~ Kali ~ Skrevet 6. mai 2011 #1 Skrevet 6. mai 2011 .. å tenke på i tillegg til barn fra før og ny baby på vei? Vi har to katter og en valp, og eg føler at hunden kommer til å bli den som lider når babyen kommer. Har jo såklart valgt en krevende blanding, for eg skulle jo ikke ha baby før om noen år og trengte noe å fylle tiden med så feil kan man jo ta
lille frø, mor til to Skrevet 6. mai 2011 #2 Skrevet 6. mai 2011 Jeg har en katt på fem år og en Dalmatiner hannhund på ni år. Synes det er alt for krevende med hund og småbarn for å være ærlig. Akkurat når hun har sovnet så kan hunden bjeffe så hun vokner osv. Tidligere brukte jeg masse tid på hund, i dag er får han et minimum av oppmerksomhet. Men han er ni år gammel og orker ikke like mye som før. Men pia mi elsker hunden og de har veldig godt av hverandre ser jeg.
~ Kali ~ Skrevet 6. mai 2011 Forfatter #3 Skrevet 6. mai 2011 Kattene våre er 4 år, og 9 mnd. Disse har det nå fint uansett, da dagene deres består av utetid, mat og soving og innimellom så kommer de opp i sofaen og forlanger sin daglige dose med kos men merker at hunden ikke får det han trenger, han er 6 mnd og trenger mye trim og trening. Er en krevende blanding av schæfer, labrador og rottweiler. Så vi vurderer desverre omplassering selv om eg har lite lyst, da vi er veldig glad i hund alle sammen
septemberpiken Skrevet 6. mai 2011 #4 Skrevet 6. mai 2011 Her er det ett barn og to katter i hus allerede... ene katta er allerede misfornøyd med mengden oppmerksomhet hun får (hun ville nok helst vært babyen i huset selv), men det er ikke så mye å gjøre med det. Forhåpentligvis finner hun seg i mer aktivisering fra jenta vi har fra før når hun blir litt større, så hun ikke blir like masete mot oss... for jeg kan tenke meg det blir hakket mer irriterende med to barn i hus. Jaja, det ordner seg nok!
LilleBøllefrø Skrevet 6. mai 2011 #5 Skrevet 6. mai 2011 Jeg har en blandingsvalp på 7 mnd.Om jeg viste jeg skulle bli gravid så fort hadde vi aldri kjøpt den. Han er ganske krevende og det er jeg som har hovedansvaret føles det som. Har møtt veggen nå og håper svigers tar han imot med åpne armer. Idag klarte jeg så vidt å bøye meg ned for å ta opp bæsjen hans:(
~ Kali ~ Skrevet 7. mai 2011 Forfatter #6 Skrevet 7. mai 2011 Pancha Føler akkurat det samme. Valpen vår er blandingsvalp på 6 mnd, og er veldig krevende. Hadde aldri skaffet meg hund eg heller hvis eg hadde visst at eg kom til å bli gravid så fort. Er eg som har hovedansvaret her også, og det er dager der eg rett og slett ikke får gitt han det han trenger og fortjener igår satt eg med tårer i augene for eg hadde så dårlig samvittighet:( så det blir omplassering her
Light of my life Skrevet 7. mai 2011 #7 Skrevet 7. mai 2011 Ofte går ikke ting som planlagt - sånn er livet! Høres ut som omplassering er det beste alternativet. Eier man hund er man ansvarlig for at den har det bra og ikke bare ligger å sturer i et hjørne. Selv har jeg to hunder og er gravid for første gang, men heldigvis har jeg en mann som tar seg av de veldig bra så vi satser på at det går fint når lillefrøken kommer.
Tia79 - ♥prinsesse♥ 23.07.11 Skrevet 7. mai 2011 #8 Skrevet 7. mai 2011 Er helt enig med deg. Vi har en hund og tre katter, og venter vårt første barn. Det jeg tenker og ser for meg, er at når det gjelder kjæledyr ogoppmerksomhet er det litt som med eldre søsken. Når det kommer et nytt familiemedlem må en huske å gi oppmerksomhet til de som allerede er der. Dessuten er vi to, og om den ene er opptatt med babyen, så kan den andre bruke tid på spes. hunden. Jeg har termin på sommeren, og av erfaring er kattene for det meste ute da og kommer bare en snartur inn for litt mat og ørlite kos. Samboeren min jobber offshore og er hjemme fire uker om gangen, så vi får mye tid der begge er hjemme samtidig. I tillegg er begge to av den oppfatning av vi må ta konsekvensene av de valgene vi har gjort ang. å skaffe oss dyr, og da betyr det at vi må prioritere dem også.
TerminJulaften :) Skrevet 7. mai 2011 #9 Skrevet 7. mai 2011 Jeg har en sønn på 5år,en katt og to blandingshunder på 1 og 9år. I tillegg har jeg en liten spire i magen Jeg gleder meg faktisk til babyen kommer, slik at vi kan gå på trilletur med hundene. I dag går jeg tur på 3kvarter- halvannen time hver kveld (bortsett fra den siste uka, hvor jeg har ligget pal med kvalme ) og samboeren min pleier å ha dem med på joggetur i skogen et par ganger i uka. Synes det er helt topp å ha dem, slik at jeg kommer meg ut på trening, for jeg er ikke så motivert til det i hverdagen ellers. Og katta klarer seg selv. Henger rundt huset stort sett, leker med hundene og kommer inn litt innimellom for å ligge på fanget og få kos . Ser ikke for meg at det vil bli mindre tid til det selv om det kommer er baby i hus. Eneste jeg ser for meg, er at jeg kommer til å være engstelig for at katten skal legge seg i vogn eller sengen til babyen. Men når sønnen min var baby, lå alltid katten i kurven under vogna, og hunden ved siden av, og passet på når han sov. Herlig
~ Kali ~ Skrevet 7. mai 2011 Forfatter #10 Skrevet 7. mai 2011 Å, så herlig at både katt og hund passet på baby Kattene er eg ikke engestelig for, de klarer seg selv og liker best å være fred mesteparten av dagen Eg vil jo aller helst ha hund, da det er det eneste som motiverer meg til å komme meg ut på tur i hverdagen, er glad i å trene lydighet og det hadde jo vært koselig å gå tur med hund og baby men tror faktisk at hunden får det bedre hos noen andre. Han er allerede blitt ganske sterk i en alder av 6 mnd og drar konstant i båndet, noe som gjør at samboer ikke klarer å gå tur med han pga problem med skuldrene Eg har også begynt å få problem med ene skulderen etter å ha blitt dradd i alle retninger på tur, og eg får rett og slett ikke hunden til å gå skikkelig i bånd.
TerminJulaften :) Skrevet 7. mai 2011 #11 Skrevet 7. mai 2011 Da må det trenes! Jeg har to av fylkets mest lydige hunder, så sånn sett så gjør det hundeholdet til en fryd. Den eldste hunden har fulgt meg siden jeg var 19, og er ekstremt lydig. Den på 1år har jeg egentlig ikke trent i det hele tatt..den har blitt "lært opp" av den eldste hunden, og er Men jeg lover deg..Konsekvent og intensiv bånd-trening bærer frukter. Jeg brukte nok et par uker på å få yngste-hunden til å gå pent i bånd. Det er bare å bruke kort stram line.den rykker du i hver gang bikkja prøver å gå to skritt foran deg,mens du sier kommandoen "fot","plass" eller hva du bruker. Det er utrolig slitsomt å gå tur på den måten..både for deg og bikkja, så ta korte turer i starten. Og la den få litt "rom" for fri-line et par minutter halvveis inn i turen. Men jeg garanterer deg at hvis du gjør det slik et par uker.. og det er nok Max...så har du ei bikkje som går pent i bånd. Trodde ikke min yngste kom til å lære å gå i bånd jeg heller, men jammen... Hun går som en gudinne nå! Og det er så herlig når man får det til Og når bikkja kan gå pent ved siden av vogna, så kan dere KOSE dere på tur :) hva slags hund har du?
mamma til O og T <3 Skrevet 7. mai 2011 #12 Skrevet 7. mai 2011 Her i huset har vi 2 rottweilere, som allerede var her når førstemann ble født for 2 år siden:) Disse 2 har vært helt fantastiske familiehunder, og vi synes det har gått overraskende bra med dem i forhold til poden:) Får mange skremte blikk når vi forteller at vi har denne rasen, men mer herlige familiehunder skal du lete lenge etter!! I tillegg har vi hest på stallen, og også denne er barnevennlig:) Nei, et liv uten dyr kunne ikke vi tenkt oss:)
Miranha Skrevet 7. mai 2011 #13 Skrevet 7. mai 2011 Vel... vi har to puser, to hester, 25 sau av ymse størrelser og x-antall låvemus.. Sistnevnte passer seg selv;) Og en spire i magen.
~ Kali ~ Skrevet 7. mai 2011 Forfatter #14 Skrevet 7. mai 2011 Har trent og trent på båndtrening, men han vil rett og slett ikke gå ved foten. Har både brukt vanlig, kort bånd og rykket i båndet når han går fremfor meg, men det har hatt null effekt på han. Bruker kommandoen "på plass", da kommer han litt nærmere, venter noen sekunder før han løper framover igjen. Er utrolig slitsomt. Har også prøvd lokking med godbiter, men til og med dette var uinteressant, og denne gutten ELSKER godbiter. Bare han ser pakken så sitter han og gir labb liksom. Har prøvd å få han til å gå pent i bånd i et par mnd nå, og har ikke sett noe forbedring. Har også brukt flexibånd, sånn at han kan løpe litt uti veikanten og snuse og samtidig så kan eg korte inn båndet til passelig lengde. Men fortsatt NULL interesse for å gå ved foten. Har aldri vært borti en så motvillig hund. Har nå blitt så sliten av dette, at eg faktisk kvir meg til å gå tur med han. Det er en blanding av schæfer, labrador og rottweiler.
TerminJulaften :) Skrevet 8. mai 2011 #15 Skrevet 8. mai 2011 hm.... Høres ut som om du virkelig har prøvd, men med INTENS trening så sitter det til slutt. Garantert! Men det krever litt, så man er jo nødt til å ha overskudd og ork til å gjennomføre det. Ikke alltid like lett når man er gravid. Jeg er glad den store hunden min lærte opp den yngste, hvis ikke hadde den neppe vært like bra!Men bånd-trening måtte jeg nesten ta selv. Jeg har også en blanding av schæfer og labrador (den yngste) + litt border collie. Den største er golden retriever,flatcoated retriever og border collie.
~ Kali ~ Skrevet 8. mai 2011 Forfatter #16 Skrevet 8. mai 2011 Huff ja, har virkelig prøvd, og føler eg har møtt veggen. Har desverre ingen eldre hund som kan hjelpe til med opplæring. Søsteren min har 3 tisper i alderen 5-14 år, og INGEN av de liker han så får ikke mye hjelp av de. Han er heller ikke den mest populære hunden her, han klarer å irritere på seg de aller fleste. Men har merket det at når vi har blitt kontaktet av noen som har vært interessert i han, så trekker de seg fort når eg sier at han krever mye trening og mosjon. Men da ser eg hvertfall at de ikke er de rette, for det viktigste for meg er at han kommer til noen som vil gi han det han trenger.
littlemisstrouble Skrevet 8. mai 2011 #17 Skrevet 8. mai 2011 Ja her har vi 8 hester, sauer, katt og 3 hunder... Sliter med bekkenplager, så samboern har trødd til slik at dyra får sitt! Ikke alternativ og kvitte seg med dem, syns for mange fraskriver seg ansvaret vel fort... Klart det er mer jobb, men de gir jammen mye glede også!
prinsesse på vei<3 Skrevet 8. mai 2011 #18 Skrevet 8. mai 2011 Vi har en hund, rase border collie. Hun er 2 1/2 år og trenger mye aktivisering, men det elsker jeg. Selv om jeg har vært dårlig og kvalm i løpet av svangerskapet så finner jeg utrolig mye støtte i hunden min. Jeg synes det er kjempe godt at hun drar meg med på tur hver dag, kan jo ikke sitte i ro hele tiden uansett. Jeg synes også at veldig mange gir opp altfor lett når de har skaffet seg hund. Jeg var bare 19 år da jeg kjøpte hunden min, og selv om jeg har vokst opp med hund fikk jeg litt sjokk over hvor mye hun krevde. Men det ligger en liten seier i å klare det, og i dag er jeg stolt over å ikke ha sendt henne videre til omplassering. Hun var utrolig vilters og var vanskelig, men etter 2 1/2 års med jevnt jobbing med henne er hun blitt mye bedre. Trur nok at 6 mnders perioden er verst, og at man bør gi det litt mer tid. Hunden min lærte rett og slett ikke å gå i bånd før hun var passert 2 år. Nå er hun roligere og tar imot læring lettere. Tror også at barn har veldig godt av å vokse opp med dyr.
~ Kali ~ Skrevet 8. mai 2011 Forfatter #19 Skrevet 8. mai 2011 Eg mener faktisk bestemt at barn har godt av å vokse opp med dyr Eg har vokst opp med hund siden eg kom hjem fra sykehuset som baby han passet alltid på meg, og var min bestevenn! foreldrene mine har nå desverre "pensjonert" seg som hundeeiere, men søsteren min har nok hunder for hele familien, da hund har 3 stk brodern introduserte meg for katt, da disse var de eneste dyrene som passet han, lat som han er, så eg ble veldig forelsket i de også. Så nå har eg både katt og hund, og kunne ikke tenkt meg et liv uten. Har vært uten hund før, og det var bare trist syns eg. I tillegg til at de gir godt selskap og holder meg aktiv, finner eg mye trøst og trygghet i dyrene mine når sambo er på jobb. Er husredd, og å ha en hund med meg her, gjør meg mye tryggere, da han åpner kjeften bare noen går forbi huset har vært på canis.no og fått mange tips, så nå skal eg prøve klikker på tur. håper det hjelper, for armen min er sykt vond etter all draingen de siste mnd.
Bellamor79_høygravid Skrevet 9. mai 2011 #20 Skrevet 9. mai 2011 Her har jeg et hormontroll på 20 mnd (dogo canario blandet med rottweiler). Jeg har begynt å trene med at hun trekker et bildekk på turene. Da går hun roligere, blir fortere sliten og lystrer bedre. Men er veldig spent på om hun blir sjalu når jeg kommer hjem med baby i august. Har hørt jeg skal sette ned bagen /bilstolen på gulvet når man kommer hjem med nyfødt og la hunden hilse på nykommlingen. Noen med erfaring med dette?
~ Kali ~ Skrevet 9. mai 2011 Forfatter #21 Skrevet 9. mai 2011 Foreldrene mine gjorde det med meg når de kom hjem fra sykehuset. De hadde en chow chow hannhund, som passet på meg hele tiden etter eg kom hjem mamma har masse bilder der eg ligger i vogga og sover og hunden ligger ved siden av hunden ble også min bestevenn når eg ble større, og passet godt på meg gjennom hele barndommen Når eg fikk jentungen så hadde foreldrene mine en sheltie, eg bodde hos de den første tiden siden eg bare var 17 år, og da fikk hunden hilse på ho med en gang han likte egentlig ikke mindre barn, for nevøene mine jaget han en del når de var små, men han godtok jentungen, sikkert pga ho bare låg der men har bilder av han når han ligger ved siden av ho på gulvet og koser seg Så eg ville nok latt hunden hilse på den nye når dere kommer hjem, men hadde passet godt på i tilfelle den skulle bli sjalu. Noe eg håper den ikke blir! Er ingenting som er mer herlig enn å få høre av foreldrene dine når du vokser opp, at barnepasseren var en hund
Tre små troll :) Skrevet 10. mai 2011 #22 Skrevet 10. mai 2011 Jeg skjønner at du synes det kan virke litt overveldende å skulle ha både en valp og en baby, men det meste går fint med litt positiv innstilling. Vi fikk oss en liten Leonbergervalp samtidig som jeg ble gravid. Det var kjempe fint for da fikk vi 9 mnd på å trene valpen før babyen kom i hus. Det var kjempe koselig å ha en hund i huset igjen og jeg koste meg masse. Var en god del sykemeldt og da var det kjempe kos å ha hunden. Du blir dratt ut på tur enten du vil det eller ei, og du kan ikke ligge å sture. Jeg synes det er kjempe synd at folk omplasserer så fort, da hunder ofte vil savne eierene sine. Jeg skjønner det er strevsomt at hunden trekker. Jeg har en hund som veier 50 kg, så vet hva jeg snakker om. Men jeg var veldig konsekvent, og nå er det en drøm å gå på tur med hund og vogn. Men det virker som om du ikke har fått så gode råd ift hvordan du skal drive båndtrening. Du må IKKE rykke i bånden. Det vil i verste fall kunne gi hunden din nakkeskader, f.eks whiplash! Istedenfor skal du fokusere på at hunden ikke skal oppnå det den vil når den trekker i båndet, nemlig å komme seg fortere fremover. Hver gang hunden trekker i båndet stopper du bare helt opp. Ikke si noe, ikke napp eller rykk i båndet, bare stopp. Når hunden så har roet seg begynner du å gå rolig fremover igjen. Med en gang den trekker i båndet skal du igjen stoppe osv. Alternativt kan du snu og gå andre veien hver gang hunden trekker i båndet, men jeg foretrekker å bare stoppe opp. Det er litt tidkrevende, og turene tar litt tid, men tenk på at dette faktisk er med på å "slite ut" hunden din, så den sovner når du kommer hjem. Hunden må bruke hodet og tenke maksimalt for å skjønne hvordan den skal komme seg fremover, og da blir den sliten. Et annet tips er å trene dressur enten hjemme i stua, eller på plenen etc. Da trenger du ikke gå så langt heller. Hunder trenger stort sett mye mer mental stimulering enn vi tror, og ofte mer enn fysisk trening (iallefall en del raser). Hundene blir i tillegg mye mer slitne av mental trening enn av fysisk trening, fordi vi rett og slett ikke klarer å slite dem ut fysisk. Tren dressur eller spor, eller ha leker. Gjem godbiter som hunden skal finne, tren på triks etc etc. Det fins et utall av ting du kan gjøre som gjør hunden så sliten at den bare sovner. I tillegg får du en mye gladere og roligere hund. Jeg vil også si at det er veldig koselig å ha hund i huset sammen med barn. Ja, det tar en del ekstra tid, men du kan gjøre mange ting sammen med hunden og barna. Når babyen er så liten at den kan sove i vogn kan du fint gå kveldstur med hunden mens babyen sover i vogna. Og du kan fint ta med deg babyen på dressurtrening, det gjorde vi til babyen var ca 6 mnd. Var kjempe koselig! Og det er bra for både deg og babyen å komme seg ut på trilletur en gang om dagen. Jeg tror det er innstillingen som er det viktigste. Ikke tenk at dette ikke går, for da går det heller ikke. Og det er ingen grunn til å sitte å føle på den dårlige samvittigheten. Kos heller masse med hunden din... eller lek med den inne. De fleste hunder vil bare være så mye sammen med eieren sin som mulig. Lykke til!
~ Kali ~ Skrevet 10. mai 2011 Forfatter #23 Skrevet 10. mai 2011 Endelig nummer tre : Har vært på canis.no og fikk et råd der som eg prøvde ut igår, som funket kjempebra! Eg bruker nå en klikker når eg går tur, og hunden tok det kjempefort, og drog ikke i båndet. Trener kunn korte økter med klikker, resten av turen bruker eg stopp-metoden, som funker mye bedre etter eg har brukt klikkeren først. Hunden blir desverre ikke så veldig sliten etter turen, og blir gående og tråkke inne, ved mindre vi legger han i bånd eller bur. Trener litt smådressur i stuen, og han liker veldig godt at eg kaster leker til han sånn at han kan få hente de da sliter han seg som regel seg sjøl ut, og må ta seg noen pauser innimellom, men han klarer fortsatt ikke å ligge i ro på gulvet uten bånd eller bur, noe eg syns er veldig synd. Så det må eg nok jobbe mer med. Det viktigste for oss er at han slutter å trekke i båndet, siden han allerede veier rundt 25 kg, og fortsatt skal bli en del større. Omplassering ser hvertfall mørkt ut, da de som har tatt kontakt trekker seg når eg sier at han trenger en del mosjon og trening for å trives. Så er nok best om han blir hos meg, som faktisk vil trene lydighet. Nå håper eg bare at vi kan kjøpe oss hus i nærmeste fremtid, sånn at han får uteplass og boltre seg på, og med mindre gå- og kjøre trafikk utenfor. Vaktbikkjer er ikke det beste å ha sammen med små barn når det er så mye bråk utenfor. Han reagerer på alt !
Aina87 Skrevet 10. mai 2011 #24 Skrevet 10. mai 2011 Vi har ei jente på 3 år + en gutt i magen, i tillegg til to store hunder.. Vi har en Dogo Canario tispe + en hannhund som er blanding av rottweiler og schaefer.. det går veldig greit nå selv om jeg gruer meg til dogoen får løpetid.. da kan det sikkert bli hektisk her.. vår datter er verdens beste venner med hundene, spesielt schaeferen passer veldig godt på henne, og de får nattakos hver kveld..
~ Kali ~ Skrevet 11. mai 2011 Forfatter #25 Skrevet 11. mai 2011 såå kos her i huset er det ikke aktuelt med kos til bikkja, ikke pga oss, men fordi han ikke klarer å være i ro. med en gang vi nærmer oss så blir han helt i hundre og hopper og går rundt i ring osv. jentungen på 4 år syns det er veldig trist å ha en hund i hus som ho ikke får kosa med for ho er veldig glad i hund . så håper han roer seg snart!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå