Beholde - ikke beholde? Kan jeg klare å være alene med to barn?

[Anonym bruker]

Opprinnelig fikk jeg beskjed av flere gynekologer om at jeg ikke kunne få barn pga PCO.

 

Som 35-åring ble jeg mor til en nydelig pike, der barnefaren bare vet kjønnet fordi jeg har fortalt ham det. Han vil ikke ha noe med meg eller barnet å gjøre - og det viste seg da jeg fortalte ham at jeg var gravid, at han hadde samboer og et lite barn hjemme....

 

Min datter og jeg har bygget oss opp et godt og trygt liv sammen, der vi har mange støttende venner og min fantastiske mor i nærheten. Jeg eier min egen leilighet og har jobb.

 

Pga andre ting jobber jeg nå 50% og har fått innvilget arbeidsavklaringspenger for de andre 50%.

 

I romjulen oppdaget jeg at jeg var gravid, og skrekkslagen logikk-overbeviste jeg meg selv til å ta medisinsk abort i uke 7. Jeg bestilte time hos legen for å få satt inn spiral, men der var det 6 ukers ventetid... Så nå - selv ETTER å ha brukt angrepillen(!!!), sitter jeg her igjen og er gravid i uke 6.....

 

Og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

 

Rent bortsett fra at min datter hadde hatt godt av å vokse opp sammen med et søsken - så ser jeg BARE de negative sidene ved å flere barn.... Jeg gruer meg for økonomien, bosituasjonen (hva hvis jeg beholder og det blir en gutt - hvordan skal jeg løse det med 'bare' to rom i lelilgheten? Min egen helsesituasjon; jeg hadde sterk bekkenløsning sist, og hvordan vil jeg klare å ta meg av en 6-åring om det samme skjer igjen? Hva med penger/inntekt når jeg går 50% på arbeidsavklaringspenger?

 

Jeg vet ikke om det bare er jeg som har panikk fordi jeg ganske snart fyller 42 og er en såkalt 'voksen' mamma.... Eller er det realistiske tanker jeg har?

 

Barnefaren (også til aborten jeg tok i januar) vet ikke noe om det valget jeg tok da, og jeg har enda ikke snakket med ham om det som skjer nå. Han er gift og har en datter på 11 hjemme. Vi har hatt et forhold i over 20 år, og han var en gang i tiden 'min store kjærlighet'. Jeg har ingen illusjoner om at han kommer til å forlate det han har hjemme for å bli sammen med meg!! Men jeg er også redd for å miste det vennskapet og den fantastiske seksuelle kjemien mellom oss om jeg beholder barnet....

 

Er det noen som kan gi meg noen innspill, noen tanker - for mine egne tanker bare kverner rundt og rundt.

 

Jeg har egentlig bestilt time til abort til førstkommende torsdag - men jeg er veldig usikker på om jeg kan klare å gjøre det igjen.

 

Min datter ønsker seg et søsken, det har hun flere ganger sagt - men samtidig så vet jeg ikke hvordan hun skulle klare å dele meg med en annen - så vant til all min oppmerksomhet som hun jo er etter å hatt all tilgang til meg i ganske så snart 7 år!!!

 

Og alle sier jo at et barn er greit, men å ha 2 er som å ha 10!! Vil jeg i det hele tatt orke å ha småbarnsperioden igjen - vil jeg klare det å ha ansvaret for en liten en i tillegg til å gi min nydelige, store prinsesse det hun følelsesmessig trenger?

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke si om du skal ta abort eller ikke, men jeg kan fortelle litt om å ha to.

 

Jeg har to nydelige jenter, og gruet meg veldig for at jeg alltid fikk høre at "om jeg trudde ett barn tok bort friheten, muligheten til å være spontan og muligheten til å ta vare på egen kropp å helse, skulle jeg bare vente til nummer to kom!" og at to barn er som 10.

 

Jeg personlig har aldri hatt den opplevelsen og synes tvert imot det ble enklere med to. De underholder hverandre, har masse glede av hverandre og ikke minst har vår eldste lært seg å vente. Tidligere var hun også av typen som var vant til oppmerksomheten og å være midtpunktet, men etter 7-8 måneder sjalusi har vi fått en jente som vet hvordan hun deler, som kan vise omsorg, har fått tolmodighet og som hjelper til med det aller meste.

 

Vi venter nå nummer tre, for å gjøre søskenflokken komplett.