Hva er grunnen for at du ikke ammer?

[Anonym bruker]

Hvorfor ammer du ikke? har du ammet noe?

Selv delammet nå til lille er 6 uker. mn er bare noe styr og hun vil bare ta pupp med skjold og lite melk og det er ikke noe kos lenger.. Dyns det er veldig trist og kommer meg liksom ikke over dette :( Kunne ønsker jeg hadde gjort mer i starten for å klare ammingen. fælt hvordan dette tærer gitt...

[Hanna30]

Jeg delammet til han var 7 uker, men hadde aldri nok melk, han fikk det som var hver time (han var jo så sulten, så han ville ha mer med en gang han var "ferdig" med å drikke). Jeg hadde dårlig samvittighet hver gang jeg måtte gi ekstra på flaske. Og alt var rett og slett bare et styr som tæret på oss alle! Såre bryster, grining (både jeg og babyen), bare melk, melk, melk hele tiden, pumping, amming og mme.

 

Er det lenge siden du sluttet å amme helt? Jeg synes det var fælt i to dager ca. og så så jeg hvor mye bedre alt ble når jeg bare ga flaske, og da skjønte jeg endelig at å gi flaske var det eneste riktige for oss og at jeg skulle begynt med det tidligere! Da var det ikke trist lenge i det hele tatt, bare godt! Babyen var mett og glad, kolikken ga seg sakte men sikkert, jeg fikk mer energi og vi kunne begynne å kose oss:)

 

Når man ikke kan amme, så tenk på alle fordelene det gir å gi flaske! Det er en tråd lenger ned her hvor folk ramser opp fordelene. Kos deg med å gi flaske du! Jeg synes det var så fint å ha øyenkontakt da han å i armene og fikk flaska, kosen var mye større for oss med flaska enn med pupp (da gruet jeg meg til matingen)!

 

Nå er han ti måneder og jeg skjønner ikke at jeg laget så mye styr av matingen i begynnelsen. Skulle gitt meg tidligere og koset oss mer i den første delen av barseltiden istedet! Skal finne linken til tråden om fordeler meg flaske jeg, kanskje den kan trøste litt.

 

 

 

 

[Hanna30]

http://www.dinbaby.com/forum/thread/143031952

[Anonym bruker]

Jeg sluttet nå nettopp. hun er 6 uker. slik som du hadde det med amming og mme høres ganske likt ut som meg, da hun var ferdig med puppene var hun bare halvveis mett og skrek etter mer

Dette har tæret siden dag 1, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få det fint med det??? blir liksom ikke fornøyd.. tenker på alt keg skulle gjort annerledes, og ikke minst på mine rare påfunn jeg hadde som eks skulle absolutt ikke ha av meg min bh under fødselen. jeg fatter bare liksom ikke hva slags fjern ide det var???? huff, håper kjeg snart kan legge dete bak meg og kose meg skikkelig med alt med denne matingen..

Selvom koking og alt dette er noe styr

 

Lagde du opp mat for et døgn til din lille? HvOR LENGE steriliserte du? Tid begynte du med fast føde?

[Anonym bruker]

På flaskemelk forumet er det mange tips. Mme skal ikke lages for 1 døgn av gangen, det skal gis til barnet ferskest mulig med tanke på bakterievekst. Sterilisering skal man vel alltid gøre

[Lirest]

Prøvde å amme i 4 dager jeg før jeg gikk over til MME. Hadde kjempedårlig samvittighet, men ingen av oss sov, han skreik og jeg gråt så det var helt forferdelig. Hadde ikke nok melk + at jeg var så sår så hver gang han begynte å suge så gjorde det sinnsykt vondt. Fikk hjelp på helsestasjonen og snakket veldig mye med helsesøster der som sa at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet. Følte jeg gjorde det jeg kunne for å amme men orket bare ikke mer. Viktigste er at lillemann er fornøyd og at jeg klarer å ta meg av han.

[Hanna30]

Det jeg mente er at dere kanskje kan få det fint med å gi flaske, når du slipper å tenke på mating hele tiden, og babyen kan få drikke seg mett til hvert måltid! Altså at det kan bli fint når du har slutta å amme og kommer inn i flaskerutinene. Slik ble det iallefall hos meg! Ikke bebreide deg selv iallefall, noen får til å amme, noen ikke. For meg var det mye mindre styr da jeg bare begynte å gi flaske, og slapp å styr med amming mer, som for oss ikke fungerte.

 

Enig med hun over her, les masse på forumet for flaskemelk her inne, der er det mange gode tips til å gjøre flaskehverdagen enklere!

 

Du kan koke vann og helle på flasker og ha dem klare i kjøleskapet. Og så varme dem i mikroen til rett temperatur før måltidet og så tilsette pulver. Det er raskt og enkelt, for man skal ikke blande for et døgn pga. fare for bakterievekst av en bakterie som i sjeldne tilfeller kan finnes i melkepulveret.

 

Jeg steriliserte til han var 5-6 måneder, så vasket jeg i maskin på over 65 grader, det gjør jeg ennå. Kjøp en flaskesterilisator til å ha i mikroen, det er enklere enn å koke! Og ha nok flasker for et døgn, så slipper du å sterilisere så ofte. Ta alt om kvelden, og ha rene til det neste døgnet f.eks.

 

Lykke til! Håper du får det bedre snart!

[C.L.H85]

 

 

Jeg syntes amminga satte meg i "fengsel", ble stressa hver gang ungen skulle ha mat. For jeg føler meg utilpass med å amme i offentligheten og foran andre enn samboer og min egen mor. Klarte ikke venne meg til at jeg måtte slenge puppen ut i tide og utide. Mine pupper var i tillegg så store at jeg så ikke ungen når jeg la hu til... ha ha så egentlig litt rart ut, så øyekontakt var umulig- så følte liksom ikke denne berømmelige kosen. Etter 2 uker med blod, svette, vond nakke og tårer kastet jeg inn håndkle og har ikke angret et sekund. Nå kan besteforeldre og far få den kosen det er å mate vesla pluss at jeg som mor er myyyyye roligere og ikke fullt så hormonell;)) Eneste som er synd er at jeg i mange tilfeller føler jeg må forsvare meg ovenfor andre mødre, noe som egentlig ikke er nødvendig.

 

Helt ærlig så syntes jeg det er alt for mye ammepress generelt ute å går og mener det er opp til hver enkelt om det er noe for dem og barnet sitt. Da jeg var på fødselforbredene kurs sa faktisk jordmødrene at det har blitt mer og mer vanlig å rettlede sykehuspersonell til ikke å utøve ammepress... Det sier nå litt spørr du meg! Alle vet at i de fleste tilfeller så er morsmelk best for barnet, men har mor det dårlig har barnet det dårlig.

 

Uansett så er det MIN mening og synes det er trist at de som virkelig vil ikke får det til;(( Men for min del er flaska det beste og nå får jeg suuuper kontakt under mating;)

 

Håper du synes det er mindre trist etterhvert HI;)) Lykke til

klem fra meg( ble veldig langt dette;)

[bananbugg]

Med storesøster (20 mnd) kom aldri melken. Hun fikk tillegg allerede på barsel. Jeg følte litt på at jeg ikke fikk til ammingen i starten.

 

Med lillebror (3 uker) hadde jeg masse melk og han ble fullammet i to uker. Jeg hadde planer om å fullamme dersom jeg fikk det til. Tette melkeganger med påfølgende brystbetennelse førte til at produksjonen stupte og gutten min (som var 5,6 kilo ved fødsel) mistet tålmodigheten og var skrubbsulten. Jeg kastet raskt inn amme-håndkleet og har ikke angret et sekund! Jeg har valgt å ikke pumpe meg (orker ikke styre med det) så lillebror vokser opp på Hipp (akkurat som storesøstra si). Det var ikke vanskelig for meg å kutte ammingen denne gangen. Fleksibiliteten flaskematen gir oss skaper harmoni i heimen. Både jeg, pappa'n, storesøster og lillebror nyter godt av flaskematingen.

 

Grunnet store sultne babyer har 1-liters regelen alltid vært min største bekymring. Nå som den er skrinlagt er alt bare fryd og gammen! :-D

[Pipestilken]

Tusen takk for start av god tråd og til alle dere som har så mye positivt å komme med, blir til at jeg sitter og gråter:-) Jeg ga opp amming på dag tre på sykehuset etter et døgn i fødsel som endte i keisersnitt...jeg hadde hverken krefter eller ork til blødende brystvorter og skrikende barn.

Har slitt helt siden fødselen med depresjon grunnet dette med amminga, og har føt meg som en skikkelig dårlig mor som på en måte har sviktet barnet mitt. Og det er jo ikke så rart når man leser om alt dette med amming og at det ikke er noe som er bedre enn det! Aldri får man nok informasjon om alternativene. I alle bøker står det bare at om du ikke får det til så prøv litt til...

Nå er Eline snart 11 uker og trives jo med flaska si hun, så jeg er glad hun ikke sliter med de samme følelsene som meg for det hadde vært fryktelig.

Men at dere som har gjort dette med både ett og to barn og deler positive erfaringer med dette, gjør meg bare så veldig glad, og jeg ser at jeg ikke er alene om dette...Så håper enda flere deler sine erfaringer her:-)

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg ikke ammer er fordi babyen min har ekstremt kort tungebånd, og klarte ikke å få en dråpe morsmelk ut av brystet.

Det ble klippet når han var et døgn gammel, men han klarte ikke å die alikevel.

 

Pumping var ikke et alternativ for meg, da det er ekstremt tidkrevende og slitsomt. Jeg har nok jobb men nyfødt baby og storebror på 5.

 

Jeg tok valget om flaskemating allerede før jeg dro hjem fra sykehuset, og har ikke angret en dag! Jeg trives enda bedre som flaskemamma enn ammemamma:)

 

Storebror ble fullamma i 6 mnd, og jeg synes amming var bare sånn passelig lettvindt, og ikke særlig koselig.

 

Så jeg sier bare hipp hurra for flasker og MME:)

[Gjest LilleDina&gutt11 + 2englebarn]

Prøvde ammingen i to uker, med gråt, maktesløshet, pumping, smerter og evig sulten baby.

Det kom aldri mer enn 40 ml (20 ml pr bryst).. Pumpet til slutt 8 ganger pr dag, brukte ammete, prøvde akepungtur osv, men melka tok seg ikke opp. Men, stortrives med flaskebarn, og far, besteforeldre og tater/onkler kan også ta del i dette. Samboeren og guttungen har fått et nært og fint forhold av dette. Tok meg ca 2 mndr å godta at "jeg feilet" med amminga, men jeg gjorde jo mitt for å få det til.. Og neste barn, da prøver man med blanke ark på amminga, men tror jeg vil kunne ta det fortere med ro om det blir fler flaskebarn..