SA/MA på 1.trimester

[Gullis :)]

Ser at debatten alltid er oppe her på 1.trimester. Jeg har vært med på den tidligere og vært veldig provosert over de som mener at man skal holde SA/MA osv unna 1. trimester. Jeg hadde også selv en SA i desember,

 

Må si at jeg etterhvert har endret ståsted. Jeg er nå gravid på nytt i 8.uke og har ingen glede av å være gravid. Alt går med i å bekymre meg for MA /SA, og jeg føler vel at det ikke kan gå bra. Jeg vet at mye av grunnen til at jeg har det slik er fordi jeg har vært her inne på BIM. Her virker det som SA/MA er mer vanlig enn at det går bra. Angrer at ejg har lest alt jeg har gjort. Kan heller ikke se at det er andre forum hvor fokuset er så stort på 1.trimseter eller terminklubber. Når man har mistet tilhører man jo ikke lenger 1. trimester hvor brutalt det enn måtte høres ut, at man fortsetter her inne og forteller om sin SA/MA blir jo rart synes jeg. Enkelte skriver takk for meg og forteller hva som har skjedd og går inn på bli graid eller andre steder. Det synes jeg er ryddigg! Jeg håndterte ikke dette noe særlig bra selv da jeg mistet men vet at om det går galt igjen skal jeg spare andre for å høre så mye om det!!!

 

Ja, man har rett til å fortelle å få støtte, men 1,.trimester eller terminklubber er ikke rette stedet!!! Det er vanskelig nok å ikke bekymre seg ! Alternativet er som mange gjør å droppe BIM og gå på andre forum

[maeve er tobarnsmamma<3]

Enig!!

Går konstant rundt og bekymrer meg på grunn av alt jeg har sett her inne. Går ikke inn og leser trådene, men er liksom ikke til å unngå av og til å se hva det handler om..

FULL forståelse for at det er en vanskelig tid og at man trenger støtte, men det finnes jo et forum her på bim, ufrivillig abort tror jeg det heter. Da synes jeg heller at man kan skrive historien der hvis man ønsker det, og heller som du sier, si takk for meg her inne på 1.tri.

[petitt]

Dette er en av de tingene jeg har reagert sterkest på her inne. Jeg er gravid med mitt 2. barn og har ikke vært her inne før og synes det er mye snakk om aborter og triste historier på trimester debattene - det til tross for at det er debatter for aborter og lignende også her inne. Jeg skjønner at man ønsker støtte og forståelse, men det er ikke rette forum inne på trimester debattene - rette forum er der det hører hjemme. Man kan ta hensyn til alle som går og er gravide, spesielt for første gang, eller for de som har opplevd dette tidligere og ikke ta opp slik her. Om man ønsker å lese det har man så et valg - inne på debattene der.

[petitt]

Dette er en av de tingene jeg har reagert sterkest på her inne. Jeg er gravid med mitt 2. barn og har ikke vært her inne før og synes det er mye snakk om aborter og triste historier på trimester debattene - det til tross for at det er debatter for aborter og lignende også her inne. Jeg skjønner at man ønsker støtte og forståelse, men det er ikke rette forum inne på trimester debattene - rette forum er der det hører hjemme. Man kan ta hensyn til alle som går og er gravide, spesielt for første gang, eller for de som har opplevd dette tidligere og ikke ta opp slik her. Om man ønsker å lese det har man så et valg - inne på debattene der.

 

Jeg vurderer å finne andre sider enn BIM nettopp pga. dette.

[petitt]

Uff da, der kom det to på rappen. :S

[Gråsonen]

synes vi skal ha takhøyde for alle her inne. Både for de som mister og de som får se hjerteskatten sprelle i magen.

 

Og om dere synes det blir for mye om SA/MA så kan dere bare vente med å henge inne på dib til 2.trimester Men husk da at dere ikke er skånet for at det kan skje ting med folk da og.

 

 

[Metti er håpefull]

jeg er en av de som nettopp skreiv om en MA . Dette gjorde jeg for å opplyse om at jeg gikk tilbake til bli gravid ... Har jo hatt noen her inne som jeg har pratet med og ville defor gi beskjed slik at et ikke ble forvirring

 

[Gullis :)]

Hei Metti . Det var det du skrev jeg siktet til i forhold til hva jeg synes er fint å skrive . Jeg har jo sett etter deg selv og at du skrev det du skrev synes jeg var kjempefint! Jeg mener ikke at man IKKE skal fortelle om ting man bekymrer seg for eller når noe går galt, men kanskje man skal skrive av seg sorgen et annet sted. Så kjære Metti! Det var ikke til deg, tvert imot! synes du står frem som et veldig godt eksempel! Vet hvordan du hadde det i pp også ble du endelig gravid..synes du har taklet det som en ekte heltinne!

[Metti er håpefull]

jeg tok meg ikke nær av det du skreiv i det hele tatt.. Ville bare si hvorfor jeg skrev et innelgg om det : )

 

Jeg har hatt samme tanke som deg der jeg synes det var tungt komme inn å se alle innleggene om sa/ma

 

Men samtidig da jeg selv opplevde MA så har det vert en trøst og se at det er mange som opplever dette. Da er det lettere se fremover og tenke at det skal gå neste gang.

[Musemor med tre søte små]

SA og MA er en del av 1. trimester.

Et svangerskap er ikke bare rosenrødt, og jeg syns man skal få lov til å snakke om alle sider av det. Også det som er vondt.

De fleste er flinke til å skrive hva innlegget gjelder i overskriften, ingen tvinger dere til å lese dem

[SNURF 5 GUTTER]

Må barre spørre er det kun for gravide uten problemer 1 trimester ?

 

 

[Peispå!]

Huff, dette er virkelig et litt touchy tema.

Dette temaet er oppe med jevne mellomrom, og det er sterke meninger for både for, og i mot.

 

Selv er jeg splittet, fordi jeg selv syntes slike innlegg var støtende og skremmende, helt til jeg selv opplevde MA ganske seint. Det ble enda en, i graviditeten som fulgte, og jeg googlet, leste og lette etter alt jeg kunne finne på nett. Ble små-rar av det, men hjernen var i en slik modus at det nesten var alt jeg kunne tenke på.

 

Selv om det var dritskremmende, fant jeg alikevel mange svar på spørsmålene mine her inne.

Mange trøstet, kom med støttende ord og noen forsto meg...

Og da igjen, ble jeg sint og lei meg over alle som krevde et 1.tri uten noen form for "skremsel"

Syntes flere var arrogante,lite fintfølende, og naiv. Naiv fordi de så tydelig ikke innså at dette kunne skje dem også...

 

Det har vært en lang vei rent psykisk å komme dit jeg er i dag.

Mange ul for å forsikre om at denne gangen var det liv laga. Mange runder med meg selv o.s.v

Og nå når jeg har rundet 31 fullgåtte uker, og vet at guttebassen trives i hula si, har jeg endelig senket skuldrene og tenker litt "klarere" igjen.

 

Konklusjonen min må være at det må være takhøyde og medfølelse for alle her. Det skal være lov å poste innleggene sine her, men er enig med Gullis og Metti, om at innholdet i/rundt kanskje bør postes på f.eks "ufrivillig abort"-forumet.

Største grunnen tror jeg er at ikke så mange tar turen innom der, det er ikke like stor aktivitet der, så slik får man ikke mangfoldet i svar og spm der.

 

Denne debatten vil sikkert holde på i evig tid, men istedet for å kritisere noen for innleggene sine, kanskje en en enkel henvisning til annet forum ville ha hjulpet?

 

 

[FirstAidKit]

Ærlig talt, folkens. I beskrivelsen av forumet 1.trimester, står det blant annet:

 

"Dette er et forum for alle i 1 trimester - også de som frykter at noe kan være galt. Vi ønsker ikke at dere skal skremme hverandre, men respektere og støtte hverandre."

 

Bør ikke det være forståelig for alle? SA/MA er, dessverre, en naturlig del av det å være gravid. Det skulle bare mangle at folk som opplever det, skal få lov til å ytre sine meninger her inne på forumet. Både de som frykter SA/MA, og de som forteller om sin opplevelse. Vis respekt for hverandre! Dere som er imot, vis respekt for oss som har mistet. Og vi som er for, skriv i overskriften hva tråden handler om - slik at folk ikke ønsker å lese om SA/MA slipper å bli skremt.

 

Jeg kjenner jeg blir ganske provosert over ytringene til enkelte. Man SKAL få lov til å skrive om SA/MA på 1.trimester - det skulle bare mangle! Svangerskapet er ikke bare fryd og gammen!

[selma07 og engel]

Jeg er veldig enige med dere som sier at forumet her må være for alle, også oss som har mistet! Det å miste skatten i magen, drømmene for fremtiden med ny baby i huset, sorgen over dette er enorm, og jeg tror man må ha opplevd det for å forstå hvor altoppslukende og smertefult det er! Jeg tenker at det handler om uvitenhet når man sier at de som har opplevd dette må holde seg borte fra forumet.. DErsom jeg blir gravid igjen, så vet jeg at mine erfaringer med maen jeg hadde for 4 uker siden kommer til åbli et tema jeg må ta opp her! og da hører jeg jo til i forumet. Ingen kan pålegge andre munnkurv! Jeg opplever at folk som har mistet forteller om at de har mistet, og i forkant snakker om frykten for å miste, videre forsøker vi og hjelpe og trøste andre som frykter eller nettopp har mistet. En litt makaber tanke som dukker opp i mitt hode er at dersom noens venn får kreft eller blir alvorlig syk, så slår man ikke hånden av vedkommende fordi en selv er frisk... Det samme må jo gjelde her, vi støtter og hjelper hverandre. Enig i at man skal merke innleggene sine slik at folk vet hva som står, men ærlig talt folkens vi må da ha så stor takhøyde at det er plass til oss alle her inne..

 

Og ma/sa er et tema på 1. trimester i aller høyeste grad. Desverre!

[Gullis :)]

Ærlig talt, til dere som blir så provosert av at noen kanskje ønsker å minimere snakket om MA/ SA på 1. trimester..da må dere lese det som blir sagt. Jeg har 3 fullgåtte svangerskap bak meg og en SA nå i desember, og opplevde den SA'en like trist som alle andre her. Jeg sier IKKE at man ikke skal stille spørsmål, få trøst og oppmuntring MEN når MA'en SA'en er et faktum synes jeg at man skal ta praten videre et annet sted. Å skrive at et svangerskap ikke er rosenrødt og at sa og ma er en del av 1. trimester er jeg fullstendig klar over! Med min bakrunn synes jeg at jeg har grunnlag for å forstå dette. Jeg mener at sorgen over å miste kan bedre snakkes om på andre forum! De fleste av oss i 1. trimester er vel bekymret over at det skal gå galt og er klar over riskioen, da er det ekstra ille å lese om hvor vondt det blir etterpå! Det er ikke svart eller hvitt, ikke skrive NOE om SA / MA eller masse. Jeg leser også på andre forum hvor det ikke er i nærheten av dette pratet på1. trimester! Men som mange skriver er dette et tema som nok aldri blir ferdig diskutert og man blir aldri enige. Da jeg selv mistet skrev jeg her inne og ble kjempeprovosert over de som sa at det var feil. Men i ettertid synes jeg det var egoistisk av meg! Det finnes andre steder å skrive. Men aktiviteten er ikke så stor der , og siden man trenger så sårt tilbakemeldinger går man hit..men det er lov å endre mening. Går det galt denne gangen skal jeg tenke på de som bekymrer seg og ikke får det bedre av å høre om min sorg...

[selma07 og engel]

Men da skjønner jeg ikke hva du mener? Det er da ingen som bearbeider sorgen sin her? Jeg skrev to innlegg da jeg mistet, et om at jeg mistet og et en uke etterpå. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen som skrive tråd etter tråd om at de har mistet her? Jeg opplever at folk skriver om at de er redd for å miste, at de er i undersøkelsesfasen og om det gikk godt eller galt. Ikke noe mer.

[Gullis :)]

Vel, da tror jeg vi bare skal være enige om at vi er uenig,..Tror ikke det er lurt å begynne å kommentere hva hver enkelt skriver. Jeg gav et eksempel på hva jeg ville gjort av hensyn til andre om jeg skulle miste nå men å begynne å trekke frem dårlige eksempler tror jeg ikke er lurt Det virker som aldri blir enige om dette temaet her på BIM. Har stått i begge leiere selv og forstår veldig godt de som er uenige med meg nå. Men er jo rart at dette temaet kommer opp her med jevne mellomrom. Noe må det jo være som gjør at folk reagerer...

[selma07 og engel]

Det er klart at det er et tema! For når man er gravid, så er jo det man frykter mest at noe skal gå eller skal være galt! Og det er jo en brutal påminnelse at det kan skje når det skjer med andre! Egentlig tror jeg ikke at vi er så uenige. Jeg mener også at det er unødvendig å skremme andre som er usikre på om noe er galt, da skal man berolige og trøste. Dersom noen spør etter erfaringer så kan man jo vurdere om ens erfaring er noe man ønsker å dele. Jeg hadde en svært traumatisk fødsel forrige gang, og holdt på å dø to ganger i forbindelse med og etter fødselen, dette er noe jeg i liten grad deler med damer som er gravide. Men dersom noen spør direkte for å få vite hva som skjedde, så forteller jeg det jo.

 

Mht til skatten du har i magen, så håper jeg den sitter:) Lykke til!

[Gullis :)]

Det kan også være at det man leser av det som har gått galt gjør mer inntrykk eller sitter mer i følelsesregisteret enn det man leser der alt går bra. Til syvende er det forferdelig trist når man opplever å miste og har man mistet setter det preg på neste graviditet. Man tør ikke slippe gleden løs og kjemper mot de vonde tankene hele tiden. Sånn har i hvert fall jeg det. Og da blir jeg litt slått i bakken når jeg blir påminnet om hvor vondt det er.

 

Takk for lykkeønskinger, håper også du snart har en på vei igjen