Permisjon

[Gjest]

Jeg bare lurer... Men hvordan kan noen som ikke kjenner den enkeltes situasjon bestemme hvem som skal ha hvor lang permisjon? Det er pålagt at mor tar 9 uker og far tar 10 uker hvis jeg har forstått dette riktig... Bare det henger lite på greip. Burde i det minste vært like lang permisjon Hva hvis mor ikke ønsker å være hjemme mer enn akkurat nødvendig av en eller annen grunn. Kan staten si at hvis hun ikke gjør det så mister far muligheten til å ta de resterende permisjonsukene/dagene? Eller som det mest sannsynligvis vil bli i vår situasjon, far vil kjede seg hjemme i ti uker... Det vil ikke være ønskelig eller sunt for hverkan han eller barnet. Da er det ingen som nekter han hans rettmessige permisjon. Personlig hadde jeg blitt like glad dersom far ville hatt like lenge eller mer permisjon enn meg som at han ikke vil ha det. Det gjør han ikke mindre glad i barnet, men når ønskene til far er å være i jobb hvordan kan den andre parten miste den perioden???

 

Det høres ut som dette er bestemt fordi menn ikke tør ta permisjon hvis de ikke må eller at kvinnen ser det som sin rett å være hjemme... Hvis et par ikke kan snakke sammen og diskutere dette og til slutt bli enig om en slik ting blir vel barneoppdragelsen noe utfordrende også tenker jeg... (Uten å være dømmende)

 

Jeg forstår ikke at et samfunn kan bestemme dette over oss.

Hva gjør dere?

Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Helt enig med deg. Jeg mener at i et parforhold må man kunne bli enig om hvordan permisjonen skal fordeles uavhengig av føringer fra staten. I vårt tilfelle har jeg valgt å ta ut 80% for å strekke permisjonen lengst mulig. Dette av ulike årsaker, bl.a at jeg vil amme lengst mulig, og være hjemme lengst mulig med barnet. Men signalene som jeg da mottar fra samfunnet, er at jeg da ikke er for liketstilling, noe som er helt på jordet. Ja, jeg vet det er noe som heter ammepauser osv, men skal jeg da midt i en undervisningstime bare stikke for nå skal jeg amme? Tror ikke det, nei... For noen er det best å dele permisjonen i to, i andre familier er det far som tar ut mest, mens i andre er det mor. Og alt dette burde ikke gå på bekostning av at man mister permisjonsuker. Det blir jo bl.a anbefalt å amme lengst mulig.

 

Et annet spørsmål en må ta stilling til er jo også økonomi. Og jeg vet at mange sier at det å være hjemme med barnet er viktigere enn å tenke på det økonomiske osv. Og hvis mannen ikke er hjemme med barnet så mister han muligheten til å få et godt og nært forhold til barnet. Her er det flere ting som skurrer for meg. For det første: Jeg har en halvsøster som har et godt og tett forhold med sin far. Han kunne ikke ta ut permisjon pga av at han som selvstendig næringsdrivende da ville ha gått med store økonomiske tap. Men det at han ikke var hjemme, har jo ikke ødelagt forholdet mellom dem.

 

Og når jeg nå er inne på dette med økonomi. Man får jo bare dekket inntekt opp til 6G, ca 400 000. I vårt tilfelle blir egentlig hele fedrekvoten unødvendig. Min samboer jobber offshore og er på jobb 2 uker og har så 4 uker fri. Han vil for det første få masse tid sammen med barnet det første året. Hvorfor skal det ikke da være mulig å overføre de 12 ukene (fra 1.juli) til mor? I tillegg er det et økonomisk spørsmål. Vi vil tape mye på om han skal ta ut kvoten da han har en inntekt på vel 700 000... Nå løser akkurat det seg ved at han kommer til å ta ut perm i friperiodene sine, og får da vanlig lønn fra jobben samt penger fra nav...

 

Dette ble et langt innlegg, men kort oppsummert: voksne folk bør klare å bli enige uten at staten styrer for mye!

[Anonym bruker]

Svar på spørsmålet ditt. Nei om mor ikke vil ha sine 9 uker kan ikke far ta over de likeså kan ikke mor ta over fars nå 12 uker.