Heve stemmen, irritasjon og kjefting

[Gullblomst]

Vår lille storegutt på 2 og 1/2 år har det med å sette mamma og pappa på prøve og teste grenser til enhver tid. Vi er selvfølgelig klar over at dette er en fase han skal igjennom, men vi føler at vi det siste halvåret har sklidd ut av hva vi synes er akseptabel oppførsel for hvordan vi håndtere dette.

 

Det har vært mye heving av stemmen fra vår side, irritasjon/frustrasjon og vi har til tider mistet besinnelsen (kjeftet).

 

Dette ønsker vi ikke skal fortsette, så nå har vi tatt tak i dette å laget oss en regel om at det ikke er lov å heve stemmen foran ungene. Hver kveld skal vi evaluere hvordan dagen har gått.

 

Håper dette hjelper. At vi blir mer bevisste på vår egen oppførsel, for vi ser at gutten tar etter oss og er høyrøstet selv når han er uenig om noe.

 

Dersom vi får til å endre adferd, tror dere at gutten vår vil gjøre det samme, eller er det forsent mht at han allerede har lært denne oppførselen?

 

 

[lille sprelle]

Det er selvsagt ikke for sent!

Og er han 2,5 år, så kan dere jo snakke med ham om det. Gjøre en avtale med ham om at han har lov til å si fra til dere om dere hever stemmen (avtal hva han skal si) og at dere gjør det samme overfor ham hvis han hever stemmen

 

Bra dere tar tak i det!

[Lemonia]

Det er absolutt ikke for sent. :-)

Ellers tenker jeg at det er lov å heve stemmen til barna, men at man bør velge situasjonene med omhu. Hvis du roper like høyt når han fingrer på TVen for n'te gang som hvis han stikker av fra deg mens dere er ute langs veien så blir det ikke noe skille i forhold til alvorlighetsgrad. Det er lov å bli sint, men man skal ikke bli sint for alt.

 

Jeg hadde en periode da gutten vår skulle klå på absolutt alt og gjøre alt han ikke hadde lov til og hvor hele dagen gikk med til å passe på. Jeg følte jeg gikk rundt hele dagen og bare sa nei, nei, nei og var skikkelig sur mamma. Jeg bestemte meg for at jeg ikke vil være en sånn mamma og begynte å snakke til ham med normal stemme og bare heve stemmen der det var nødvendig (og glipper det innimellom ser jeg ikke problemet med det, synes faktisk barn har godt av å se at mamma faktisk kan bli sint innimellom). Det fungerer i allefall veldig bra. Han er 2½ og hører på meg når jeg snakker til ham normalt. Har faktisk fått kommentarer fra venner med små barn, når vi f.eks. er på besøk. De ser forbauset på meg når jeg med rolig stemme sier at han ikke skal gjøre noe han ikke får lov til og lurer på hvordan jeg klarer å holde meg i ro og om han faktisk hører etter,. men det gjør han og det er mye hyggeligere å være mamma til en gutt midt i trassalderen når det ikke bare er roping dagen lang. :-)

[Gullblomst]

Ja vi ønsker også at barna skal respektere oss når vi med rolig stemme sier nei, nå forventer han nærmest at stemmen må heves før det er alvor. Eller det vil si; nå har vi praktisert vår nye regel i nesten 2 uker og gutten skjønte raskt at mamma og pappa mener alvor selv om stemmen ikke er hevet

 

De lærer utrolig raskt disse små. Jeg er så glad for at vi bestemte oss for å endre adferd. Fortsatt kan det glippe av og til, og det jobber vi videre med. Vi evaluerer hver kveld hvordan dagen har vært og hvordan vi evt skulle håndtert situasjonen annerledes.

 

Jeg kan være enig i at ungene bare har godt av å se at foreldrene kan bli sinte de også, men helst ikke så ofte.