Ble plutselig litt redd

[wjkcg]

Har vært så avslappet og synes alt har vært så greit nå. Følt at vi har vært klare for nummer to. Men i går gikk det virkelig opp for meg at vi skal ha en til (to uker til termin nå) og jeg ble plutselig veldig redd for hvordan det vil bli. Har det så fint nå, med stor og flott jente på tre år og en hverdag vi får godt til å gå opp. Og så skal vi plutselig endre livet vårt helt - og for alltid - og bli fire. Og jeg blir satt ut av spill av sliten kropp og baby som krever mye, og får ikke vært sånn mamma som jeg vil. Er jo litt sent å ombestemme seg nå... Blir helt sikkert fint, men kjenner at jeg blir redd av tanken på å miste det fine livet vi tre har sammen nå.

[gulda]

Kjenner følelsen. Har en hærlig gutt på tre, og det er sårt i mammahjertet og tenke på at all den tiden jeg har til ham nå snart må deles.

 

I går var jeg på gruppetrening hos fysio, og midt under treninga begynte jeg å tenke på dette. Tenkte på den lille skjønne gutten min, og at han snart vil føles stor og at en epoke er forbi. Slet med å ikke begynne å stor-tute midt i gjengen der. He he. (Men kunne jo heldigvis skyldt på hormonene.. ;o) )

 

Er også så rart at han ikke vil huske denne fine tiden vi tre har hatt sammen, hvor vi har gjort masse for hans del og brukt så mye tid. Men jeg vet jo at det likevel har formet ham og lagt en god platform i livet hans. Og vet med hodet at det å få en søsken blir veldig gøy og rikt -om enn han ikke vil føle det slik med det første.

 

Hvordan klare å elske en til såååå høyt? Er det mulig??? Vet det går automatisk, men skjønner det ikke nå.

 

Godt å ikke være alene om tankene. Blir garantert kjempefint for alle, men det er rart å skulle snu det gode koselige livet en har nå på hodet..

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg får også litt noia av og til når det går opp for meg at nå er jeg snart ferdig med graviditeten og vil være trebarnsmor! Lurer på om jeg kommer til å takle det, man har jo bare to hender, for eksempel.... Hjelp!

 

Men det gikk jo bra med nummer to, selv om jeg også lurte på om det går an å bli like glad i noen som jeg var (er) i førstemann!