SA/MA og forholdet

[Gullis :)]

Jeg har fikk konstatert en MA igår uke 8+2 og hadde en SA i uke 6 i desember. Hvordan har dere opplevd at slike ting har påvirket forholdet? Både prøvingen og når det da går galt. Her opplever jeg det som at det tærer ganske godt på forholdet!!! Vi sørger og håndterer det forskjellig, hormoner som raser i alle bauer og kanter og bekymringer og masse følelser på en gang er ikke lett å samkjøre. Hvordan har dere opplevd det?

[cpubim]

Vi hadde vært sammen i 4 år før vi begynte å prøve på barn. De 3 neste årene med habituell taklet vi ganske godt, selv om mannen min ikke viste mange følelser. Etter 2 barn, opplevde jeg en MA vinteren 2009/2010, og mannen var god støtte for meg.

 

Det som har vært mer problematisk er nok at etter mange år med prøving, ble sex mer til en pliktoppgave. Så jeg har merket godt at jeg har fin sexlyst når jeg er gravid, og ellers null sexlyst. Og det er kjedelig.

[Gullis :)]

Kjenner meg igjen i det med sex selvom vi ikke har prøvd så lenge, faktisk bare 6 mnd, og i den perioden har vi hatt en SA og en MA. Det med å ikke vise så mange følelser synes jeg er litt vanskelig , samtidig som jeg tror menn ofte har et behov for å fikse ting og det er jo ikke så lett i en slik sammenheng, i blant trenger i hvert fall jeg bare å sørge og komme meg gjennom en slags prosess før jeg klar for å gå videre. Men jeg blir så utrolig hormonell både av pms og ikke minst, gravide hormoner. Så egentlig er det bare jeg som er litt kokko

[Håpet ble virkelighet!]

Man finner ut ting om forholdet man ellers ville sluppet å forholde seg til det er helt sikkert. For vår del har det blitt en styrke, godt å se at mannen min er der for meg når ting er tøft, og gjør alt for å hjelpe. At vi sørger og reagerer forskjellig er nok en vanlig sak, tror på å gi hverandre rom og forståelse når ting "kræsjer", selv om det ikke alltid er enkelt!

 

Sex fikk en annen betydning i prøveperiodene ja, men vi klarte for det meste å ha et humoristisk blikk på det og da gikk det seg til. Må si at mannen har vært tålmodig da.

 

Stå på videre, prisen i enden av reisen er verdt alt det vonde, selv når alt virker håpløst og vondt. De aller fleste, 9 av 10 har jeg lest som kan bli gravide, får barn tilslutt, det har vært mitt halmstrå på veien - nå er jeg i mål!

 

Varme tanker