Hjemme igjen! (Forliggende morkake)

[peppe]

Da er jeg tilbake fra sykehuset med verdens nydeligste lille baby! Keisersnittet har vært planlagt en stund, pga placenta previa totalis, dvs totalt forliggende morkake. Ca to tredjedeler av morkaken lå på fremre vegg, så jeg var forberedt på at det kom til å blø en del. Heldigvis har jeg vært flink til å ta det fullstendig med ro, samt være totalt avholdende mht sex, og har ikke hatt større blødninger underveis i svangerskapet, for blø gjorde jeg.

 

Snittet i seg selv gikk relativt greit, det var en del sammenvoksninger fra forrige keisersnitt, bla måtte blære manipuleres og et hull i bukveggen måtte repareres, slik at jeg har hatt mye mer smerter denne gangen enn sist. I tillegg mistet jeg i underkant av en liter blod.

 

. Men så begynte moroa. Livmora ville nemlig ikke trekke seg sammen og blodet rant og rant og rant. Jeg lå et døgn på overvåkning og røra mens pappan fikk overnatte på barsel med babyen. Heldigvis var jo alle forberedt på blødninger og blod var bestilt. Til sammen har jeg fått to liter i tillegg til plasma og litervismed væske. I tillegg fikk jeg en uforklarlig infeksjon og er blitt satt på antibiotika.

 

Det tok seks dager å komme seg tilstrekkelig til å reise hjem, og endelig kunne jeg ta med lillebror hjem til pappa og storebror! Han er en herlig baby, og gleden over at han er sunn, frisk og velskapt overskygger totalt den litt traurige fødselsopplevelsen. Personalet på A-hus var også fantastiske, jeg følte meg veldig godt tatt vare på hele tiden.

 

Til dere med forliggende morkake-ta det absolutt helt med ro! I mitt tilfelle hadde det ikke vært mulig med blodoverføring i svangerskapet, ettersom jeg er rhesus minus, og man kan jo ikke vite på forhånd om babyen er positiv. Vær også forberedt på å blø friskt lenger enn vanlig etter fødsel, ettersom såret fra morkaka ligger der hvor livmoren trekker seg sammen

sist.

 

Nå skal jeg nyte babyliv, våren,og min nye komplette og herlige familie!