15 mnd og gråter mye, mammadalt???

[Anonym bruker]

Har ei tulle på 15 mnd, hun har vært en forholdsvis "rolig" baby - men i det siste nå så har hun begynt å ha skriketokter, der hun er omtrent utrøstelig.

Hun er helt fin og blid utenom disse, derfor tviler jeg på det er noe fysisk gale med henne..

 

Jeg lurer på om jeg skjemmer henne bort, for jeg har alltid vært snar å ta henne når hun skriker. Nå har jeg fått så mange pekefingre på dette så jeg har prøvd å la være, men da blir det bare mer skriking, og jeg orker simpelthen ikke å høre på så da tar jeg henne heller.. Og det er KUN jeg som kan trøste henne, hun takler ingen andre da. Flere som har det slik??

 

Er det vanlig i denne alderen å skrike mer enn vanlig? Kan det være tennene som plager kanskje??

 

Vi har også vært en del på reisefot og flyttet så kan det kanskje være en grunn for at hun er litt mammadalt?

[Anonym bruker]

Gutten min på 15 mnd er også sånn. I motsetning til jenta di, har han alltid vært ganske krevende, og aldri likt å ligge eller være for seg selv. Jeg vet ikke hvor mange mil jeg har båret på han... I begynnelsen kunne andre også roe han, men nå er han ekstremt mammadalt. Jeg bærer og bærer og bærer fortsatt. Prøver pappaen å overta, vrir han seg som en mark og hyler.

 

Det er slitsomt, men jeg velger å ikke gjøre så mye med det. Storesøsteren var også sånn på denne alderen, og med henne stresset vi for å ta "kampene", la henne gråte, lære henne å være på gulvet osv. Nå er hun 3 år og vil jo ikke bæres lengre. Og pappaen er nesten like godt akseptert som meg. Jeg tror ikke "kampene" vi pinte oss gjennom da hun var liten, har hatt noe som helst å si. Ting går seg til med aldreren, og jeg vil heller bære på han enn å høre på hyling hele dagen for at han skal lære. Jeg er ikke av de som tror gråt er farlig, men jeg orker bare ikke høre på det.

 

Jeg tror det er alderen og personlighet som gjør dette, og ikke tenner. Med førstemann skyldte vi alltid på tennene. I ettertid ser jeg at hun nok bare var sånn...

 

[EgG]

Dette kan jeg også melde meg på!

Har også ei på 15mnd som er enormt mammadalt for tiden. Pappaen er faktisk litt sjalu...

I tillegg kan hun få skikkelige raserianfall for den minste ting som f.eks. stå når vi skal på med skoene istende for å sitte.

Jeg velger hvilke kamper jeg tar. F.eks. den med skoene vinner hun. Selvfølgelig kan hun få stå når de skal på, men når hun nekter å ha bleie på så vinner jeg. Lenge leve up and go!

 

Jeg har forresten også skyldt på tenner og reier (har nettopp kommet en tann også),men nå begynner denne perioden å bli litt for lang, så det er nok bare "en periode" nok en gang.

[magica og lille tryll ♡]

Joda.. skriver under på dette. Jenta mi også var sånn i den alderen. Skikkelig mammadalt og full av separasjonsangst. Skulle bare bæres hele tiden. Ganske slitsomt siden jeg var høygravid. Gikk heldigvis over etter etpar mnd tid.

 

Hold ut ;o)

[satser & vesla]

Hei.

 

Min datter er også mammadalt. Jeg er alene med henne. Hun gråter, vrir og rekker ermene mot meg når besteforeldrene holder i henne. Jeg har konsekvent gått ut av rommet når det skjer, jeg vil at hun skal knytte seg til dem også. Det var ikke lett for meg som hørte hylinga. Det som hjalp meg videre var å få vite av besteforeldrene i ettertid at hylinga ga seg fort og de merket at hun ga seg fortere for hver gang jeg gikk ut. Nå rekker hun fint ermen mot besteforeldrene sine mens jeg er tilstede :-) Så tipset mitt er nok å gå ut av rommet slik at de andre får sjansen til å knytte seg til barnet. Be dem avlede barnet med leker, sanger eller gjør noe som barnet liker med eneste gang du går ut - ikke vent til barnet slutter å gråte/hyler.