Ang. å slå barna sine (eller klype, dra i ørene etc)

[Anonym bruker]

Hvor mange her innrømmer at enten de eller mannen deres har gjort det?

Og kunne du vært i et forhold med en pappa som dasket til barnet deres når det ikke oppfører seg helt riktig?

 

Jeg kunne aldri finne på å gjort noe slikt mot barnet mitt, og håper jeg aldri får se mannen min gjøre det heller (foreløpig har vi bare en liten baby). Tror ikke jeg ville funnet meg i det fra hans side.

[Anonym bruker]

Kunne aldri falt meg inn! Blir opprørt av å bare tenke på det, og i tillegg se for meg reaksjonen til den stakkars treåringen vår, da hun innser at mamma gjør sånn at hun får vondt. Er rimelig sikker på at samboeren min ikke kunne finne på å gjøre noe sånt mot treåringen eller den lille babyen vår. Hadde han det tror jeg forholdet vårt og hans til barna hadde vært ødelagt (det er selvsagt forskjell på et tak i øret og et slag i magen, men vold er ikke greit).

[Anonym bruker]

Dessverre har jeg tatt hardt et av barna mine, jeg har også blitt så sint at jeg har slått med flat hand på min eldste. Jeg har dessverre mistet besinnelsen flere ganger, minste har ikke gått fri, fordi jeg ble nødt til å få hjelp til å takle sinne mitt, og jaggu, under sinne lå maktesløshet samt sårbarhet. Jeg har lært en stor lekse, mitt eldste barn har jeg måttet lagt meg paddeflat foran, hver gang hun tok opp hendelser, også ovenfor andre hun har fortalt det til, hun har fortalt det til mange, noe jeg er glad for, slik at det ikke er blitt en hemmlighet mellom oss.

Jeg kan virkelig si man har tapt når man tyr denne veien, det viktigste blir å tørre ta lærdom av det. dine beste lærermestere i livet er dine barn. Ingen over, ved siden eller under. Fått meg en god porsjon ydmykhet med årene.

Jeg ble selv aldri slått, kun en gang. Men for meg var det andre ting.

Vi kommer med hver vår baggasje det gjelder ikke å dømme, men høre og være interessert, det er alltid en grunn, alltid.

[Anonym bruker]

Har nok tatt litt hardt i armen ,dratt ho med meg når hun har trkt og trekt, men har aldri skadet eller blitt noe merke på henne. Kunne aldri ha slått eller fiket til ungene mine.

 

10.48

Så bra at du har fått hjelp, å være utrolig vanskelig å tilgi seg selv etter noe sånn. Stakkar jenta di, håper dere har et godt forhold nå...

[Anonym bruker]

1048: Sterk historie. Så bra at du har jobbet med det!

 

Av og til når jeg må bære en rasende 4 åring inn på badet (leggetid), ser jeg for meg at jeg holder ekstra hardt i armene hans. Men det er jo for å få han med meg.

 

Ellers har vi aldri lagt hånd på han, og kommer aldri til å gjøre det.

[Anonym bruker]

10:48 her

Vi har et veldig godt forhold, tilgi seg selv på en måte gjør man det, på en annen måte gjør man ikke det, men man lærer og jeg kommer til å bruke min kunnskap for å hjelpe andre, både barn og foreldre. Det er en av grunnene til at jeg er på disse sider, jeg går inn og svarer når jeg føler jeg kan bidra med noe. Jeg er godt voksen og masse i sekken.

Man må lete etter grunnen. Også må man ta det hele ansvar for det som skjedde, det holder ikke å si; fordi du var sånn og sånn så gjorde mamma det. Man legger seg paddeflat, man må tørre miste ansikt totalt, mest ovenfor seg selv.

 

 

[Anonym bruker]

Har aldri slått barnet mitt, men må innrømme at jeg noen ganger etter mas rundt leggetid, jeg vil ha vann, jeg vil ha toget, jeg vil ha bilen, etter at poden har kommet opp trappen 5. gangen, følger jeg ungen i seng, sier at nok er nok og gjerne smelt igjen døren ganske så hardt igjen. Ellers har jeg kanskje holdt ungen litt hardt i armen og bedt han se på meg når jeg snakker til han, da har han ikke hørt etter etter utallige beskjeder. Dette for å få oppmerksomheten hans. Men å slå eller dra et barn i øret kunne jeg aldri ha gjort!

[Anonym bruker]

Ingen av oss har slått eller liknende, men vi grer håret deres daglig. Det er vondt det!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg har tatt sønnen min i armen flere ganger og har ikke noe dårlig samvittighet av det heller ! Kommer sikkert til å gjøre det igjen også .

 

Har også knipset på hånda noen ganger og ser ikke helt problemet med det heller ..

 

Jeg er helt i mot å slå ,klype ,ris ol og vi bruker ikke noen av det i vår barneoppdragelse .

 

Men, jeg har ingen problemer med og forstå at noen ganger kan det til og med renne over for de mest perfekte foreldre og barnet kan få seg et klaps på rompa eller en ørefik . Jeg tror ikke barn tar noe som helst skade av det . (Nå snakker jeg ikke om å bruke dette som ett middel/ledd i barneoppdragelsen ,men om det skjer 1-2 ganger igjenom oppveksten). Jeg fikk selv et par ørefiker av mamma når jeg vokste opp og skjønner mamma godt !

 

 

[Anonym bruker]

nå må dere slutte og sammenligne det å slå et barn som straff med og børste håret. det har ingenting med hverandre å gjøre!

[Anonym bruker]

Tror det var ment som en spøk...

[Anonym bruker]

Har aldri slått barnet mitt og kommer aldri til å gjøre det. Ble klapset til/slått selv ved flere anledninger når jeg var liten. Dette fordi mine foreldre mistet besinnelsen - kunne være noe som at jeg ikke var sulten og derfor ikke ville spise opp middagen min.

Far min løp etter meg opp trappa og tok tak i meg - skjønner ikke hvordan det skal være en unnskyldning i det hele tatt - "oops, jeg mistet besinnelsen". De blir aldri tilgitt.

 

Hvis min samboer noen gang slår barnet vårt så går jeg.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det ikke det samme. Hensikten er en annen, men smerten kan være minst like stor når man grer håret som om ma blir dratt litt i øret eller knipset over fingrene. Det er ikke noe nedverdigende for et barn å bli gredd selv om det gjør vondt. Det er noe de vet må til og som de aller fleste må gjennom. For hudre år siden tok nok også barna mindre skade av fysisk avstraffelse enn i dag. Den gangen viste de at det også var noe "nødvendig" og naturlig som skjedde med de fleste. Det var ikke skamfult eller tabubelakt som i dag.

 

Jeg er ikke tilhenger av å gjenninføre fysiske avstraffelsesmetoder i barneoppdragelsen, men jeg tror vi bør være oppmerksomme på at det er kulturbetinget hvor mye det skader barnet. I vår kultur legger vi opp til at brn skal skades mye av slik oppdragelse.

[Anonym bruker]

Jag har tagit min dotter i örat, inte speciellt hårt men mer för att markera. Tycker inte det är något allvarligt i det, har också tagt henne i armen för att få henne att höra efter.. Jaja ni tycker kanske jag är en hemsk mor..