Gå til innhold

Samboer mener det er greit å la baby 4mnd skrike seg i søvn...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Legge henne isengen og gå ut av rommet. Vi gjorde det nå og hun skreik for full hals i en halvtime. Jeg mener at vi i det minste skal gå inn og ta henne opp roe henne og legge ned igjen. Hva mener dere?

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Personlig ville jeg ikke gjort det, en 4 mnd gammel baby er for liten til å skjønne hva det er som foregår og føler seg sikkert forlatt og vet jo ikke at dere er der (siden dere går ut av rommet).

 

Ville anbefalt samboeren din til å lese feks denne siden om barn og søvn

 

http://www.xn--barnogsvn-r8a.com/

Skrevet

Jeg synes det var litt tidlig å begynne med.

Her kan han godt sutre litt uten at jeg går inn, men om han begynner å skrike så går jeg inn å gir han smokken og kluten og roer han ned med en sang eller noe før jeg går ut igjen.

Skriking synes jeg ikke noe om.

Skrevet

Dette er ikke noe som anbefales for barn under 6 mnd. Og helst bør de ha blitt 8 mnd også om jeg ikke husker feil.

En så liten kropp skal ikke ligge å skrike seg i søvn!!! FYSJ!! Jeg vet alt om skrikeunger, og noen ganger så er alt galt. Ingenting fungerer, man blir mer og mer frustrert og sliten, man har nesten lyst til å "hive ungen i veggen". Da får man heller putte propper i ørene og nynne ei vise mens man roer baby.

Skrevet

Nei, for all del, gå inn og trøst baby!! Hun tror dere forsvinner fra verden når dere går ut av døra, små babyer skjønner nemlig ikke at man eksisterer når man forsvinner fra synsfeltet, så de skriker i redsel og føler seg forlatt. Ikke noe særlig hyggelig avslutning på dagen det vel, verken for mor eller baby?!

 

Se heller her, for mer barnevennlig søvntrening;

 

http://www.sovlillebaby.com/soevntrening.htm

 

 

Skrevet

Har ikke noe i mot såkalte skrikekurer - MEN 4 mnd er alt for tidlig og man skal da slettes ikke la babyen skrike i 30 min!!!! Det skal man heller ikke gjøre med større barn!!! Vi gjennomførte en slik kur når gutten vår var 7- 8mnd og begynte da med å gå inn til ham i 1 min intervaller når han skrek. Vi sto altså utenfor døra og så på klokka og gikk inn hvert minutt - gikk inn og la han ned i sengen, bredde over han, ga han smokk (om han hadde mistet den) og sa at nå er det natt og du må sove. Gikk så rolig ut igjen. Økte så etterhvert til 3 min og tilslutt 5 min intervaller.. Første kvelden tok det 2 timer, andre kvelden tok det 45 min, 3. kvelden tok det 15 min og etter det har han lagt seg uten å skrike..

 

MEN - er barnet sykt eller utilpass av noen som helst årsak går jeg selvsagt inn når han skriker - selv nå som han er snart 3 år går jeg alltid inn med en gang når han skriker. Om jeg merker at det er "trass" - f.eks han skriker fordi han ikke vil legge seg, eller fordi han heller vil se på tv, da kan jeg gå inn og si ifra at nå må du sove og så vente 5 min før jeg evt går inn igjen...

 

Hi : Ta kontakt med helsestasjonen og få veiledning på dette. Det dere gjør lærer ikke babyen å sove alene, så små barn skriker fordi de er redde og utrygge og trenger mammaen sin...

Skrevet

Jeg syns IKKE det er greit at barn skal skrike seg i søvn uansett alder. Mest fordi det er ingen som har godt av det. Barn trenger gode leggerutiner. Legge seg til fast tid og få et godt forhold til legging. Vi tok opp jenta vår hver eneste gang hun gråt. Men sutring går bra. Etter hun roet seg la vi henne ned. Dette gjorde vi hele tiden og til slutt ble hun sliten og sovnet. Hjalp også å henge opp leker som hun kunne se på. Nå er hun over 2 år, elsker senga si og har ikke noe problem med å legge seg. Med unntak da selvfølgelig. Har vært noen netter med grining (nattskrekk).

 

Lillegutt derimot på 3,5 mnd har blitt "bortskjemt" på å sovne i armene våres. Men nå har vi begynt med rutiner. Skifte til pysj og få mat i 18-19 tiden og så et måltid igjen før leggetid rundt 21-22 tiden. Og så er det prøve å sovne av seg selv. Visse kvelder sovner han med flaska i munnen og da legger vi han bare men ellers prøver vi å legge han i senga før han sovner på oss.

 

Jeg tror på trygge gode leggerutiner. Har funket strålende her iallfall:)

Skrevet

I begynnelsen prøvde sambo å si: det er ikke noe farlig om han gråter litt da... Da sa jeg bare med en gang: Jo, poenget er at han skal lære seg å sovne av seg selv i sengen sin, og få en god og trygg og positiv opplevelse der, ikke forbinde senga med å bli forlatt og skrike, og vi må hjelpe han for å skjønne det..

Den forklaringen tok han ganske greit :)

Hun er jo bare 4mnd lillegullet deres, her er også en link til en god side om barns søvn: http://www.xn--barnogsvn-r8a.com/?page_id=335

 

Min lillegutt er også 4 mnd, og har alltid vært lett å legge og har som regel sovnet av seg selv. Men ikke nå lenger. Så leste jeg om ei jente som prøvde noe lurt, og det fungerer som bare rakkern her i gården :D

Når du legger baby i senga, si natta å gå ut. hvis hun begynner å sutre, tell til 40 inni deg, gå inn og gi smokk/roe ned. Gå ut igjen, sutring igjen, tell til 50, gjør det samme igjen, hvis sutring igjen tell til 60 før du går inn, og deretter teller du bare til 60 (ikke lenger!) alle gangene du må inn helt til hun sovner.

 

Det jeg har gjort er at siden sprinkelsenga hans står ved siden av vår seng, pleier jeg å legge meg der musestille så han ikke ser meg, men kanskje merker nærveret mitt, og så gjør jeg dette telle greiene, og han sovner noen ganger etter 5 minutter, andre ganger etter 20 minutter, det har aldri tatt lenger enn 30 minutter, og det var første gangen :D

Meen hvis han begynner å gråte skikkelig og bli hysterisk så funker det ikke, da må man ta opp og trøste og roe og evnt gi mer mat/pupp hvis du er usikker på om baby er ordentlig mett, og det ikke funker å trøste og roe, og så deretter starte på nytt.

Poenget er hvertfall at baby skjønner at mamma er der, det trygt og godt, hun hører meg og er her for meg, men det skjer ikke noe mer, jeg blir ikke tatt opp, det er kjedelig- og det er soving som gjelder.... :D eller noe i den duren:D Bare et tips, lov å prøve :)

Skrevet

Slike gråtekurer er ikke å anbefale på så små unger. Det eneste signalet de har å gi når de er så små er gråt... og tenk da hva babyen må føle når den sender ut det signalet for full guffe og ikke får respons. Selv om de ikke tenker med ord så føler de redsel for å være alene, utrygghet osv... Det er vår jobb som foreldre å gi trygghet til babyen vår.

 

Snakk med helsestasjonen om dette. Der kan du få gode råd. Samboeren din vet nok antagelig ikke bedre siden han sannsynligvis ikke har oppsøkt eller fått informasjon om negativiteten med gråtekurer på så små babyer. Stol på magefølelsen din.

Skrevet

Skjønner ikke at noen klarer å høre babyen sin gråte i 30 minutt jeg da. Hadde blitt gal. Er slett ikke anbefalt. En baby på 4 mnd. skjønner ikke hvorfor ingen tar den opp plutselig.

Beklager men: din sambo har ikke peiling.

Skrevet

Jeg lot han lese svarene her inne og vi er blitt enig om at skrikesegisøvn ikke skal gjentas:-) Vi begynte med gode leggerutiner når hun var 3 mnd. Fra å samsove med meg til å sove i egen seng. Dette gikk veldig bra. Vi har lagt henne og sitte ved siden av og sagt hysj hysj til hun sovnet. Tatt henne opp hvis det ble for gale, men ikke snAkket og alltid lagt henne tilbake i sengen. I begynnelsen så gråt hun i kanSkje en time og ettere et par dager ingen gråting. Men i det siste begynte hun med nekting igjen og det var da samboer mente at vi skulle la henne skrike. Men vi går tilbake tildet vi har pleid å svare.

 

Takk for svar tror ikke samboer kommer til å la henne ligge å gråte slik igjen:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...