Har der noen gang tenkt på at et "uoppdratt" barn ikke alltid trenger å skyldes foreldrene?

[Anonym bruker]

Med "uoppdratt" mener jeg de barna som kan oppleves som litt frekke. Som kommer inn i andres hjem og sier "jeg er tørst" ol. for å få saft eller noe. Eller de barna som tar ting fra andre barn.

 

Vi har en sønn på to og et halv år som kanskje kan oppleves som "uoppdratt". Han kan gost springe rett bort til et annet barn og bare ta leken til barnet, men gudene skal vite at vi slår ned på dette HVER ENESTE gang det skjer. Forklarer hvorfor han ikke kan gjøre det og hvordan han kan gjøre det annerledes. Sier at vi skjønner han har lyst på leken, men....bla, bla, bla....

 

Da jeg var lita kunne jeg godt finne på å si "Mamma, har vi sjokolade hjemme, i såfall vil jeg ha" hvis jeg så ei sjokoladeskål på bordet hos noen vi var på besøk til. Jeg fikk også klar beskjed om at slikt sier vi ikke og fikk ikke den sjokoladen!

 

Barn er egosentriske! De ser sine EGNE BEHOV framfor alle andres. Denne ego-greia kan vare lenge fordi barn er barn<3

[Anonym bruker]

Man kan vel ikke si at en under 4 er frekk, etter min mening. Mange har ikke lært såpass mye enda at det burde være foreldrenes skyld.

Snakker man derimot om en unge i skolealder, som er frekk og uhøflig, kan man lett skylde på foreldrene, synes jeg. Med rette.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er HI i det innlegget om min sønns kamerat.

 

Og når ungene er 7 år gamle, er bør de kunne oppføre seg og være høflige om foreldrene har hatt fokus på det.

Det er greit å glemme seg en gang, men denne gutten er helt konsekvent frekk.

[Anonym bruker]

Når man er 2.5 er man unnskyldt.

 

Når man er 7 og oppfører seg sånn er man bare frekk