Aldri mer!

[Gidder ikke!]

Jeg er 32 uker på vei og er virkelig ikke skapt for å være gravid. Så vondt hele j.... tiden, så lei, så hormonell og sliten. Rastløs fordi jeg blir så lei av å ikke orke noe særlig, trist og ensom av samme grunn:-(

Blir så frustrert og sliten av å ha så mye smerter.

 

Vet at jeg må slite med bekkenet når babyen er ute også, sist tok det flere år. Angrer nesten på at jeg valgte å bli gravid igjen, hadde endelig begynt å fungere. Og her sitter jeg nå og føler meg helt fanget i min egen kropp.

Ååååååå. Jeg vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, trengte bare å tømme meg litt tror jeg.

 

Redd for å bli deprimert av dette her jeg:(

 

[*julybirth*]

sjønner godt hva du mener

men er jo en fantastisk ting vi får som belønning for "strevet " da

prøve å se det positive i det, det gjør iallefall jeg, begynner å glede meg nå, til å bli ferdig, vil ha kroppen tilbake... var gravid og mistet 3 ganger på litt over 1 år og, så ikke å gledes-struttende denne gangen., startet med 3 mnd m migrene og spenningshodepine, som så gikk over og fikk så bekkenløsning... har nå vanlige småplager i tillegg...

 

men vet at jeg kommer til å være evig takknemlig alikevel etterhvert om alt går bra,

 

lykke til til deg !!!! vet det er tøft, godt å kunne lufte litt her å !

klem

[Gidder ikke!]

Huff, man har jo egentlig så mye å sette pris på!

Lett å glemme når man blir litt for negativ i tankegangen.

 

Jeg ble gravid nesten med en gang, har aldri mistet, skal få ei lita jente denne gangen og får da en av hver,

gleder meg jo egentlig helt vilt til å få babyen, gi gutten min et søsken, gjøre familien komplett.

 

det er på kvelden, når jeg er mest sliten at alt blir tungt og vanskelig å takle. Nå er humøret og motivasjonen bedre, heldigvis:)

 

Takk for klemmen, lykke til til deg også!

 

[kokosyklus]

Jeg merker det godt på kveldene. De er så mye tyngre enn resten av dagen, så jeg har bare begynt å gå å legge meg med en gang jeg merker at det begynner å stramme seg til. Det hjelper. Så ligger vi/jeg der og leser osv til jeg skal sove. Føler meg som DEN rugekassa, men jeg orker ikke presse meg gjennom ubehag når jeg endelig har funnet noe som får meg til å slappe av. Å ligge på sofaen gjør bare vondt og er slitsomt.