ÆSJ....

[Linerlen og pipipen]

Det var jo ikke sånn her det skulle gå!

Begynte å blø litt på torsdag, mere på fredag, og lørdag ettermiddag var det meget tydelig at noe var alvorlig galt der inne. Mistet den lille spiren (10+2) iløpet av en natt med masse smerter og blødninger.

Så nå ligger jeg her da på den hersens sofaen og synes synd på meg sjøl. Jeg synes at veien fram til 10 uker var så lang, enda vi var heldige å bli gravide på første forsøk. Nå gruer jeg meg til å begynne på første trimester pånytt, jeg som nesten var i mål med de første 12 ukene! ÆSJ

[GravidStudent2011 - Aprillykke]

Trist å lese dere mistet

Lov å ligge på sofaen og syntes synd på seg selv, viktig å sørge og ta tid til seg selv etter noe sånt! Masse tanker som surrer, det var det hvertfall hos meg..

[selma07 og engel]

Huff så leit:( Vet hvordan du har det, mistet selv i ma i uke 11. Det er fem uker siden utskrapningen i går, embryoet hadde vært dødt i to uker uten at jeg hadde merket noe som helst:(

 

Ta godt vare på deg selv, og gi deg selv tid til å synes synd på deg selv!!

 

Vi er mange her som har opplevd det samme, og vi snakker mye sammen her inne! Så vi er her om du trenger oss:)

[Linerlen og pipipen]

Takk for støtten Det føles godt å få luftet ut litt frustrasjon. Mine nære og kjære er jo sympatiske og kommer med trøstende ord, det gjør godt, men jeg har allikevel behov for å lufte noen tanker her med de som uheldigvis har vært gjennom noe lignende.

I går hadde vi besøk av en kompis av mannen min som presterte å si alle de gale tingene på en gang. Hadde mest lyst til å bare gå og grine, men bet det i meg og lot som ingenting. Kjenner han ikke godt nok til å si at ordene var sårende.

I dag har jeg egentlig ikke hatt det så verst helt til for et par timer siden. Fikk plutselig skikkelig magekramper igjen, trodde jeg var ferdig med den biten av det iallefall! Men neida.. Går litt bedre nå da, etter et par smertestillende.

Jeg er oppi alt dette glad for at kroppen min har ryddet opp av seg selv. Det virker om mulig enda verre å høre at man har båret på et dødt barn, og at man må få hjelp til å få det ut. Det høres grusomt ut, og kan bare såvidt forestille meg smerten.

Jeg skulle ønske det fantes en pille som kunne stilne noe av smerten i hjertet også, om enn bare for en liten stund...

[selma07 og engel]

Den pillen heter tid... Jeg tenkte at jeg skulle ønske at noen kunne lagt meg i kunstig koma i en måned eller to... Nå 5 uker etter går ting mye bedre! Etterhvert fant jeg mye trøst i at det måtte vært noe galt med lilleskatten i magen min. Det tar litt tid før man kan trøste seg med det, men det kommer. Jeg tenkte også at jeg hadde fått vært mamma til lilleskatten i 11 uker, og fant en form for trøst i det også!Høres kanskje litt rart ut??

 

Så dumt at du har fått vondt igjen:( Håper det går fort over!!