Venninnes reaksjon, samme som skravle.

[gutt,gutt,jente(1MA)]

Er jeg bare nærtagen eller hva synes dere om denne reaksjonen? Oppdaga MA 4.4 og var sykmeldt over påske. Omtrent ingen visste om det, men jeg ville at de nærmeste skulle få vite det da jeg klarte å prate om det uten å grine. Fortalte det i går til ei av mine venninner og kollega. Ho svarte at: "ja det var det ho visste at jeg var gravid", ho og ei anna venninne av oss hadde snakka om meg og da hadde de kommet fram til at det var derfor jeg var sykemeldt. Ikke ett ord om at det var trist eller noe, bare at "Ja, da hadde ho rett. og skal dere kjøre på med en til da eller?"

Jeg må innrømme at jeg ble litt paff altså.. trodde liksom vi var gode venninner.. Ikke at jeg er ute etter at folk skal synes synd på meg, men et lite det var trist, kjennes litt godt da.. Er jeg bare dum??

[*flux*]

Kjære deg, det er trist for deg men du kan ikke styre hva folk sier, og hva de gjør, mye er sikkert ment godt men man er så sårbar at man tar alt feil, og så blir det lett å si noe feil i tillegg fordi det er en vanskelig situasjon osv.

 

Min svigermor kom på besøk da hun fikk vite det, jeg hadde hatt en MA i uke 10 og hadde på det tidspunktet hatt 3 cytoteckurer og var temmelig utslått i sofaen med dyna over meg når hun kom.

Det første hun sier er: ligger du her i dyna hele dagen?

Så sier hun mens hun gir meg en klem: du er jo ikke den eneste dette har skjedd med, og så var du jo ikke så langt på vei så det er ikke noe å ta på vei for.

Og så fortsetter hun: Venninnen til Dattera hadde akkurat det samme og hun tok det så bra, var på jobb og tenkte at det var bare naturens måte å rydde opp på.

 

Etter det gikk jeg.

Det hører med til historien at jeg ikke har et dårlig forhold til svigermor, hun sier bare ikke de rette tingene hele tiden. Og sånn er det sikkert med venninnen din også.

 

forresten, Sjefen min fortalte meg første uken jeg var tilbake på jobb at han hadde kjøpt større bil fordi de hadde behov for plass til barnevogn

så sa jeg at det er viktig å tenke fremover når man skal kjøpe ny bil

så sier han at det ikke akkurat var det de hadde gjort

og så måtte jeg si: å, så dere skal også ha barn...

 

Den idioten lot meg sitte å gjette på at han skulle bli pappa når han visste hva jeg hadde vært igjennom, men ifølge en annen gravid kollega hadde han visst syntes det var veldig vanskelig å si det, og så løste han det med å si det på verste mulig måte..

 

Å det er ikke lett nei.. men som regel er det ingenting vondt bak, selv om det sårer.

[gutt,gutt,jente(1MA)]

Huff det var lite gjennomtenkt av sjefen din ja.. Men må vel tenke at ikke alle har opplevd dette og at ikke alle takler vonde, triste ting.. Huske jo egentlig det fra da pappa døde.. Er vel kanskje litt ekstra sårbar også med kroppen full med gravidhormoner og sånn.. Tror heller ikke ho mente det på noen vond måte, men å skryte av at ho hadde rett istedet for fokus på at det faktisk hadde gått galt... Hadde jeg vært gravid og alt hadde vært flott hadde det jo i og for seg vært greit, men null fokus på det triste?? Hm.. Vel vel, jeg har i det minste mamma, svigermor og svigerinne og bror som er veldig forståelsesfulle.. Så oppi alt er jeg heldig.. veldig heldig når jeg leser hva du fikk høre av din svigermor.. Min begynte å gråte da ho fikk høre det, for ho hadde opplevd det samme med sin første. Da var ho 4mnd på vei..

Som ei anna skrev her: det er en veldig ensom sorg..