etter, så pappaen bodde på rommet sammen med meg og tok seg av all stell av babyen, mens jeg fikk kose og prøve å amme henne så mye jeg ville. Var en herlig tid!

 

Jeg gikk på smertestillende kun de fire dagene (3netter) jeg var på sykehuset, og brukte ingenting da jeg kom hjem. Så alt i alt vil jeg ikke skremme noen vekk fra ks, og i ditt tilfelle ville jeg nok vurdert det etter hva du har hvert igjennom

 

For min del denne gangen, har jeg innstilt meg mer og mer på vanlig fødsel, men er fast bestemt på om det blir seteleie denne gangen, skal jeg ha ks igjen!

[Dolis]

jeg var også redd for ks, men da minstejenta satt i seteleie og jeg revna mye fødselen før (var en såkalt 'supermann') torde jeg ikke føde vaginalt. har bare positiv opplevelse av ks, og skriver under på det "mini oss" sier om at jeg er heller ikke i tvil: dersom det blir seteleie denne gangen også går jeg for ks uten noe mer om og men.

i ditt tilfelle tenker jeg at hvis du vil føde vaginalt må det da være mulig at de klipper deg sånn at det blir kontrollert ihvertfall? det var stor forskjell på de to vaginale fødslene mine, den ene ble jeg klipt (alt grodde fing og raskt), ved den andre revna jeg ( mye arrvev og jeg kan kjenne at noe er blitt 'ødelagt' der nede).

[Tre små troll :)]

Tusen takk for svar!

 

Jeg ble klippet under første fødsel, for å ha kontroll, samt gjøre plass til babyen på vei ut. Men det hjalp lite. Revna helt til endetarm allikevel, og det var faktisk i klippet jeg hadde mest vondt etterpå. Jeg kan faktisk fremdeles kjenne ømhet der hvor jeg ble klippet. Så da jeg skulle ha nr. 2 var jeg veldig imot klipping, revnet naturlig og det gikk mye bedre. Dvs jeg hadde ikke i nærheten så mye vondt i stingene/riften etterpå, og kom meg fortere etter syingen. Tror det handler litt om hvem som klipper/syr også, samt hvor man revner...

 

Men Dolis, du som har født både vaginalt og med KS... hva foretrakk du? Hvordan opplevde du KS kontra vaginal fødsel? Fordeler vs ulemper. Følte du deg snytt for noe under KS, som mulighet til å "bonde" med babyen rett etterpå? Føltes det unaturlig og klinisk? Eller var det like fint?

 

Kan jeg også spørre dere begge, hvor fødte dere? Jeg skal føde på Ahus, og vet ikke helt hvordan rutinene er der. Har hørt noen si at de nå lar mammaen få ha babyen på brystet litt etter KS, istedenfor at pappaen holder den ved siden av. Det hadde vært fint.

 

Setter veldig pris på tilbakemeldinger

[Tre små troll :)]

Også glemte jeg å spørre... hvor lang tid tok det før dere følte dere ok igjen? Dvs til dere kunne gå, trille tur, og gjøre vanlige ting. Hadde dere mye plager med å snu dere i sengen og amme om natten? Tok det lang tid før melken kom?

 

Har noen av dere hatt problemer med å få tilbake normal form på magen? Hører mange si at de får en "pølse" over arret som ikke går bort, men tenker dette kanskje kommer an på hvor mye mage man hadde fra før. Jeg er slank, men etter to svangerskap er ikke magen like stram. Den ser flat ut under klær, men er redd jeg nå ev. kommer til å få en ordentlig pølse der...

[Ooops I did it AGAIN]

Jeg har en lignende historie som deg HI.

Men min andre fødsel endte i katastrofesnitt. Brukte endel lenger tid på å komme meg igjen i forhold til første, vag fødsel med komplikasjoner.

 

Var på trilletur etter halvannen uke, men da gikk det sakte og klarte bare noen hundre meter. Mistet endel blod da...

 

Denne gangen blir det planlagt KS. Ikke så mye for at jeg er redd for selve fødsel og smertene, men fordi jeg ønsker ro og ikke tar sjansen på fullt kaos på fødestua enda en gang.

 

Så selv om jeg i utgangspunktet er veldig for vag fødsel, så velger jeg KS, og får lov til det...

Kommer sikkert til å grue meg noe fryktelig siste tiden, men det får jeg bare takle:-)

 

Lykke til :-)

[2 Mini oss]

Hei igjen!

 

Jeg for å svare på noen av spm. Melka kom den 3.dagen etter fødsel ( fødselen startet med vannavgang 10 dager før planlagt ks) men fikk ks fordet, siden det var innvilget. Og som sagt tidligere, tok jeg bare smertestillende i de dagene jeg var på sykehuset. Men jeg husker at mannen hjalp meg å legge til tulla om nettene, for det er ikke noe godt å bruke magemusklene de første 14 dagene. Men jeg gikk små turer den første uka etter jeg kom hjem

Jeg fødte i Skien.

Tida på sykehuset sammen med datteren min og mannen min er de beste dagene jeg har hatt i hele mitt liv! Jeg ble sterkt knyttet til jenta mi med en gang, og vi koste oss så sammen alle sammen!

 

Jeg fikk "snuse"- og hilse på datteren min idet hun hadde blitt født, så stelte de henne. Så gikk far og jordmor avgårde med henne, mens jeg lå på intensiven og hvilte meg! De kom ned til meg ca en time etter, og da prøvde jeg å amme henne for første gang. Jeg syntest ikke det gjorde noe med den lille adskillelsen, jeg var bare så letta for at alt gikk bra, og at hun var en frisk og fin baby at tiden fløy!

[Tre små troll :)]

OK, for å tenke litt fordeler og ulemper, og hva som skal veie tyngst...

 

I mitt tilfelle så regner jeg med at jeg ikke kommer til å få noen "enorme" varige mèn av å føde vaginalt og jeg syntes det var en fantastisk opplevelse sist. I tillegg ser det ikke ut til å foreligge noen fare for babyens liv og antagelig er en vaginal fødsel best ift astma/allergi etc....

 

MEN.. det er risiko for at jeg får større rifter, som i verste fall kan medføre endetarmskader og medhørende plager. Samt at det er stor sannsynlighet for at jeg kommer til å være helt invalid i ukene etter fødsel og svært redusert i de første månedene. Det er jo ikke garantert at jeg vil være mer oppegående etter planlagt KS enn vaginal fødsel, men slik jeg ser det mye mer sannsynlig.

 

Skal jeg sette babyen og fødselsopplevelsen først, eller skal jeg legge mer vekt på å være oppegående og på beina etter fødselen? Det høres teit ut, for når jeg skriver det sånn bør jeg selvfølgelig sette babyen først... men det er jo ikke slik at babyen "lider" hvis jeg tar KS.

 

Hva mener dere... og dere som har opplevd begge deler, er vaginal fødsel en "bedre" fødselsopplevelse?