Katastrofekeisersnitt. Noen som har opplevd det samme?

[Littlelady81]

Det har nå gått 3 mnd siden katastrofekeisersnittet som endte bra for min datter og meg, på tross av store komplikasjoner.

 

Noen flere som har opplevd dramatiske fødsler? Hvordan har dere det nå?

[Anonym bruker]

Ble katastrofesnitt her også ja. Lå klar på benken, skulle settes epidural men så undersøkte legen meg forsiktig først- og fant ut at navlestrengen var på tur ut.... da hørte jeg bare legen si "katastrofisnitt!", så kom en dame og bøyde seg over meg, bad meg puste rolig i en maske og telle til ti eller noe, så sovnet jeg....

 

Gikk superbra da, til tross for for tidlig fødsel osv., men kjenner ennå nå at det er litt ekkelt å fortelle om det til folk... joda, har det bra i hverdagen- har i grunn det hele tiden, men altså- kjenner det når jeg skal fortelle om fødselen... fokuserer ellers på at alt jo gikk bra- og at jeg følte meg i gode hender. Tenker i grunn lite på det. Ikke så mye tid til det med to små å holde styr på

 

Siden du spør, så sliter du kanskje litt i ettertid? Har du snakket med jordmor/ helsesøster osv. med det?

[Anonym bruker]

Ble katastrofesnitt her også ja. Lå klar på benken, skulle settes epidural men så undersøkte legen meg forsiktig først- og fant ut at navlestrengen var på tur ut.... da hørte jeg bare legen si "katastrofisnitt!", så kom en dame og bøyde seg over meg, bad meg puste rolig i en maske og telle til ti eller noe, så sovnet jeg....

 

Gikk superbra da, til tross for for tidlig fødsel osv., men kjenner ennå nå at det er litt ekkelt å fortelle om det til folk... joda, har det bra i hverdagen- har i grunn det hele tiden, men altså- kjenner det når jeg skal fortelle om fødselen... fokuserer ellers på at alt jo gikk bra- og at jeg følte meg i gode hender. Tenker i grunn lite på det. Ikke så mye tid til det med to små å holde styr på

 

Siden du spør, så sliter du kanskje litt i ettertid? Har du snakket med jordmor/ helsesøster osv. med det?

[Anonym bruker]

14 år siden jeg hadde mitt katastrofesnitt, prøver fortsatt og fortrenge det som skjedde før. Ble holdt nede av 6 stk men de prøvde å få barnet ut med vakum og tang, jeg sloss for livet. Etterpå tok de bilde av bekkenet mitt, viste seg at bekkenet var for trangt og halebeinet var slått innover. Så helt umulig å føde vaginalt.

Klarer den dag i dag fortsatt ikke å ta en GU uten å bli kraftig dopet. Så det har satt sine spor.

[Littlelady81]

Vi kom inn på sykehuset med rier, alt så bra ut og vi var forberedt på en normal fødsel. Etter ca.30 min på sykehuset går vannet, det er sterkt misfarget..mer husker ikke jeg før jeg etter tre dager våkner opp.

Det som skjedde var at morkaken mest sannsynlig løsnet da vannet gikk, det ble slått full katastrofealarm da fosterlyden sank betraktelig på kort tid..hun ble reddet ut og behandlet med nedkjøling ved nyfødtintensiven. Dette for å forhindre eventuell hjerneskade som følge av oksygenmangel.

 

Legene hadde problemer med å stoppe blødningen fra livmoren min, slik at jeg fikk et stort blodtap og måtte få påfyll av 3,5 liter blod. I all dramatikken oppsto det et trykk mellom hjerte og lunger, noe legene mener skyldes fostervannsembolier i lungene. De valgte å legge meg i respirator.

Da jeg våknet var jeg uten språk, samt at jeg var slapp i venstre side av ansiktet og i venstre arm, jeg hadde fått flere små hjerneslag.

 

Det er et under at vi begge lever i dag.

 

Har slitt en del med angst i ettertid, men føler meg noe bedre nå.

Har fått god rehabiliteringshjelp og formen har steget raskt, men denne opplevelsen vil nok prege oss i lang tid fremover.

 

Oppi det hele er jeg så heldig å ha en fantastisk mann, datter på 7 år og familie som jeg setter utrolig stor pris på.

 

[Anonym bruker]

Hei. Har opplevd noe av det samme. Kan vel ikke direkte kalle det en "katastrofe".

Vannet gikk natt til en lørdag. Hadde ingen og fikk ingen rier. Ringte til JM-vakt i kommunen og reiste til JM-kontoret for sjekk. JM sa at jeg bare kunne gå hjem for å se om riene kom i gang. Dersom ikke riene var kommet i gang innen 12 t måtte jeg til KK for infeksjonsforebygging. Timene gikk og ingenting sjedde, reiste til sykehus for infeksjonsforebygging. Nektet å være på sykehuset, men blei overtalt til og bli. Alt var fint med babyen hele tiden. Fremdeles ingen rier. Mandag morgen ble jeg satt på modningskur.2 tab med 6 t mellomrom. Dette virket ikke. Tirsdagen kom.Det ble satt epidural og gjort klar drypp/riestimulerende middel. Dette virket ikke. Plutselig sier legen vi avslutter,ring på opperasjonstuen.Etter dette gikk alt veldig fort. Barnet kom til verden uten noen men.Grunnen for at dette måtte tas Ks fikk jeg i ettertid vite at var pga hjerterytmen til barnet sank.

[Tauriel]

Var inne på noe ala det samme som katastrofekeisersnitt (vi kaller det akkuttkeisersnitt)

 

Skulle på kontroll pga lite liv jeg, etter litt over en halvtime så ble klærne vrengt av meg, kanyle satt i handa (litt kamp om den pga angst) og jeg ble sendt rett opp på operasjonen. fikk 5 min på å komme meg over en angst for sprøyter som legen beskrev som psykisk sykdom, sånn at de kunne sette spinalbedøvelse. fikk narkose når jeg klarte og nesten stå på gulvet når 6 stk holdt meg fast, hadde føttern godt planta på gulvet jeg og nesten reist meg opp. sloss i litt over en halv time.

 

fikk vite etterpå at de viste ikke om det var levende eller dødt jentungen min. de fant ikke navelstrengen på ultralyden og fosterlyden var 90 og 100. morkaken var løsnet ca 12 timer før og jeg hadde blødd ut, mistet ca 2 liter blod jeg. vi har lagt inn klage pga behandlingen jeg fikk på sykehuset (skjedde andre ting og som ikke var helt lovlig)

 

det gikk helt bra med oss til slutt, og kan ikke si at det frister og få flere barn. jeg fikk "oppfrisket" angsten min for helsesektoren. men både jeg og ungen er i nesten toppform nå, sliter med magemusklene etter keisersnittet