dere med negativ fødselsopplevlse

[sykepleier student]

hei ! vi er en gjeng sykepleierstudenter som skriver prosjekt oppgave om kvinner som ønsker keisersnitt etter negativ fødselsopplevelse.

 

Det vi lurer på er :

Hva syns du var negativt med din fødsels opplevelse?

Kunne jordmor gjort noe annerledes for å bedre fødsels opplevelsen?

 

Fikk du nok oppfølging etter fødselen for å forhindre fødselsangst?

 

Hva skal til for at du skal ønske å føde vaginalt igjen ?

 

Vi håper noen vil svare , svarene vi eventuelt får blir brukt som inspirasjon til et intervju med en jordmor.

[AO3]

Bakgrunn: Komplisert førstegangsfødsel som endte i hastesnitt på et sent stadium av fødselen (full åpning i flere timer, to timers pressing). Spinalhodepine i etterkant.

 

Hva var negativt: Jeg opplevde hastesnittet som traumatisk, jeg trodde blant annet at barnet mitt var dødt, og at det var min feil siden jeg ikke hadde "klart" å presse ham ut. Det høres idiotisk ut, men jeg ga faktisk opp livet. Jeg ga blaffen i om jeg levde eller døde, så lenge barnet overlevde. I ettertid er dette veldig skremmende å tenke på. Jeg fikk ingen informasjon underveis (og ja, det var tid til det, det var ikke et katastrofesnitt). Etter keisersnittet var den første uka et smertemareritt pga spinalhodepine som jeg ikke fikk behandling for, annet enn varme risposer(!). Jeg fikk barseltiden ødelagt pga dette. Fødselssmertene har jeg egentlig glemt, de er ikke problemet for meg, men smertene fra barseltiden sitter som støpt i kropp og sjel, og var helt klart en medvirkende årsak til fødselsangsten, i tillegg til frykten fra selve keisersnittet. Kroppen min "husker" hvordan det var å ha så vondt. Også diverse ydmykende opplevelser på barsel.

 

Om jordmor kunne gjort noe underveis? Under selve fødselen: Nei. Jeg kunne fått bedre informasjon underveis, men jeg skjønte selv hvilken vei det gikk, og mer informasjon ville ikke endret noe. Under forsøket på vaginal fødsel gjorde de en god jobb. På vei til hastesnittet, og på operasjonssalen før snittet startet, skulle noen ha sjekket fosterlyden, slik jeg ba om gang etter gang. Fikk høre at dette ikke var mulig, da jordmor ikke var der. Lå der bare og var livredd for at barnet mitt døde i magen, på operasjonsbordet, fordi ingen passet på. Etter fødsel: Jeg skulle fått behandling for spinalhodepinen. Det var utrolig sløvt av jordmødrene ikke å kontakte lege, når de selv reagerte på at jeg hadde så forferdelig vondt. Pga kommunikasjonssvikt fikk jeg heller ikke vite noe om tilbudet om oppfølgingssamtale hos gynekolog tre måneder etter (tydeligvis standard pga den kompliserte fødselen). Dermed gikk jeg i åtte måneder med stadig økende angst før jeg fikk hjelp. Oppfølging tidligere kunne kanskje hjulpet meg psykisk, det kunne ha hindret at frykten rakk å bli så ille før den ble grepet tak i.

 

Oppfølging: Se over. Da jeg vel kom inn i systemet, fikk jeg veldig god oppfølging og støtte fra både gynekolog, fastlege og jordmor. Flotte mennesker, alle sammen. Det føles som om jeg har lagt igjen litervis av tårer på diverse lege- og jordmorkontorer i tiden før mitt andre barn ble født vha planlagt ks.

 

Føde vaginalt igjen: Jeg kan uansett ikke det av medisinske årsaker. Hvis det hadde vært mulig rent medisinsk, hadde kun én ting kunnet få meg til å føde vaginalt igjen, og det hadde vært en garanti for at jeg ville hatt en fin, komplikasjonsfri fødsel. Jeg er ikke redd for smertene, jeg er redd for komplikasjonene. Dette er det selvsagt ingen som kan garantere meg. Så svaret er vel egentlig nei, ingen ting kunne fått meg til å føde vaginalt igjen. Jeg hadde aldri kunnet takle nok et traumatisk hastesnitt med evig frykt for at barnet skulle dø. Hvis vaginal fødsel hadde vært eneste alternativ, hadde jeg rett og slett aldri fått flere barn.

[mamma til O og T <3]

Hos meg gikk vannet natt til torsdag, og jeg fikk beskjed om å møte på sykehuset så fort jeg kom meg dit. Der ble jeg godt mottat, og følte meg rimelig trygg på at alt skulle bli greit.

Så begynnte hjerterytmen på baby å variere veldig, noe som gjorde meg litt stressa..! Det jordmor (som definitivt ikke var noe hyggelig menneske) gav med beskjed om da, var at jeg skulle slutte å syte- det var vondt å føde, noe jeg burde ha tenkt på før jeg ble gravid! Nok en hysterisk førstegangsfødende fikk jeg beskjed om..

 

Fødselen ble satt igang ganske fort etterhvert, pga nettopp det at hjerterytmen gikk noe opp og ned. Rier fikk jeg, til gangs, men ingenting annet skjedde. Jeg kom inn med 1 cm åpning, og det ble heller ingen utvikling. Etter 2 døgn var jeg så sliten at jeg ikke selv kunne gjøre rede for meg, men ikke engang da ble det foreslått KS..! Ikke før min kjære ektemann satte ned foten og krevde at noe ble gjort, og det skulle gjøres nå!!

Jeg fikk da valget mellom KS og drypp, og valgte naturlig nok KS. Jeg var så sliten, at jeg tror ikke jeg hadde vært istand til å føde normalt om jeg hadde prøvd.

 

Under KS viser det seg at gutten satt bom fast i bekkenet, og at han hadde veldig kort (35cm) navlesnor, samt at den var mye mindre i diameter enn den skulle ha vært. Guttungen var i tillegg veldig liten, selv om han var helt perfekt. De har hvist et ord på dette,men jeg husker ikke hva de kaller det.

 

Det jeg synes er mest kritikkverdig med dette, er at jeg var inne til UL 2 uker før vannet gikk- og ingenting av dette ble oppdaget der! Jeg var også inne for å ta UL av beinet mitt, grunnet veldige hevelser i hele høyre side.( rart det ikke ble sjekket om han var grunn til disse, med det samme jeg var inne til UL)

De så heller ikke at han var veldig liten, eller at navlesnor ikke var normal...!

 

I ettertid har jeg ikke fått noe tilbud om oppfølging på noe vis. Under jordmorsamtalen før hjemreise datt det utav jordmor at pga tingenes tilstand var det bra det ble KS, ellers hadde jeg kunnet blødd ihjel under fødsel:O Ingen hyggelig beskjed å få.

 

Skal inn til samtale med UL-jordmor nå i mai, for å bli "overtalt" til å føde naturlig. Dette er noe jeg helt klart IKKE ønsker, da den eneste trygge opplevelsen for meg var selve keisersnittet.

Håper derfor jeg slipper å gå 100 runder med dem for å få den fødselen jeg ønsker, som er KS..

[Klar for nr 2]

Hei!

 

Har begynnt å prøve på nr 2 nå, og er rimelig bestemt på at jeg vil kreve planlagt ks ved neste fødsel.

 

Hva syns du var negativt med din fødsels opplevelse?

Natt til en lørdag startet riene. Var rundt 8 min mellom hver runde, så ut på formiddagen på lørdag ringte jeg sykehuset. Ble bedt om å komme dit for en sjekk. Før jeg rakk å komme dit hadde alt stoppet opp. Lørdags kveld rundt 23 tiden startet det igjen. Var ikke veldig vonde, men kom med jevne mellomrom. Søndags kveld ble jeg skrevet inn på fødeavdelingen. Før barnet var ute rakk jeg å bli fulgt opp med 4 forskjellige vaktskift.

Fødselen trakk veldig ut, hadde regelmessige rier, men åpningsfasen gikk veldig sakte. Mandag kl 11 hadde jeg 3 cm åpning, mandag like før de tok vannet kl 23 hadde jeg 5 cm åpning... Da fikk jeg også drypp for å få det hele mer i gang. Fikk forholdsvis raskt full åpning, men barnet stod fortsatt høyt oppe (ved spina). Kort tid etter de tok vannet fikk jeg enorm trykketrang, så vil anta at det var rundt midnatt når jeg ikke klarte å holde igjen. kl 01 var mormunnen utslettet. etter å ha trykket en time ble overlegen tilkallt. Jeg var sliten etter flere dager med rier og maserier, og hadde da lite krefter igjen. Presset og presset, og følte jeg var helt "fraværende" mellom riene. Før overlegen ble tilkallt ville vakthavende lege begynne å prøve å gi meg bedøvelse av noe slag for at jeg skulle kunne slappe ordentlig av mellom hver rie/ eller sove litt- usikkert på det her da jeg sa dette var ikke aktuelt. NÅ måtte de gjøre noe for å få barnet ut. De bestemte seg da for å prøve med vakuum. kl 02 prøver de metall- vakuumkopp en gang. Prøver videre med kiwikopp. Koppen glir 3 ganger pga trange forhold. Jeg ble hele tiden bedt om å presse når jeg hadde rier. Så fant de ut de skulle prøve tang. De ser fort at dette ikke går, og det hele ender da opp med hastesnitt i narkose, lille frøkna mi ble født 03.36 natt til tirsdag.

Hun var veldig sår i hodet etter alle vacuum forsøkene, og ble værende på nyfødt intensiv frem til fredagen ):

 

Kunne jordmor gjort noe annerledes for å bedre fødsels opplevelsen?

Sitter igjen med en generell følelse av at man ble avglemt. På mandagen under spesielt det ene vaktskiftet så jeg ingenting til jordmor. Var en student innom å så til meg et par ganger. Når åpningsfasen drøyde sånn synes jeg det er rart de ikke tok vannet før. Når de endelig gjorde det hadde jeg ikke sovet siden ca halve natten natt til lørdag, så var rimelig utmattet.

 

Fikk du nok oppfølging etter fødselen for å forhindre fødselsangst?

Etter min mening, nei. Overlegen som var med på vacuum forsøkene, og som også utførte ks kom innom tirsdags formiddag og forklarte litt. Da var jeg fortsatt veldig utmattet og sløv. Utover dette har jeg ikke fått, eller blitt tilbudt noen oppfølging.

 

Hva skal til for at du skal ønske å føde vaginalt igjen ?

Når jeg nå blir gravid vil jeg kreve en gjennomgang av forrige fødsel. I tillegg må bekkenet måles for å se om jeg kan føde normalt. Det ble sagt etter fødselen at jeg kunne ha mulighet for ks neste fødsel, men at det også kunne være en mulighet å føde vaginalt. Om jeg ikke får en garanti for at vacuum og tang ikke brukes vil det ikke være aktuelt med annet enn ks. Uansett vil de jeg får snakke med ha en stor oppgave om å overbevise meg om at det går bra med vaginal fødsel.... (:

 

Nå er mye glemt, har en frisk og rask liten jente på 2 år!

Lykke til med oppgavene deres!