bekymret før 2 fødsel

[perle*]

 

 

jeg føler at jeg ikke helt hva jeg går til nå.

første fødselen min startet med at vannet gikk når jeg lå på sykehuset pga kjent lite liv den dagen.

ul viste for lite fostervann og jenta var altfor rolig.

noe jeg mener var ca en uke over termin.

 

ble lagt inn på eget rom.

så gikk vannet og jeg fikk ett drypp for å se om den lille tålte riene.

det gjorde hun men da startet fødselen for fullt.

jeg hadde INGEN pauser.

det var en lang rie!

hele fødselen tok litt over en time fra vannet gikk.

 

har ca en times kjøring til sykehuset denne gangen.

har fått beskjed fra lege at dersom riene blir kraftige raskt må jeg ringe etter ambulanse.

 

så jeg føler meg litt som en førstegangs.

aner ikke hvordan det kjennes når en fødsel starter av seg selv.

og livredd for at det blir en sammenhengende rie denne gangen også. =/

 

noen som har opplevd lignende??

[superglad!!]

Ikke opplevd liknende.. men masse lykke til!!!

[lille knerten]

en fødsel trenger ikke starte med at vannet går, så jeg hadde nok dratt inn med en gang jeg hadde kjent rier. selv om du ikke er kommet langt i fødselsforløpet når du kommer til sykehuset så har du såpass med kjøring, og det gikk så fort sist gang, at du blir nok ikke sendt hjem.

Lykke til:)

[M-Sophie-Har født]

Hei !

Med første mann startet fødsel med at vannet gikk, fikk rier ganske med en gang etter d gikk, 3 timer lang fødsel til han var ute. Med nr 2 våknet jeg i halv 5 tida med noe jeg trodde var kynnere, gikk rundt med noe jeg vil betegne som svake kynnere som ble mer og mer regelmessig, noe jeg oppdaget de var i halv 7 tiden da jeg ringte føden. plutselig da begynte de å bli intense og vonde. Bodde da 20 min fra sykehuset og var der kl 7. Hadde knapt nok tid å hilse på jordmor for klokken 07.20 lå prinsessa på magen. (glad det ikke var kø den dagen! )Kvir meg veldig til denne 3 gangen for jeg bor så langt fra sykehus. Men en ting er i hvertfall helt sikkert, jeg kommer ikke å stusse med å ta kontakt med føden ved det minste tegn på fødsel, frykten er jo å ikke rekke fram i tide!

Men vi får prøve å ikke bruke energien vår til å bekymre oss, ingen fødsler er like og det går nok bra :-) Og Smertene er glemt med en gang den lille kommer på magen, det er jo litt av en lykkerus :-)

[Lemonia]

Siden du fikk drypp under første fødsel så er det ikke helt mulig å sammenligne dette med en evt naturlig fødsel. Riene dine ble jo kunstig framstilt og de du får av deg selv denne gangen trenger ikke bli like. Siden det gikk så fort ville jeg likevel valgt å dra relativt tidlig til sykehuset, spesielt med tanke på den lange reiseveien.

 

Ellers kan jeg jo si at riene mine kjentes likt ut begge fødslene. Første fødsel startet med vannavgang. Fødselen tok 16 timer, hvorav de åtte første av disse var omtrent en sammenhengende ri (resten hadde sikkert vært det samme hadde jeg ikke fått epidural).

Andre fødsel måtte settes i gang ved at de tok vannet, men jeg fikk ikke drypp så riene var mine egne. Det var også en eneste sammenhengede ri, men derimot gikk det mye fortere og var over på to timer fra første ri. Neste gang drar jeg til sykehuset straks jeg kjenner rier. Ikke bare fordi det kan gå fort, men også fordi det gjør så grusomt vondt at jeg ikke har lyst til å sitte i bil mens det står på som verst.