Vending vs keisersnitt

[AnonymeAnine]

Jeg er 36+2 uker på vei og babyen min har ligget i tverr/skråleie i flere uker. Jeg skal på ultralyd på sykehuset neste uke og må ta stilling til om jeg vil forsøke vending av babyen eller planlagt keisersnitt. Siden dette er siste babyen så har jeg selvsagt mest lyst til å føde normalt, men dette med å vende babyen stresser meg like mye som KS. Er det noen som kan gi meg tips om hvor jeg kan lese om vending? Finner liksom ikke noe faglig på nettet. Jeg tar også imot alt av erfaringer:-)

[S+C - KS 27.05.11]

Har samme problem selv, men her jeg skal føde vender de ikke, så blir ks på meg. Jeg tok ks sist også, så nå ødelegger jeg jo alle muligheter til å få føde vaginalt. Men det lever jeg greit med. ks er slett ikke så ille som mange tror (inkl meg selv før føste ks).

Men jeg merker at mini her snur seg til enten hode eller seteleie (tror det er hode) innimellom, så er også en stoooor mulighet for at hun blir liggende med hodet ned når det går noen uker til. Er tross alt bare 0,25% som ligger i tverrleie når man kommer så langt som til fødsel....

[cpubim]

Vendingsforsøk er ikke noe å bekymre seg for, men det er ikke alltid det lykkes. Det skjedde ikke med meg. Jeg opplevde det som ubehaglig, men ikke vondt. De bruker UL samtidig, så de har god kontroll på det de gjør, og de bruker ikke lang tid på forsøket - hvis babyen viser ingen tegn til å snu, så stopper de.

 

Lykke til!

[aprilprinsesse2011]

Hei!!)

Hos meg ble jordmor usikker på leie til prinsessa mi når eg var 38+2. Ble henvist til UL samme dag. Der ble d påvist seteleie.

Siden dette var en fredag, fikk eg beskjed om å komme tilbake mandags morgen, fastende. De ville da gjøre et vendingsforsøk. Om ikke d skulle fungere, skulle vi få dato for ks

Grunnen til at man skal møte fastende, er fordi vendingsforsøk alltid skal gjøres i keisersnitt-beredskap.

Eg møtte som sagt fastende på fødeavdelingen til mandags morgen, og da var eg 38+5. Fikk da beskjed om at dersom vendingsforsøket ikke var vellykket, ble d keisersnitt samme dag.

Fikk ny UL for å sjekke om prinsessa hadde snudd seg i løpet av helga, men d hadde hun da ikke.

Ble så vist inn på fødestua, der jordmor satte inn en veneflon, som eg fikk brikanyl gjennom. Dette gis for at livmora skal slappe av under vendingsforsøket. Ble oxo koblet til CTG, for å ha kontroll på barnets hjertelyd.

Under vendningsforsøket var en sykepleierstudent, jordmor og en gynekolog til stede. Gynekologen utførte vendingsforsøket.

Dette gjorde han ved å løfte opp rumpa til babyen med ene hånda, oxo drog han den andre langs ryggen til babyen, og prøvde å snu ho på den måten.

Han gjorde 3 forsøk, og sjekket med UL mellom hver gang. Men han klarte ikke å snu ho.

Vendningsforsøket var ikke vondt, men en smule ubehagelig. Men d er over i løpet av få minutter. Og de gjør ikke mer enn 3 forsøk på å snu babyene.

Så i mitt tilfelle ble d da ks.

Etter vendingsforsøkene, ble eg da klargjort for ks. Og ble så trillet på operasjonssalen. Barnefar fikk være med, og satt ved siden av hodet mitt.

Fikk først lokalbedøvelse i ryggen, og deretter satte de spinalbedøvelse. Denne kjente eg ikke pga lokalbedøvelsen. Ble bedøvd fra under puppene og helt ned i tærna.

Da prinsessa ble født fikk vi vite grunnen til at vendingsforsøket ble mislykket. D viste seg nemlig at navlestrengen var snurret 3 ganger rundt halsen. Og senere ble vi fortalt at vanlig fødsel mest sannsynlig ikke hadde gått, fordi d var så lite navlestreng til overs.

Hele greia gikk egentlig så fort for seg at verken eg eller pappaen fikk tid til å tenke oss om:O) For fra vi kom til sykehuset, til jenta var ute gikk d i underkant av 4 timer. Og allerede samme kveld som ks ble utført var eg oppe og gikk.

Idag er mor og barn friske og raske, og ingen av oss lider noen nød. Eg må bare passe meg for ikke å ta noen tunge løft;O)

Er nå 3 uker siden ks, og eg føler meg klar for hopp og sprett, men må selvfølgelig ta d rolig i noen uker til, etter legens ordre.

 

Så ut fra dette er min erfaring med vending og ks bare positivt. Og gjør d mer enn gjerne igjen, om eg skulle få en til som oxo legger seg i seteleie.

Ønsker deg uansett masse lykke til:O)

[Dolis]

min lille prinsesse satt i seteleie og de ble først forsøkt vending ved hjelp av akupunktur og moxa i to uker (tror jeg). dette hadde ingen effekt, så da ble det 'manuelt' vendingsforsøk. jeg synes detta var vondt, men ikke fullt så vondt som jeg hadde fått inntrykk av fra andre. klart det kjennes når to stykker tar i så svetten hagler av dem for å få snudd babyen.. uansett, det var mislykket dette også, men jeg fikk mye smerter i dagene etter. de satte meg ikke opp på ks før over en uke etter vendingsforsøket og det ble en uke med minimalt med søvn og konstante smerter. jeg har derfor sagt at om det blir seteleie denne gangen tror jeg ikke det blir noe vendingsforsøk, jeg vil heller være frisk og oppegående den siste tiden.

men: jeg har jo også hørt om de som har lyktes med vendingsforsøket og glad for at de gjorde det, derfor må du jo vurdere om det kanskje er verdt det likevel;)

[Snellamedto]

Hei!

Hos meg oppdaget de ved en tilfeldighet at gutten lå i seteleie da jeg var i uke 38. Vi gjennomførte vendigsforsøk (rikshospitalet) etter et par dager, noe som var fullstendig mislykket. Miniklumpen ville ikke rikke seg av flekken. Og ja, det var litt vondt. Mest ubehagelig, men vondt når hun ene legen trykket sine spisse fingre inn i magen. Tror det er veldig forskjellig fra lege til lege. Siden de hele tiden hadde på ultralyd følte jeg meg i de beste hender (bokstavelig talt). De holdt på en stund, men gav opp da han satt laangt nede og ikke ville flytte på seg i hele tatt. Det var litt slitsomt, siden jeg måtte ligge skrått opp ned (så babyen skulle skli litt ut av bekkenet selv). Det var nok mest slitsomt pga jeg hadde bekkenløsning og kjempestor mage, var tungt å ligge sånn, men det gikk over når jeg var ferdig, og jeg følte det var veldig verdt forsøket uansett!!! Hadde ingen "ettervirkninger" og ble veldig godt ivaretatt der.

 

Fikk da tatt pelvimetri (bekkenrøntgen), og fikk beskjed om at dersom jeg hadde brede nok bekkenmål kunne jeg velge mellom setefødsel og ks. Det var et innmari vanskelig valg å skulle ta, og før vi fikk svarene veide vi fryktelig mye opp og ned og fram og tilbake. Vi endte på at vi ønsket ks, siden det når alt kommer til alt er tryggest for babyen når alternativet er setefødsel. (Det er veldig sjelden det skjer noe med babyen under setefødsel i Norge og, bare så det er sagt, Norge er eksperter på setefødsler, men i andre land, som Sverige, er over 90 % av seteleier ks, i USA må man til og med undertegne at man ønsker setefødsel og kjenner risikoen. Den megalille, men alvorlige, risikoen er hjerneskade pga oksygenmangel hvis det tar for lang tid før hodet kommer ut). Aberet er selvsagt at det kan bli tøffere for mor med ks.

 

Det viste seg at jeg ikke hadde bredt nok bekken, og fikk ikke noe annet alternativ enn ks, men er glad det ble sånn, for vi hadde en FANTASTISK opplevelse med keisersnitt!!! Det føltes veldig trygt og godt å vite at vi slapp en potensiell dramatisk og langvarig fødsel, med 40% sjans for at det ville endt opp med haste-ks uansett, og ikke minst var det veldig deilig å ha en dato å forholde seg til. Hele opplevelsen var veldig spennende og magisk, veldig stas å ligge der, og plutselig høre at han gurglet til for første gang når de løftet ham ut. Både jeg og pappaen gråt av glede og det var såå deilig å endelig ha ham der, uten mange timer lang og smertefull kamp først. Det føltes trygt å få ham til verden på den måten, vi slapp av usikkerheten. Han kom på brystet mitt etter bare et par minutter med kjapt stell, og der ble ham i 1-2 timer mens jeg lå på oppvåkning. Ble skilt fra han i en halvtimes tid da han og pappaen og jordmora stelte, veide og målte han. Følte ikke det manglet på noe når det gjelder fin fødselsopplevelse!!!

 

Jeg skulle selvsagt ønske at jeg kunne født vanlig, men når det er sagt skal jeg ikke nekte for at jeg er glad jeg slapp smertene og de lange timene og. Tenkte mye på at det var veldig godt å være uthvilt når vi fikk babyen vår, jeg var sprek og frisk og rask både før og etter.

 

Jeg hadde ganske vondt i såret i 1 døgn, var oppe og gikk en tur etter 1 døgn ganske nøyaktig. Fikk masse smertestillende, og kurven til smertefri var veldig bratt! Når vi reiste hjem fra barsel etter 3 døgn (like lenge som vanlig fødense) var jeg helt fin, og jeg tok kun paracet i 1 uke etterpå før jeg ikke kjente noen verdens ting, og har fremdeles ikke kjent noe til det. Jeg føler meg kjempeheldig. Det er ikke alltid ks går så godt, men planlagte gjør ofte det. Jeg tror formen min var bedre enn formen til hun jeg delte rom med på barsel, hun hadde født vanlig.

 

Det finnes mange skrekk- og glanseksempler på både keisersnitt og setefødsler, men det viktigste er å være trygg på det du evt ender med. Vi bor i Norge, her er det trygt å komme til verden uansett :-) Og i tillegg, fødsel eller ks; ved seteleie blir du ekstra godt oppfulgt uansett hvilken forløsningsmetode du ender opp med! :-)