Du er 25 år og har ingen barn eller utdanning. Hva ville du valgt å "starte" med først?

[Anonym bruker]

Prøve å få barn og ventet med utdanningen eller tatt utdanning og ventet med barn?

[Anonym bruker]

Med tanke på hvor mye mer energi jeg hadde som 25-åring, ville jeg fått barna først.

 

Nå har jeg gjort det omvendt da, tok utdanningen da jeg var 26-30 år, og fikk barn når jeg var 31 og 34. Arbeidslivet mitt har jo blitt veldig oppstykket pga 2 permisjoner (+ sykemeldinger i begge sv.skapene), og det synes jeg er enda en grunn til å få barna først.

[Anonym bruker]

Ville tatt utdanning først! Jeg har gjort det i omvendt rekkefølge. Fikk barn da jeg var 24, 26 og 28 år. Nå er jeg 29 år, har ingen utdanning, og har ikke overskudd til å begynne å studere nå med 3 små barn. Så det må vente. Skulle virkelig ønske jeg hadde gjort meg ferdig med utdanning først, da hadde jeg hatt bedre inntekt også. Går mye penger ut i bhg og div andre ting barna trenger..

[Anonym bruker]

Jeg har vært så opptatt av å få barn siden jeg var barn selv at jeg gjorde utdannelsen ferdig så fort det var mulig, så den problemstillingen har jeg aldri hatt. Sånn i utgangspunktet så har jeg jo valgt å ta utdannelsen først. Fordi jeg ofte er snusfornuftig og ikke setter ønsker/behov først når det gjelder så viktige ting som å få barn.

 

Hva jeg ville valgt å starte med først om jeg ikke hadde noen av delen når jeg var 25 år kommer ann på veldig mange omstendigheter. Hvorfor hadde jeg ikke startet på utdannelsen, hvilket forhold hadde jeg, hvilke ønsker hadde jeg, hvilken økonomi hadde jeg, hvor lenge har jeg hatt lyst på barn, hvor brennende er ønsket å få barn akkurat nå osv.

[Anonym bruker]

Utdanning. I en alder av 25 så er det ikke'no som haster biologisk sett.

 

Men jeg skal ikke snakke så høyt, jeg er 28 år og har tre barn. Og holder på med utdanning... hadde vært lettere for meg å være barnløs student.

[Anonym bruker]

Begynt med utdanning, helt klart! Så kan man evt. få første barn i løpet av studietiden hvis det tar noen år. Det er ikke noe problem

[Anonym bruker]

Jeg hadde mest lyst til å si utdanning først, men anonym 09:58 har noen gode poeng.

 

Jeg fikk barn midt i utdanningen jeg som 24, og det hadde sine positive og negative sider. Fordelen er at man tar utdanning mens man går gravid og får perm fra skolen i et år (litt ut i fra når man får barn). Når du begynner på skolen igjen er det litt friere enn når man er i jobbsituasjon når det gjelder barnehage, syke barn osv. (det er mye syke barn det første året i barnehage).

 

Men man har jo mindre inntekt, noe som igjen gir mindre handle frihet.Man burde ha en buffer når man skal utdanne seg og få barn sammen. Det kan være slitsomt å lese til eksamner når man har små barn og passe på. Osv.

 

Andre viktige faktorer som burde tenkes på er hvor mange du har rundt deg av familie og venner som kan stille opp hvis det trengs, hva slags økonomi man har, hva slags utdanning og hvor utdanningen er, er du aleinemor eller har du mann/samboer som kan støtte deg osv. Disse faktorene er avgjørende om det er bedre å ta utdanning med barn, eller om du burde få barn først eller utdanning først.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Du bør absolutt starte med utdanningen først!

 

Du trenger jo ikke gjøre den helt ferdig før du begynner å produsere barn. Men det er nok lettere å få barn mens du studerer enn å begynne å studere når du står midt oppi "barnestria".

 

Dessuten må du jo forsørge barna økonomisk, og det målet er lettere innen rekkevidde hvis du tar utdannelsen først.

[Anonym bruker]

Utdanning først, helt uten tvil!!!!! Da kan du være ferdig utdannet i 28-30-årsalderen og har ennå god tid til å få barn.

[Sånn kan det gå]

Jeg ville gjort begge deler samtidig faktisk. Super å få barn under studier.

[Anonym bruker]

Jeg hadde definitivt valgt barn først. Det fins gode ordninger for studenter med barn. Både jeg og mannen min er masterstudenter, har gått gjennom hele studietiden med barn og trives veldig godt som studentforeldre. Sjekk opp hvilke muligheter som fins der du vil studere. Lykke til med valget, uansett hva du velger!

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt utdanning først.

[Anonym bruker]

Biologisk sett er det absolutt en fordel å få barn nå. Om du tar utdanning først kan du jo bli så gammel som 30 før du får førstemann, og det er sent å starte med barn synes jeg. Vi fikk første da jeg var 21, hadde så 3 år på høyskole, fikk en til da jeg var 24 og akkurat ferdig med bachelor, og holder nå på med masterstudier. Vi planlegger en til i løpet av 1-2 år. Jeg er 26.

[Anonym bruker]

Utdanning og barn samtidig:)

[Anonym bruker]

enig med 10.39!

[Tante Blås Squaw]

Det spørs jo hva slags utdanning du skal ta )

 

Skulle jeg valgt en lengre utdanning, ville jeg satset på å få barn mens jeg utdannet meg.

[Anonym bruker]

Barn først!! Skjønner ikke at det skal være så viktig å ha utdanningen i boks for alle. Det er fullt mulig å studere under graviditet og barseltiden.

[Anonym bruker]

Det kommer ann på hvor lenge du skal studere.

 

Jeg ville nok valgt en mellomting. Hvis studien varer i 3 år f.eks så ville jeg studert i 1 år først og deretter startet prøving med barn samtidig som studering. Å få barn i studietiden er veldig tilrettelagt og da slipper du å vente flere år på det ene eller det andre.

 

Hvis du studerer først kan det samme som med venninna mi skje: Hun tok utdanning og reiste en del og begynte å prøve å få barn i en alder av 32 år. Det viste seg at hun hadde PCOS som gjorde det vanskelig å få barn. Nå har det gått 6 år (hun er snart 38) og de har enda ikke barn selv om de har prøvd det meste. Tiden begynner å gå fra dem. Det hadde vært lettere å styre hormonene (PCOS-en) hvis hun hadde vært yngre og da ville hun hatt flere år på å klare det.

 

Hvis du velger barn først kan det skje som med meg: Jeg valgte barn først og ville studere etterhvert. Vi har 2 barn hvor det siste barnet har spesielle behov. Det krever enormt med ressurser å ha et barn med spesielle behov og jeg har redusert stillingen min fra 100% til 50% for at familien min skal klare å komme oss gjennom hverdagen. Vi har hverken råd eller overskudd til at jeg skal studere. Mest sannsynlig vil vi aldri få det for barnet vårt vil kreve veldig mye av oss helt frem til hun flytter i bofelleskap for funksjonshemmede når hun blir voksen. Jeg får aldri gjennomføre drømmen om å studere det jeg alltid har hatt lyst på, livet snur fort.

 

Man vet aldri hva som kan skje, tenk deg godt om og velg det du mener er viktigs først :-)

[Anonym bruker]

Hvordan kan man bli 25 og ikke ha verken barn eller utdanning? Da er det ikke mye futt i en.

 

Satser på utdanning først, den er vanskelig nok fra før, får man barn først og så skulle få seg utdanning etterpå hører det veldig mye mer til.

[Anonym bruker]

Jeg er 25, har to barn på 2 og 4.

Har ingen utdanning, men det skal jeg begynne på etterhvert. Det haster ikke, jeg har jobb, jeg klarer meg, er nå midt i seprasjonsfase, men vil likevel klare meg alene med to barn og bli boende i huset jeg leier.

 

Det er et spørsmål om økonomisk sans og viljen til å kunne leve litt trangt over tid.

[Anonym bruker]

Det komme jo helt ann på din livssituasjon helhetelig.

Jeg er selv student nå og har en 6-åring(er selv 25 nå). Barnet var ikke planlagt, men jeg ser at ting hadde vært mye lettere om jeg hadde tatt utdanning først.

Når jeg var i full jobb var det lettere i den forstand at jeg gjorde jobben min, kom hjem og hadde fri

Nå under studiene har jeg egentlig "aldri" fri. Forelesninger hele dagen(ca 4 dager i uken). Mange innleveringer og eksamener som en ikke kan skylle bort pga sykdom f.eks. Er man i jobb er det egenmelding som gjelder, men når en studerer kreves det at du gjør jobben uansett hvor syke du eller barna er.

 

Nå aner jeg ikke hva slags studie du skal velge, men på mitt studie så er vi 50% av studietiden ute i praksis. Vi har vanlige arbeidsdager samtidig som vi har mye skriftelig innleveringer. Så dagene blir lange.

 

Hadde jeg hatt valget så hadde JEG ikke planlagt å få barn før studiene. Men nå kommer det helt ann på hvem du er som person. Jeg er ikke wonderwoman som kan takle masse barn, jobb, utdanning og være lykkelig på samme tid. Jeg er ikke bygd på den måten. Det er mange som klarer dette men jeg er ikke en av de for å si det sånn.

 

Vi skal ikke ha nr 2 før jeg er ferdig med studiene og ute i jobb. Den tiden jeg har til overs går til å følge opp barnet mitt. Flere unger oppi dette hadde jeg ikke taklet på en god måte.

 

Lykke til uansett hva du velger husk at du kjenner deg selv best! Selv om andre takler dette kjempefint så er det ikke sikkert du gjør det. Eller selv om andre takler dette dårlig, så betyr det ikke at du gjør det.

[Anonym bruker]

Begynn på utdanningen, så kan du heller ta det som det kommer. Dersom du begynner på utdanningen din nå til høsten, så kan du jo prøve å bli gravid i september/oktober/november, skoleår 2 (dersom du velger en tre-årig utdannelse) Altså om ca 1 1/2 år. Da klarer du akkurat å fullføre to år før barnet kommer. Etter endt permisjon har du bare ett år igjen av studiene:))

 

Utdanning er viktig!! I tillegg er det er mye enklere å starte på studiene nå, enn om 4-5-6 år når du er en "sliten" flerbarnsmamma;) Som sagt, begynn på skolen og planlegg underveis!

[Anonym bruker]

jeg er 23 år, skal ha barn til høsten og planlegger videre utdanning til høsten.

 

blir alene så passer meg ypperlig siden alenemødre får litt mer hjelp. ja jeg utnytter systemet, men jeg vil ha en jobb som kan forsørge meg og mitt barn ute og må leve på stønader resten av livet.

 

så for min del så passer det bra

men jeg har jobb og som kan kombineres med studier, siden jobben er på høgskolen i byen

[Anonym bruker]

Satsa på samtidig jeg. Det gjorde jeg og fungerte veldig bra. Ble mye mer strukturert av å ha barn som student enn uten