Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har hele tiden følt at noe ikke stemte med ammingen. Hadde sykt såre bryster, men tenkte at det var jo vanlig i følge mine venninner. Men såå vondt da? Tenkte jeg. Det gikk seg sån halveis til, og det ble slik at jeg holdt det ut med tanke på smertene. Menjeg syntes ikke han lille så ut til å legge så på seg, og han sov mye. Måtte vekke han på natten for å gi mat. Gik på helsestasjonen når han var 10 dager og han hade da gått ned i vekt enda mer enn fra siste vekt fra sykehuset, gikk på ny vektkontroll på helsestasjonen 2 dager etterpå og han hadde gått enda mere ned, enda jeg hadde ammet hver 2 time og pumpet meg etterpå de fleste gangene. Fikk beskjed om å fortsette slik, så ville det nok rette på seg. Han gråt jo ikke mye, og var en rolig gutt. Jeg so meg (heldigvis) ikke til ro med dette. Han hadde jo ikke bæsjet på 3 dager heller, og gulsotten var borte og han burde vært mere våke og lagt på seg. Ringte sykhusets ammepoliklinikk og fikk time dagen etterpå. Denne kvelden gav jeg han en flaske nan i ren fortvilelse over at han ikke la på seg, 2 uker gammel! Dagen etterpå kom vi på timen på sykehuset og legen ble tilkallt. Vi ble lagt rett inn på nyfødt intensiv avdelingen. Han hadde da gått enda mer ned i vekt siden dagen i forveien, og når var det 4 dager siden han hadde bæsjet.Jeg var også totalt utslitt etter puppe.luftingen og bekymringene. etter at halve sykehuset hadde prøvd forskjellige måter å få han til å die effektivt på fant en sykepleier til slutt ut av hva som gjorde at han ikke fikk det til. Han krøllet tungen sin bakover, og melket derfor ikke ut melken efektivt. Dette var også grunnen til den ekstreme såreheten på brystene. Amme skjold rettet heller ikke opp på det, han bare kavet og kavet, skjoldet fallt av etc. bare styr. Han fikk det første døgnet masse nan og jeg pumpet meg hver 2 time på den elektriske dobbeltpumpen. Sov imellom. De fantastiske sykepleierne på posten tok seg av den lille. Første døgnet la han på seg 200 gr!!:) neste døgn 50 gr. Så ble vi skrevet ut, snart oppe i fødselsvekt nå, tenker vi når den i løpet av 2-3 dager:) Nå pumper jeg og gir det jeg har av mm, resten får han i form av nan. Fungere veldig fint for oss to, tenker 30-40% er mm av det han får. De sa på sykehuset at de ofte så slike type babyer som min gutt, Tålmodige og stille og finner seg i å være sultne uten å gråte, de bare legger seg til for å sove. Stakkars lille sier jeg bare. Derfor tar det visst nok litt lengre tid med slike babyer å finne ut av at de faktisk ikke får i seg nok næring. Nå har han iallefall fått matvett igjen, men jeg må enda vekke han på natten og gi han mat. Godt var det at jeg pumpet meg den stunden jeg gjorde, for det var nok nesten bare det han fikk i seg, pluss at det er nok hele grunnen til at jeg har noe mm å gi i det hele tatt, for han har iallefall ikke stått for utmelking av brystene. Nå går vi endelig bedre tider i møte, godt å kjenne at det er deilig å se fremover igjen:)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Mamma always knows best, så uendelig godt at du fant ut av dette :) Håper det går veien for dere nå!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...