angst for at min venninde kommer i mål før meg :(

[Tante_Esel]

det skal være sagt at vi har prøvd i nærmere 3 år nå, og at jeg mangler en eggelder... men jeg blir faktisk kjeme sjalu når jeg snakker med venninda mi om prøving... ho har akkurat begynt å prøve, de har prød i 2-3mnd... men jeg går hver mnd å håper at de ikke ha klart det... hva er det for en venninde jeg er da? Ikke en god en tydeligvis... det er bare så innmari sårt dette her...

Jeg hater at jeg blir så sjalu og misunnelig på de meg mage og spedbarn... Har dere noen tips til hvordan jeg kan klare å legge bort denne frykten?

Venninden min snakker mer om barn enn hun noen gang har gjort nå, og hun føler sikker at endelig har vi det til felles også... men for meg er det bare et skikkelig mareritt....

Jeg vil ha barn først... jeg er klar, og det har jeg vært i mange år... tror jeg begynner å grine hvis hun forteller meg at de har blitt gravide ...

Hvorfor kan det ikke bare bli min tur da... livet er urettferdig asså!!!!

[shalin]

Jeg kan skjønne det at du ønsker du lykkes snart,men unner du virkelig venninna di å gå igjennom dette i lang tid da? det hadde ikke jeg unnet venninnene mine iallefall. Jeg skjønner at det er frustrerende at du ikke lykkes,jeg har selv prøvd i mange år,og har 4 ivf forsøk bak meg,så jeg vet hvordan det er å vente...

Prøv å ikke fokuser så mye på prøving og baby,jeg vet det nesten er umulig,men der det er vilje er det mulighet vettu:-) Gjør noe du liker å gjøre,skaff deg en hobby,eller begynn å les en serie med mange bøker,dessverre så må noen av oss igjennom flere forsøk,men en dag så lykkes vi vettu:-)

[Tante_Esel]

problemet er ikke at jeg ikke unner henne å lykkes, problemet er at jeg ikke unner meg selv enda en nedtur... '

 

og jeg vet at det er mange oppover og nedoverbakker i dette... men føles liksom ekstra tungt å se på alle som går og er lykkelige.. og det er ikke det at jeg ikke lever livet uten barn liksom.. det er bare ønsket som er så sterkt, og det skjønner du sikkert.

 

årene går, og det føles som om vi aldri vil lykkes liksom.. det vet du vel alt om selv...

 

så det er ikke det at jeg ikke trives i livet mitt nå... jeg bare vet at jeg kunne trivdes enda bedre om jeg var gravid.... og ting føles tungt til tider.

 

Nå hadde jeg endelig klart å legge baby litt på hylla, så forteller hun meg at de har begynt å prøve... og da begynner jo tankekarusellen... jeg føler meg faktisk litt sjalu på henne fordi hun nå føler denne "spenninga" som jeg selv hadde da vi startet prøvingen...

[shalin]

Ja det er opp og nedturer i disse periodene,og lett å glemme det man har i livet som er bra,man blir litt blind og bare tenker på den babyen man IKKE har eller får. Du kan jo si det til ho at du vil legge dette litt på hyllen en periode?

Har dere prøvd lenge? og har du hatt mange forsøk?

Jeg hadde skikkelig trua på forrige forsøk,og fikk nedtur da mensen kom den gangen,jeg hadde jo bestemt meg for en positiv test for fa.. !!!!

 

Går det ikke på neste forsøk tar jeg en ferie fra prøvinga,det tror jeg er godt for både sjel og sinn,og ikke minst for forholdet,man blir jo veldig opptatt av dette naturlig nok,og glemmer det andre rundt oss.

 

[Tante_Esel]

ja det er liksom det jeg føler er litt av problemet... hun kan ikke skjønne at jeg vil legge det litt påp hylla... har prøvd å hinte det til henne... men skjønner nå at jeg må nok si det rett ut til henne at det blir for mye babyprat for meg...

hun vil jo bare ha noen å prate med det om, soden hun har angst for at hun ikke blir gravid... hvilket jeg har en sterk følelse på at hun strax er....

 

vi har jo "bare" prøvd i 3år, men greia er jo at det alltid har vært i planene mine... så når mannen endelig var klar, så ville jeg jo at det skulle skje med en gang... men i mellomtiden har jeg blitt tante... og flere venner er i gang med nr 2... så her er det ikke alltid så lett å få baby på avstand kkan man si....

 

vi har hatt et ferskforøk i januar... og jeg trodde jo at det ikke var noe problem, og at det skulle klaffe da... men det gjorde det ikke.... så bestemte vi oss for frysforsøk i mars. men det ble avbrutt pga egget døde... så nå får vi ikke nyett forsøk før august... noe jeg faktisk synes var litt deilig for da slapp jeg å fokusere på dette så veldig....

 

men så var det denne venninda mi da..... hun presterte faktisk å si at hun endelig forstod hvordan jeg har det... siden hun hadde fått en negativ graviditetstest... stakar jeg synes litt synd på henne, for hun er litt naiv... men jeg er utrolig glad i henne... bare føles litt vanskelig innimellom....

[Tante_Esel]

hva med deg da<??

[shalin]

Jeg har hatt 2 ferskforsøk og 2 fryseforsøk,neste blir fryseforsøk i naturlig syklus,er litt skeptisk til det,men jeg slipper jo hormoner-det er jo ok det og,jeg får jo bare prøve det som kan prøves:-) Jeg har 5 egg på frys,så noen av de må vel overleve opptiningen,jeg håper iallefall veldig på det. Jeg kjenner og at det hadde gjort seg med en positiv test nå,er lei av de negative.

[Tante_Esel]

ja... det skal ikke være lett dette her...

 

har en sånn dritt dag! Takk for at du svarte meg snupp!

 

Jeg unner seff alle som ønsker et barn et barn!

[shalin]

Bare hyggelig,vi som er her inne vet jo hvor vanskelig det kan være til tider i denne frustrerende perioden.

Ja drittdager har vi jo alle,så da er det godt å få det ut;-)

Når skal du igang igjen da?

 

[Hedda39]

Jeg melder meg inn i drittdag klubben:(

 

 

Jeg ønsker meg stoooooooooor mage NÅ, med en levende liten baby inne i:):)

 

 

 

 

[shalin]

Ja jeg og:-)))) Vi kan jo bestemme oss for at det skal vi ha i 2012,en deilig baby!

[Hedda39]

Jeg kan nesten ikke tro at jeg skal få oppleve det en gang. Det virker håpløst.....

 

Men 2012 babyen vår skal vi få.

[Lise259]

Skjønner absolutt åssen du har det. Jeg har heldigvis kommet så langt at jeg syntes det er morro å snakke med mine gravide venninner om dette og leke med ungene dems, men det har tatt tid. Har også mistet noen pga at de ikke har forstått følelsene mine. Vi har prøvd i 3 år nå, og jeg orker ikke lenger gå rundt å være lei meg lenger og unngå unger. Men som sagt det tar tid, men det blir også så mye bedre 

[Tante_Esel]

ønsker meg en vakker lita baby!!!

er litt "godt" aa høre at det er flere som har det hardt innimellom... man slipper aa føle seg saa ensom...

 

2012baby bør det bli...

[Tante_Esel]

jeg unngaar ikke barn da... jeg er omringet av dem hele tiden!! jeg jobber i barnehage.. og elsker unger...

 

sjalusifølelsen tar litt overhaand innimellom... og jeg er paa en maate glad for at jeg kjenner sjalusien, for da har jeg ihvertfall ikke undertrykt følelsene mine... men jeg vet jeg har nok aa jobbe med paa det psykiske planet...

[Lise259]

De to første årene vi prøvde, unngikk jeg barn det jeg kunne. Hadde så stor sorg hver gang, at jeg ikke takla det. Men er heldigvis bra nå 

[Tante_Esel]

det er bra

blir liksom vanskeli aa unngaa naar man jobber med barn de gir jo saa mye av seg selv uansett om man ikke er mamman demmes da...

 

har du mange forsøk bak deg eller lise

[TanteTroll]

Hei Adine_mirakel ønskes!

 

Jeg tror det er ganske så normalt for oss slitere å bli misunnelige og sjalu på andre gravide. Selv om jeg ikke ønsker at noen skal måtte slite sånn som vi gjør, og unner venninner veldig å bli gravide, så blir det alltid veldig sårt når jeg får høre om graviditeter. For jeg vil også, og jeg synes det er urettferdig at ikke vi får til sånn som de gjør. Det er mange ganger jeg har smilt og gratulert, for så og gråte når jeg kommer hjem. Nettopp fordi det føles så urettferdig at ikke jeg blir gravid sånn som de har blitt.

Venninna din som nå "skjønner hvordan du har det" mener det nok bare godt:-) Men jeg tror og mener at dette må man ha gått igjennom selv for å skjønne hvor tøft det virkelig er, både fysisk og psykisk.

Det er mange skuffelser på ivf-veien, og for meg dukket det opp flere skuffelser og nedturer enn jeg trodde på forhånd. Det er mye som skal klaffe bare før vi kommer til innsett, og alt det var jeg nok ikke helt forberedt på:-)

Jeg ble gravid i september, men mistet mellom uke 5 og 6. Synes det er litt surt og tenke på at jeg nå skulle hatt 14 dager igjen til termin. Tenker på det selv om jeg mistet veldig tidlig.

 

Jeg velger å tro at den aller søteste babyen blir unnfanget i 2011:-)

 

Klem

[SuperKlar86Gravid]

Ser at det er flere navn her jeg kjenner i gjen ja, noen som har vært her en stund gitt.....

 

Jeg forstår deg VELDIG godt Adine. Fra vi kastet p-pillen i 2007- , ble gravide, mistet, prøvde, prøvde, prøvde, så utredning, så prøverør, 1 mislykket ferskforsøk, et til mislykket ferskforsøk og da nå i mars et negativt frys - har nesten alle venninnene mine fått barn. Ingen av dem hadde startet å prøve en gang da vi startet...Og det føltest en periode som om jeg ikke orket å snakke med dem mer.... Det var bare utrolig hvor urettferdig jeg syns det hele var.

 

Heldigvis har jeg forsonet meg med det nå, men jeg innrømmer at for hver nyhet som kommer, må jeg ta litt ekstra i for å vise skikkelig glede.

 

Jeg har "heldigivis" ( dere forstår at jeg ikke mener heldig da men...) 2 venninner som også går gjennom prøverør. Det hjelper å prate med dem. Vi forstår hverandre Hun ene venninna mi har dessuten prøvd mye lenger enn meg..

 

Jeg synes prøvinga går greit faktisk, men hater de 14 dagene man går å venter. Det er uten tvil det aller værste. Men kanskje også frykten for at det aldri vil gå ... Jeg har sy lyst på et barn som er vårt biologiske. Så jeg har bestemt meg for at det skal gå.

 

Nytt fryseforsøk nå i mai. På en måte har jeg litt mindre tro på frys enn ferskt, men det er det vell ingen grunn til. Vi setter inn 2, har gjort det 2. og 3. gang også.

 

Lykke til Adine, og alle dere andre som har prøvd lenge. Helt utrolig mange som lykkes etter lang lang tid.

 

 

[Lise259]

Jeg har totalt 5 forsøk tidligere, 2 ferske og 3 fryste. Har mitt siste fersk forsøk nå, skal sette inn 2 ferske egg i morra, så gleder meg villt. Men sykehuset skal ringe i dag først, så nå håper jeg bare at noen av de 8 eggene våre ble befrukta.

[Mamman til Loffen ♥]

Kjære Adine. Jeg vil bare si at jeg forstår deg så utrolig godt og kjenner igjen følelsene du beskriver. For min del har alt som har med graviditet og babyer å gjøre de siste årene vekket følelser i meg som jeg helst skulle sluppet å ha. Men vi føler det vi føler, og jeg tror vi skal være romslige med oss selv i forhold til dette. Det å være ufrivillig barnløs er en vanskelig situasjon å være i, og en situasjon man gjerne må innfinne seg med samtidig som venner og kjente rundt oss blir gravide og får sine elskede små til verden.

 

Jeg sier ikke at vi er hjelpeløse i forhold til egne følelser - det er klart vi skal prøve å glede oss på vegne av venner som opplever den store lykken å bli foreldre. Men det du opplever nå - venner som bestemmer seg for å prøve - har gitt meg den samme reaksjonen som du beskriver. Jeg har følt sterkt på tanken om at jeg vil bli gravid først, selv om jeg hverken vil eller tror at noen skal vente på oss. Helst skulle jeg ønske at alle i hele verden kunne vente med å bli gravid til jeg var ferdig med denne uutholdelige ventingen! ;o) Mange ganger har jeg opplevd at venner kommer kort tid etter prøvestart og gledesstrålende annonserer sine lykkelige omstendigheter. Og hver gang gjør det vondt, selv om jeg helst skulle ønske jeg klarte å bare føle glede på deres vegne.

 

Dessuten må jeg få si at jeg fordrar ikke ordet misunnelig. Ordet misunnelig betyr jo at vi ikke unner andre det vi gjerne skulle fått oppleve selv, noe jeg synes blir helt feil. Det er som du sier Adine - vi unner ingen andre å gå gjennom det vi må gjennom, men vi skulle så gjerne hatt det litt lettere selv. Og det er vondt når alle de som har det lettere enn oss på akkurat det området går "forbi oss i køen". Jeg synes ikke vi skal ha dårlig samvittighet for å synes det er sårt og vondt. Vi trenger ikke plage oss selv med det i tillegg til alt annet som er vanskelig.

 

Og du - jeg er snart syv mndr på vei med et lite frysemirakel etter en lang og tung vei og snart fem år i ventemodus. Jeg vet hvor tøft det kan være underveis, men heldigvis går det til slutt bra for de aller fleste.

 

Lykke til og alt godt!

[Tante_Esel]

tusen takk for utrolig gode ord damer! Jeg setter stor pris på responsen, og det var utrolig deilig å lette litt på sjela

 

alt føles bedre igjen i dag! Noen dager er det tungt, og det må man nok bare finne seg i. men da er det godt å kunne ha noen å lette på trykket til!!

[SassyMom]

For noen flotte innlegg. Helt blank i øynene jeg nå og så takknemlig for at det fins andre der ute som vet hvor tøft dette er! Takk til dere!! Og å lese de her innleggene med alle hormonene som raser rundt...snuuuufs!!

Heia baby 2012!

[Tante_Esel]

HERRE! HUN ER GRAVID!

hun fant det ut i dag! Jeg tror jeg DØR!

[TanteTroll]

Hm...

 

Prøv og vær glad på hennes vegne. Men det er også lov og være trist fordi du ikke er gravid. Skjønner godt at det oppleves sårt - har vært der selv mange ganger.

 

Men du dør ikke av dette altså;-)

 

Trøsteklem