Gå til innhold

Dramadagen:Jeg kan vist aldri dra fra min mann uansett om jeg ville det


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg var utro igjen å skrev det i dagboken å han ble lei av att han viste noe var galt men fant det ikke ut så i natt når jeg lå hoss min største datter las han dagboken min som han fant.Han vekket meg så jeg var våken fra 3-4 om natten.

Han har kjeftet på meg etter jeg skrev brev til han å han sa til meg skjer det en gang til er han der nede,død altså med andre ord.Jeg betyr alt for han for uten meg er han ingenting sa han til meg.Selv om min kjærlighet til han er ikke som før,selv om jeg fantaserer å drømmer om andre menn,selv om jeg er så fristet til andre menn,selv om sexlivet vårt stinker så må jeg holde meg til min mann for jeg kan ikke leve med att jeg er årsaken til han tar livet av seg.Han sa det var hårspred fra att han kjørte i fjellveggen.Så mye betyr jeg for han.

 

Hadde han ikke elsket meg så mye som han gjør så hadde jeg også lagt på sykehuset nå,så dere kan tro det har vært en tøff dag for meg.Å dette må jeg leve med.Trist å tragiskt synest jeg att det er for min mann tenner meg ikke litt en gang,men han vil heller dø enn å miste meg så da har jeg ikke noen valg.Noen andre som har hørt om lignendes tilfelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hæ? Helt ærlig klarte jeg ikke å lese hele innlegget ditt, det ble for rotete uten punktsetting og avsnitt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du ligger våken på nettene med dårlig samvittighet! Da er du i det minste menneskelig!

 

Er du så dum at du er utro, og attpåtil skriver om det i en dagbok, så vet du jo at sannheten kommer for en dag!

 

Skam deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vell det kan være noe med hormonene mine.Nå trodde jeg han la ting være men nei nå gikk han inn i adreseeboka mi å fant mine kontakter på nettet,jeg slettet dem mens han såg på.Jeg gråter å er i sjokk etter dette for skal jeg aldri mere bli kåt?Alltid drømme om sex med andre da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sympati er helt og holdent på mannen din sin side! Tenk å måtte bo med en slik kjerring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men hvordan kan DU være i sjokk? Jeg er i sjokk for at du i det hele tatt skriver som at det er deg det er synd på. Selv om jeg syns hele innlegget både ser og høres useriøst ut ! Men skulle det vise seg at det er sant da, så skam deg ! Hormoner som gjør at du er utro? Den var vel i det tynneste laget vel? :-p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du innser at du har stukket han i ryggen? Det er du som har gjort noe galt. Ikke skyld på hormonene eller syns synd på deg selv. Jeg er hormonell som faen, jeg, men er ikke utro for det. Også mens du har HANS barn i magen da eller!? Du burde skamme deg. Bli voksen og ta ansvar du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm. Det å gå inn i andre sine dagbøker tenkjer eg er uakseptabelt uansett kva grunnen måtte vere. MEN kanskje ikkje så rart at mannen din har eit visst kontrollbehov viss du har til vane å drøyme om andre og å vere utru?

 

Viss det er så ille som du gjev uttrykk for å vere saman med mannen din synest eg du skal gjere alvor av det og bryte med han. Det må uansett vere betre for han enn å vite at du blir på grunn av truslar frå han om at han tek livet sitt om du går. Han ønskjer kjærligheten din. Den har han tydelegvis ikkje og den vil ikkje kome tilbake om du skal kjenne deg tvungen til å bli. Du må ta ansvar for ditt så må han ta ansvar for sitt. Om han veljer å prøve å ta livet sitt er det, hardt og brutalt, faktisk hans valg. Mange bruker slik følelsesmessig utpressing. Som oftast gjer dei ikkje alvor av det. Eg for min del synest det er den mest stakkarslige måten i verden å forsøke å halde på eit menneske. INGEN kan eige kvarandre på den måten....

 

MEN viss du veljer å bli, så må du faktisk gjere ditt for å trygge han og leggje vekk fantasiane om andre. Det er tydeleg at hans sjalusi og frustrasjon ikkje er ubegrunna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg!

 

Jeg vil begynne med å si at du her tar på deg altfor stort ansvar, et ansvar du ikke kan styre men som din samboer kan styre. Han har med dette tatt all vilje og makt fra deg, noe som jeg ser på som et stort overgrep og et stort svik overfor deg.

 

Det er som jeg ser det sett med øyne fra hans side, ikke fra din side. Det handler til syvende og sist om hva som er din egen vilje. Vil du leve med denne mannen, vil du ta på deg ansvaret for hans egne valg? Kjære deg, du kan ikke ta på deg ansvaret for andres liv og andres vilje på denne måten, det er som å gi deg for mye makt, den makten er ikke hos deg likevel, men hos han.

 

Han må ta tilbake dette, må ta ansvar overfor sitt eget liv, mannen har krympet seg og snakker slik at jeg vil råde han til å søke hjelp.

 

Det viktigste er likevel at du bestemmer den og at du legger ANSVARET DER DET HØRER HJEMME. Ansvaret hans om han truer med å ta sitt eget liv er hos HAN alene, og du kan ikke straffes eller føle skyld om han velger å avslutte livet pga at du går fra han. Det å leve videre for deg og samtidig ha tatt på deg denne belastningen, er ikke noe du trenger. Råder deg sterkt til å søke hjelp, ikke for han men for deg. Dra til en terapeut (www.humanova.no), praktisk rettet terapi som hjelper ved første besøk.

 

Lykke til

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til 19:22, du henger deg for mye opp i grammatikk og godt norsk. Ser du grundigere kan du også forstå hva folk skriver uten å trekke språket til andre ytterligere ned. Vis varsomhet overfor folk, vis emfati og raushet er mitt råd til deg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til 08:05

Hva vet du om dette forholdet og hvorfor dømmer du slik? Hvorfor skulle hun skamme seg, vet du hva skam er og hva skam gjør med oss?

 

Ja det høres ikke bra ut å skrive dagbok, og det er dumt å skrive dagbok om det.

Det er likevel ikke det jeg trekker ut av dette, det er så mye mye mer. Det sier så mye om dette paret, om forholdet deres. En dame som er utro og skriver om det,,,,det beste hadde vært å snakket med mannen, men damen vet kanskje ikke hva hun vil, hvem hun er i forholdet, mangler egen vilje. For meg ser det ut som hun går gjennom livet og det ene tar det andre, flyter med uten vilje, meninger og styrke. INGEN MÅ ting, folk VELGER hva de vil. Ingen kan si at andre bestemmer, de bestemmer selv. Men, det er så lite bevisst liksom.

 

Til du som har innlegget, ta ansvar, stå for det du har gjort og for all del spør deg selv om hva du vil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fælt for mannen, men vil du ikke være sammen med han så GÅ, du MÅ jo ikke være med han. Dra fra han, finn deg sjæl og nyt livet. Husk det er bare du som lever ditt liv:-)

 

Det du bgjør og sier er følgende. JEG HAR INGEN RESPEKT FOR DEG, JEG BRYR MEG IKKE OM JEG SÅRER DEG!

 

Hvorfor skal du da leve sammen med han,,,JO fordi han tar livet av seg om du går: Ærlig talt, det har ingenting med deg å gjøre, jhan må gjøre som han vil. Så lenge han forstår at han ikke har makt over deg med å si noe sånt så slutter han nok å være så tåpelig.

 

Jeg sier en ting " spring, løp din vei"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å be andre skamme seg, det er ikke noe man ber noen gå å gjøre!

Skam fra en definisjon: "Hvis du forstår hva skam er, så kan du tilgi deg selv. Hvis du har forbrutt deg mot noen og skammer deg over det, så har du vendt tilbake til en sannere forståelse av det å være menneske og kan derfor bli tilgitt". Men da ender det jo opp med at vedkommende må vite hva hun ønsker videre. ingen kan skamme seg til en bedre oppførsel uten å stå for det vi er og har gjort for så å komme til en løsning.

 

Har hun ikke respekt for mannen, ja så får hun ta ansvar å si det til han, gå sin vei. Han setter seg selv i liten respekt fordi han vil ta livet sitt om hun går, hva mann er dert der, en ganske dum en spør du meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

Nei men hva sal jeg si til ungene?Det får jo det til å høres ut som min feil likevel i demes øyner.Nå ville han ha kos før han gikk men jeg ville ikke å han ble pisssur.Jeg har null følelser for kyss å kos fra han,Jeg har det så fryktelig vondt men ingen følelser for han,bare er så livredd for hva som vil skje.

Skal nå lese i gamle dagbøker å se hva jeg tenkte å følte om han før eller om jeg ikke hadde store tanker om han da heller.Han er så snill,men nå svært så innpåsliten så det er ett ork å ha han i nærheten.Til mere han ymter sex til mindre lyst får jeg lyst på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Jeg mener at om han snakker om å ta livet sitt.. så elsker han deg ikke. Han er kontrolerende.

 

Uansett, det forholdet deres er over for lengst. Du burde aldri vært utro, heller pakka sekken og flytta. Tror du flykter litt fra virkeligheten...

 

Det beste du kan gjøre er å flytte, ta med barna. De har ikke godt av å oppleve dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
  • 4 uker senere...

Dere ødelegger hverandre og burde derfor avslutte forholdet. Det vil være det beste for dere begge, slik du legger det frem her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...