spåjenter: Hvordan beskytter dere dere mot energier som dere ikke vil ta inn??

[Tante_Esel]

Sliter så veldig med energier til andre i upassende situasjoner... jeg kan kjenne når noen tenker på meg, hvem det er hvor de har vondt osv... og hvis jeg er på kino kan jeg plutselig få en sorg eller annen følelse over meg... kjører jeg forbi et sted kan jeg plutselig få inn smerter i hodet...eller plutselig så bare vet jeg at noen som er gravid kommer til å miste. eller ser for meg noen jeg kjenner som sitter og gråter på senga... Helt uten at jeg har bestemt meg for å føle dette selv...

 

så derfor spør jeg dere... er det bare meditering som hjelper?? sliter med å roe meg til å få meditert skikkelig... noen tips?? har dere det slik også??

 

kjenner at mine evner er blitt sterkere. men vet liksom ikke hva jeg skal gjøre med dem...

[**Bellasnella**]

Jeg sliter ikke med dette forløpig. blokkerer nok endel ubevisst enda.. men jeg kan få inn endel ting jeg ikke ønsker men da prøver jeg bare å riste følelsen av meg og tenke på noe annet!

 

ingen gode tips med andre ord!

[Tante_Esel]

jeg har lært meg med tiden at jeg kan si høyt eks"slutt å gi meg vondt i magen" eller slik... eller"jeg vet at .... tenker på meg" det pleier å hjelpe... men skulle så gjerne ha klart å beskyttet meg før det kom inn til min kropp liksom... så jeg kan slippe å få så mye energiblokkeringer... hvis du skjønner....

 

TRENGER TIPS DAMER!!

[en liten själ, med gutt i säte]

Meditering och kristaller..

[stratosen_er mamma_]

er ikke så flink på dette jeg heller enda...

men fikk et tips en dag om å "legge et teppe over meg selv" altså ikke et fysisk teppe men at man tenker at man legger et teppe over seg selv sånn at det man ikke vil skal komme igjennom kommer igjennom....d har funka til tider på meg..og innimellom har du hjulpet og spørre hva energiene vil meg...og når jeg har fått svar så slipper det....

for ikke lenge siden opplevde jeg at mormoren min ropte på meg hver gang jeg kjørte forbi kirkegården, jeg syntes d var ubehagelig...men en dag jeg sat hjemme og snakka med noen andre om følelsen så kom hun igjen og da spurte jeg hva hun ville...d eneste hun ville var at jeg skulle vite at hun var med meg nå i tiden frem mot fødsel og at hun skulle støtte meg (for d klarer ikke min mamma, hun er motsatt...psyker meg helller ned) og når jeg fikk svar på det så sluttet hun

men skjønner at d er vanskelig.....

d er nok forskjellige måter å gjøre d på, du må bare prøve å finne din måte:)