konsekvent med morsmål..?

[magpie]

Hei!

 

Lurer på om det er noen her som har erfaring med barn i tospråklige familier. Jeg er selv finsk og barnets pappa norsk (vi bor i Norge). Når jeg er alene med babyen så snakker jeg finsk til han, men når vi er hele familie til stede føler jeg at det blir så ekskluderende for pappaen hvis jeg snakker finsk at det ikje er naturlig..lurer no på om det er forvirrende til barnet at mamma snakker av og til finsk og av og til norsk. Er det noen som vet? Foreløpig er gutten så liten at det kansje ikje spiller så stor rolle enda men det er vel no grunnlaget til språkutvikling legges..?

[mamma.for.2♡]

Vet hva du mener...

Her går det i spansk og norsk. Jeg bestemte meg at noe er bedre enn ingenting. En vennine jeg har som jobber i bhg nevnte for meg hin dagen at det var flott at jeg gjorde dette. Hun mener at det ikke vil skape noe problemer for jenten min. Tvert imot så sa hun at det ville gi jenten større forståelse for at det finnes forskjellige språk, eller måter å si ting på. Ett språk bruker vi når vi er aleine sammen, og så går vi over til et annet språk når pappa også er der. Hun hører også spansk når vi er samlet til middager o.l hos min familie, så da er det jo fint om hun i fremtiden også kan delta i samtalene under middagen

 

Fortsett med det! Barn har en utrolig evne til å lære seg språk når de er små... så det er absolutt nå vi må lære de det

[kinaputten]

jeg har flere tospråklige venner med barn og de fleste snakker feks tysk med mamman men slår over i engelsk med pappan og vennene.

 

selv snakker jeg norsk med mini på 6 mnd, pappan snakker dansk til han og han hører oss snakke engelsk og spansk. feks når vi er sammen med engelske venner, så snakker jeg litt engelsk til han også. regner med at det går bra, men kanskje snakker han litt senere.

[Maewin]

Uff, ja, dette er vanskelig!

 

Her i huset går det i norsk og engelsk. Mannen min er amerikansk og etter to år i norge snakker han helt greit norsk, men det er allerede bestemt at han skal snakke engelsk til henne. Men når jeg snakker til ham så snakker jeg engelsk, for det går så mye lettere og fortere, og det er det vi er vant til. Til henne snakker jeg 80% norsk, og iallefall når vi er alene, men jeg bruker så mye engelsk at det slåes litt over her og der.

 

Håper det ordner seg for både oss og dere.

[Puppen og lillemor]

vi gjør egentlig det same som maewin. Mannen min er engelsk og vi bruker kun engelsk som "familiespråk" (selv om han kan norsk), men jeg snakker kun norsk til vesla vår hvis jeg snakker direkte til henne.

 

Men er vi sammen med den engelske familien snakker jeg selvfølgelig engelsk til henne, rett og slett for å ikke ekskludere noen.

 

Jeg tenker at det er viktig at hun lærer seg at både mamma og pappa bytter litt mellom norsk og engelsk - og vi vil at hun skal bli flytende i begge språk

[stearin]

Jeg er tospråklig. Har snakket samisk med min mor siden jeg sa mine første ord og norsk med min far. Har gått bra, og jeg er glad for at jeg har lært begge språkene. Aner ikke hvordan jeg ville gjort det i din situasjon magpie, siden begge mine foreldre forsto hverandres språk. Men ville ihvertfall ikke sluttet å snakke finsk til barnet selv om pappaen ikke forstår.

 

Det jeg har hørt er ihvertfall at det er veldig positivt å være tospråklig. Det sies at de lærer andre språk lettere og gjør det bedre i språkfag på skolen. Aner ikke om dette stemmer..

[Junifrue]

Tanta mi har tre barn med en tysk mann, de bor i Nederland og snakker engelsk seg imellom. De to eldste (minsten er bare ett år) snakker flytende norsk, tysk og nederlandsk, og de forstår engelsk. Så barn er utrolig tilpasningsdyktige:)

[Gjest JuniGull10 og mange drømmer]

Jeg er lærer og jeg har erfaring med elever som snakker det man kaller et "mellomspråk". Altså, de har hatt foreldre som forsøker å snakke norsk med barna sine, fordi de bor i Norge, men dette kan lett føre til språkvansker. De kan halvveis norsk og halvveis "annet morsmål", de har derfor ikke et ordentlig språk å feste seg til når de skal lære nye ord og begreper. I tillegg til dette så har de lært seg å bruke foreldrenes grammatiske feil i dagligtalen.

 

PPT anbefaler foreldrene å snakke sitt morsmål til barnet, men at de selvsagt fremmer språkutviklingen ellers ved å gå i bhg / åpen bhg og i andre aktiviteter når de blir eldre. Etter deres anbefaling er det altså flott at du fortsetter å snakke finsk med barna og mannen norsk. Men ta han med ut blant andre barn og la han høre andre snakke norsk.

 

Selv har jeg bodd et afrikansk land som spebarn, men jeg har norske foreldre. Jeg snakket norsk med mine foreldre og swahili med befolkningen rundt meg, men min mor har fortalt at jeg lett blandet språkene når jeg ble sint eller opphisset på noen måte (enten viste glede, sorg osv). Det var derfor viktig at hun forsto landets språk, slik at hun kunne støtte meg. Så ikke glem å snakke norsk sånn ellers i hverdagen! :-)

[Nikkamoren]

Her i hust går det i norsk og spansk. Jeg prater norsk til lillemor, faren prater spansk til henne og sammen prater vi spansk

[Februarmamma 2011 og 14?]

Jeg syns det er kjempeflott om dere lærer barna flere språk, ikke minst for at de skal få en bedre tilknytning til det landet en av dere kommer fra! Min kusine er gift med en katalansk mann (Barcelona), og hans foreldre snakker ikke engelsk, så det er kjempeviktig for lille gutten at han kan kommunisere med sine besteforeldre!

 

I mitt fall er jeg svensk, men snakker norsk til daglig. Jeg kommer ikke til å legge om til svensk for å lære gutten vår det, men vi skal lese noen bøker på svensk, og jeg kommer til å snakke svensk til ham når vi har besøk og når vi er i Sverige. Det trur jeg blir en passe dose :-)

[magpie]

Godt å høre om flere i samme situasjon Jeg blir uansett å snakke finsk til barnet, ønsker jo at han skal kunne snakke med familien i Finland og han er tross alt halvt finsk, men det som er problemet er at jeg ellers i hverdagen bruker norsk. Da er det av og til vanskeli å slå om..og føles rart å snakke finsk til barnet når ikje andre i rommet forstår det. Spesielt når det er pappaen som ikje vet ka vi snakker om. Kansje jeg venner meg til dette etter hvert og ikje bryr meg lenger om at ikje andre skjønner oss..? Satser også på at pappaen etter hvert lærer seg finsk han også

 

Men er det noen av dere som har erfart å snakke morsmål og et annet språk litt om hverandre til barnet alt etter situasjon? Om dette er forvirrende for barnet? Eller om det hemmer språkutviklinga..?

[MillaLilla]

Jeg selv er litt i samme situasjon og snakker mest norsk til lillerusken, bortsett når vi er i sosiale situasjoner der det er mer naturlig å snakke engelsk eller spansk (vi bor i utlandet, pappaen og samfunnet rundt oss snakker spansk). Familiespråket vårt er spansk - altså når vi er sammen alle blir det spansk, men jeg slår over til norsk når jeg sier noe som er ment direkte til henne - altså som ikke er del av samtalen i plenum. Jeg tenker at på denne måten vil etterhvert pappaen lære å forstå basic norsk også, og det hadde jo ikke vært dumt hvis jeg etter hvert får rett i det.

 

Men så tenkte jeg at jeg skulle fortelle om en liten gutt jeg hadde i barnehage da jeg jobbet med en småbarnsgruppe for flere år siden. Han hadde finsk mor som snakket finsk til ham, iransk far som snakket sitt språk til ham, mens de snakket norsk sammen som familie og han selvfølgelig hørte norsk i barnehagen. Han brukte ganske lang tid på å begynne å snakke selv, men da han først satte i gang var alle tre språkene på plass fra starten av (og første ord var "traktor").

[Alltid usikker+2 prinsesser]

Jeg er amerikansk og mannen min er norsk. Med første barnet pratet jeg bare engelsk til henne hele det første året (jeg var hjemme med henne.)

Men da hun begynte å prate kom det bare ut norsk. når jeg prøvde å snakke engelsk virket hun bare forvirret og hørte ikke etter. Derfor ga jeg opp.

 

Nå er hun nesten 6 år og kan dessverre ingen engelsk i det hele tatt. Jeg håper at det tar seg opp når hun begynner med engelsk på skolen.

 

Nr 2 er nå snart 10 måneder og her går det bare norsk. Har vært her så lenge at det virker tullete og rar å snakke engelsk.

 

Er best å bruke begge språk om det lar seg gjøre. Barna mine har gått glipp av en stor mulighet

[Giss]

Hos oss er jeg dansk - men har bodd lenge i Norge og snakker norsk .med tydelig accent, selvfølgelig - i hverdagen, på jobb og med mannen min som er norsk.

Da vi fikk den første hadde vi heftige diskusjoner rundt dette med språk. Problemet for min mann er at han føler seg ekskludert når jeg snakker dansk med ungene og han ikke greier å henge med i samtalen. Dermed måtte norsk bli familiespråket. Jeg snakker nesten aldrig dansk til barna for jeg opplever at når jeg ikke har andre å snakke dansk til blir språket fort utvannet og fyllt av småfeil, grammatiske feil, uttalefeil osv. Jeg synger mange danske sanger med dem og når vi er i Danmark/har besøk fra Danmark blir det jo til at jeg også snakker dansk til ungerne - i hvert fald når min mann ikke er i lag med oss.

Jeg snakker naturligvis ikke 100% korrekt norsk - og det er noe jeg har tenkt mye på, men foreløbig ser det ikke ut til å påvirke jenten. Jeg har spurgt i barnehagen og de har ikke observert spesielle språkfeil ennå. Så får vi se når hun blir større. Jeg leser mange bøker på norsk for henne. Hun er nå tre år og snakker den lokale dialekt med stor overbevisning - med enkelte innslag av andre dialekter som jeg tror hun plukker opp fra barnetv...

Jeg har inntryk av at hun forstår alt jeg sier de gangene jeg slår over i dansk...

Mine foreldrer er også Norsk/dansk. Da mine søsken var små forsøkte de å snakke hver sitt språk til dem men det ble mye trøbbel for ungerne, for språkene var såpass lik at de ikke altid greide å holde dem helt fra hverandre. Da jeg kom til hadde mine foreldrer endret taktik og snakket bare dansk med meg. Minuset var jo at jeg slet når vi hadde norsk besøk osv - men på plussiden har det vært mye enklere for meg på skolen med staving og grammatikk osv.

Jeg tror kanske det er enklere å være tospråklig om språkene er litt lengre fra hverandre.

Det er ikke enkelt dette for så mye av ens personlighet og kultur er knyttet til språket.