mistrives med å amme...

[Løvinna82]

Sittr her med 1 uke gammel baby gutt og er kjempe glad, men trives ikke med å amme. Hadde noe ordentlig styr med ammingen med forrige mann, og etter blod svette og tårer ble MME løsningen. Nå har jeg faktisk pupper som fungerer, de lager melk (!), og babyen er ikke skrubbsulten og spiser hver 45 minutt. Det går 2-3 timer i mellom hver amming. Brystene er såre, men det går greit. Ingenting som kan sammenliknes med forrige smertehelvete. Jeg vet at det er best å amme etc, er jo ikke til å unngå få med seg alle fordelene med det. Og jeg ønsker jo selvfølgelig det beste for min baby. Men, alikevel synes jeg ikke det er koselig eller noe som helst. Jeg føler meg som i et fengsel nærmest, det plager meg at jeg må passe på hva jeg spiser, ha kan få luft i magen. Det føles trykkende at JEG må være tilgjengelig HELE tiden. Føles som et "amme-fengsel". Jeg vet jeg gjør det riktige, ammer, me alikvel kjenner jeg at jeg slettes ikke trives i situasjonen jeg er i...Håper inderlig dette går over etterhvert, og at jeg kan oppleve kosen med ammingen og begynne å trives med den. flere som har følt/føler det på liknendes "tabu" måte?

[Gulljentene]

Som jeg skulle skrevet det selv Bortsett fra at jeg har hatt smertehelvete begge gangene da...

Men har jo fortsatt ammingen som den stabeisen jeg er, idiotisk nok, av nøyaktig samme grunn som du nevner - bra for barnet, bla, bla, bla. Merker at de gangene hun "må" få flaske så føler jeg meg mye friere. Hun tar helst flaske fra pappaen sin da, jeg lukter jo melk, må vite :/ Føler meg som en surmelkstinkende ku til tider. Og litt som en purke på natta, der jeg må velte meg fra side til side for å bli spist på.

Nå er hun 4,5 mnd, og prøver å få gitt flaske to ganger pr dag. Men hun er merkbart mest glad i å puppe, selv om hun makker og styrer fælt, biter uten tenner og greier. Skjønner deg godt jeg!

Gratulerer med gutten forresten Skulle jeg gitt deg(og egentlig meg selv!) et råd, så er det å gjøre det man føler er mest komfortabelt for når mor har det bra har barnet det bra. Stresset mor= stresset baby! Og ja, jeg vet at det er riktig, men klarer ikke følge mitt eget råd engang. Hormoner gjør gale ting med oss damer altså!

[ellen_marie]

Huff, dette hørtes ikke noe godt ut! Først vil jeg bare si det samme som ble sagt over: stresset mor=stresset baby!

Gjør det du føler er best for deg selv og barnet ditt, og ikke la noen se ned på deg om du velger bort puppen! Det er mye bedre om du kan kose deg med babyen din i denne tiden, istedet for å ha dårlig samvittighet og ikke kose deg med ammingen!

Jeg følte det likt i starten, og trodde aldri jeg skulle klare det fordi det var så vondt! Men jeg jobbet meg gjennom det, og etter noen uker gikk det fint. Har nå fullammet i 6 mnd (nesten, med unntak av et grøtmåltid hver dag etter 4,5 mnd)... og har planer om å legge bort puppen nå, selv om jeg har melk. Flere grunner til det, blant annet at jeg starter snart i fulltidsjobb uten mulighet for ammefri, og jenta har tenner og biter meg i puppen! :-P

 

Gjør det som er rett for deg, med god samvittighet!! :-)

[lillevill10]

Jeg kjenner meg veldig igjen i hva du skriver. Jeg syntes alt med ammingen var fælt i begynnelsen og følte veldig på "amme-fengselet". Dessuten syntes det som det ene ammeproblemet avløste det andre, med trøske og betennelser og smerter osv. Jeg tenkte at jeg i alle fall ikke skulle amme mer enn 6 måneder, og gledet meg til den dagen jeg skulle settes fri! Sakte men sikkert har imidlertid alle disse følelsene forsvunnet, og jeg har vel blitt omvendt kan du si! Nå koser jeg meg masse med ammingen og føler meg ikke fengslet, men privilligert! Det er en helt spesiell følelse å vite at babyen min trenger meg, og bare meg for dette. Mini er nå fem måneder, og nå er jeg bekymret for hvordan jeg skal klare å opprettholde melkeproduksjon etter at jeg starter i jobb igjen om tre måneder! For jeg vil amme mye lenger! Så sånn kan det gå Og, nei, dette er ikke Gro Nylander som skriver under pseudonym, bare en som for noen måneder siden hadde det akkurat sånn som deg:)

For oss fungerer også pumpemelk på flaske helt utmerket, så med litt planlegging føler jeg meg egentlig fri til å gjøre det jeg vil.

Et annet stort amme-pluss for meg, er slankeeffekten! La på meg over 30 kg Under svangerskapet, og de er snart borte!

Mitt råd er å holde ut, jeg tror du vil kose deg etterhvert. Og skulle det ikke gå sånn, så har du i hvert fall prøvd.

 

[ALIICE]

Hei!

 

Vil gi deg min fulle støtte! Vet akkurat hvordan du har det!

 

Nr 1 fullammet jeg i 4 mnd før jeg begynte med grøt, og delammet til han var 1 år. Jeg koste meg aldri med ammingen, og syntes det var noe pes å måtte ut med puppen i hytt og gevær.... V:)isste jo aldri når ungen ble sulten... Han tok aldri flaske, så det var aldri noe mulighet for avlastning. Men jeg holdt ut ammingen først og fremst fordi jeg var usikker førstegangsmamma, og trodde at mm var saliggjørende for det meste her i livet (oppskrytt).

 

Fikk nr 2 for 3 mnd siden, og han måtte få flaske med mme fra dag 4 pga for kort tungebånd (ja det ble klipt på dag 2, men er fortsatt altfor kort).

Gud så LETTVINDT og KOSELIG det er å gi flaske!! Jeg koser meg mye mer med matingen denne gangen, og har verdens mest fornøyde og friske unge:)

 

Så jeg har bare en ting å si: Gi flaske hvis du mistrives med ammingen! Det er også kommet en rekke ny forskning de siste årene som tilbakeviser morsmelkens fortreffelighet, men dette blir selvfølgelig lagt lokk på av norske myndigheter.

[marima5]

vvv

[Fru Pinne]

Oi så kjekt at noen faktisk sier dette høyt! Jeg har en gutt på 3 mnd som jeg fullammer, men har aldri kost meg med det. Forstår ikke hva som er så koselig med amming, jeg syns det er noe styr! Det hører med til historien at småen var låst i nakke og rygg så de første 6 ukene var et sant helvete når det gjaldt amming. Makking og styring, grining, luftsluking, vondt i magen, mer hyling.. Så fikk vi det ordnet av kiropraktor og det kom seg litt. Han har ikke vondt i magen lenger, men han fortsatte å makke seg og grine og sutre, suger og slipper om en annen og styrer på. Han har aldri kost seg med puppen, han vil bare ha mat fortere enn svint, ellers blir han utålmodig og sint. Han koser seg så mye mer når han får flaske, men jeg holder ut vettu for amming er jo det beste.... Har vurdert å begynne å pumpe for å gi han på flaske. Kan hvertfall ikke amme med andre enn samboeren i nærheten for puppene mine flakser i vilden sky når småen holder på og det gidder jeg ikke vise til gud og hvermann. Gleder meg til vi kan begynne med grøt jeg

[Træægtrønder`n :)]

Min baby blir 5 måneder om en uke. Vi har slitt veldig med ammingen og i starten gråt jeg hver gang babyen skulle ha mat. Slet i starten med å få babyen til å spise. Etterhvert fikk jeg tette melkeganger og betennelse. Så ble det raynaurds fenomen som gjorde vondt! I tillegg kom det veldig lite melk i den ene puppen så babyen har nektet å ta den. Har resultert i at jeg må pumpe meg hver dag for å ikke få spreng. Men nå endelig koser jeg meg med ammingen. Tror selve kosen kom for en måned siden. Vi har greid å komme inn i en god rytme og nå koser hun seg ved puppen og det er så hyggelig. Jeg er veldig glad jeg slet meg gjennom problemene. Nå vil jeg ikke begynne med grøt for er redd for at hun skal foretrekke det over puppen. Noen ganger er jeg misunnelig på flaskemødre for jeg er ikke glad i flashe puppen overalt, men som oftest finner jeg steder som er litt diskre å amme. I tillegg blir man veldig bunden som amme-mamma, men jeg tenker at dette er bare en kort periode i et langt liv.

 

Jeg synes nå folk skal gjøre som det passer de best og som de trives best med. Riktignok er mm best for babyen, men mme er et godt alternativ. I tillegg er det vel helt i starten (hvis jeg forstår det riktig) det er viktigst at babyen får mm så etterhvert er det vel greiere å skifte over til mme. Og så tar vel grøt og fast føde over etterhvert. Lykke til med ammingen hvis du velger det, og flaske-giing hvis du velger det

[Mummy79]

Skjønner deg veldig godt Løvinna, har hatt det på samme måte, synes ikke amming er kos, det er slitsomt, tidskrevende og vondt også, har slitt med dette og holdt på å gi opp ammingen flere ganger.

Nå er gutten min 7 uker og det går mye bedre, begynner å få en rytme og synes amming er litt mer kos, men for meg ble løsningen en flaske mme på kvelden før leggetid, fikk på denne måten en pause fra ammingen og litt tid for meg selv. Føler nå at det går fremover..mm er bra, men barn overlever og vokser på mme også, det skal ikke gå på helsa løs. Håper du finner ut av det

[El1]

Hei. Jeg forstår deg kjempegodt. Jeg fikk fødselsdepresjon og sluttet å amme fordi jeg ville ha hjelp av mannen min og orket ikke sitte med det, følte at jeg satt i en stol og ammet hele dagen også endte jeg alltid med å gi tillegg fordi barnet ble født veldig på overtid og var sulten hele tiden. Jeg opplevde også noe traumatisk på sjukehuset som gjorde at produksjonen kom seint igang så jeg måtte gi tillegg allerede der. Jeg ville virkelig amme, men at jeg bestemte meg for å gi mme tror jeg er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv. Trøster meg med at jeg ammet i begynnelsen slik at ungen fikk råmelka og litt mer. Gi mme, få barnevakt og gå på kino;)

[tina 79:)]

Hei.

 

Jeg er i utgangspunktet enig i det som blir sagt ovenfor her, det er ikke sånn at amming er det aller viktigste i livet, men jeg vil bare råde deg til å faktisk ta med i betraktningen at du bare har vært mamma til den lille i en uke. Ikke glem at du er barselskvinne, og at humør og psyke er litt ustabilt. Det virker ikke som om du helt har bestemt deg for hva du føler, og da er det viktig at du ikke tar en avgjørelse sm du angrer på.

 

Lillegutten min er 11 dager i dag, og i natt "løsnet" det for meg iallefall. Selv om jeg ikke vurderer å slutte å amme akkurat nå, så var det akkurat som om ting falt litt på plass, og jeg senket skuldrene. Har hatt dager disse to ukene hvor jeg har grått av sorg over å være så låst til puppen, mens storesøster har lurt veldig på hvorfor mamma ikke kan leke med henne, mens i neste øyeblikk har jeg kost meg masse med det. Det er mange følelser som skal på plass.

 

Håper du tilslutt finner ut hva du orker. Masse lykke til!

[AlmaN]

Nå har jeg ikke lest alle innleggene over men skriver litt likevel.

 

Jeg er i utgangspunktet veldig for amming, jeg kan amme og jeg gjør det. Har ingen store fysiske plager nå, har masse melk osv. Babyen er 2 mnd og jeg har et barn fra før som jeg også ammet.

 

Likevel kan jeg veldig ofte føle på dette som flere beskriver, at jeg er i et "ammefengsel". Serlig om/ når jeg må opp om natta ( jeg klarer ikke amme liggende), jeg er så trøtt at jeg nesten ikke orker reise meg fra senga, småen bæsjer seg ut kanskje flere ganger på ett måltid. DA blir jeg skikkelig sinna og mannen min må også trå til litt. Men han skal jo på jobb!? "Du kan jo sove på dagen" sier han. Men det stemmer ikke helt, jeg prøver, men veldig ofte får jeg ikke til å sove før småen skriker igjen. På kveldene har også mannen veldig mye å gjøre og jeg får ikke alltid noe avlastning.

 

Men jeg vet ikke om det hadde blitt så mye lettere å gå over til flaske. I alle fall ser jeg ikke det som aktuelt her. Mannen hadde uansett ikke hatt så mye mer tid til å stille opp. Det er også en del fordeler med pupp rent praktisk. Det jeg tenker mest på er likevel at morsmelk gir bedre immunforsvar. Hvis dette stemmer så vil jo amminga være en investering også for meg, jeg slipper kanskje våkenetter med sykdom senere.

 

En uke etter fødsel er også veldig tidlig. Jeg kan ikke tro det er mange som koser seg så veldig med amminga så tidlig. Det er mye styr, vondt osv. men alt dette kommer seg jo etterhvert.

 

Lykke til hva du enn gjør.

 

 

[Februarmamma 2011 og 14?]

Jeg er også en av de som mistenker norske myndigheter for å bedrive propaganda for å amme - selv om det er noe av det som aller mest truer likestillingen i forhold til foreldreskapet. Trur det er slik at det ikke er lov å gjøre reklame for eller informere om fordelene med morsmelksertatning (mme).

 

Jeg var innstilt på å fullamme siden det er det man skal, hvis man får det til. Det var plagsomt og vondt, men greit den første tiden siden det var det eneste som fikk babyen til å slutte skrike, eller til å sove. Nå etter snart 3 mnd er det koselig - men ikke alltid. Har derfor med god samvittighet gjort det til en vane å gi mme på kveldstid. Mett baby+fornøyd far+ ikke så sliten mor :-)

 

det med såre pupper og melkespreng går jo seg til etter noen uker, så jeg ville ikke git opp etter 1 uke.

[kokosyklus]

februarmamma20111: Når startet dere med mme på kvelden?

 

Sitter her høygravid og "planlegger" ammetiden. Har smertelig erfart "ammefengselet" Hi beskriver og gråt ofte på kvelden da jeg var så sinnsykt sliten og allikevel måtte amme amme amme amme amme!

 

hatet hele driten, men ammet til det beste fro barnet og ikke minst holdt jeg ut da jeg så hvordan vekta raste etter fødselen. 10 kilo ned på 4 mnd uten å gjøre noe særlig for det var en enorm motivasjon for meg. Sykt, men jeg er ærlig:)

 

Denne gangen planlegger vi litt mer slinger i valsen for å trives bedre. Å amme for enhver pris er ikke til glede for noen og kan ødelegge hele den fine tiden man skal ha sammen. Det ødela så utrolig mye for meg, til tross for at alt gikk problemfritt hele veien. Ingen kolikk, ingen nevneverdige smerter, ingen brystbetennelser etc. Jeg bare hatet det. Hatet å føle meg så fengslet.

 

Å introdusere en flaske til kvelds er ett av våre tiltak for å få en bedre permisjon denne gangen. Så får vi se hvordan det utvikler seg. Jeg presser meg ikke på samme måte en gang til, det er sikkert. Da snuppa var 8 mnd orket jeg ikke mer og kjøpte flasker og mme. For en gledens dag:)

 

Ikke press dere, mme er vel så bra som morsmelk.

Det finnes og nå nyere forskning som sier at spebarn ikke kan bli sugeforvirret ved introduksjon av både flaske og pupp. Fantastisk:) Studien er gjort på premature som har fått flaske og siden pupp.

 

HI, gjør som du synes er best for DERE! Ikke hva alle andre mener.

Jeg fullammet som sagt som anbefalt og det gjorde iallefal ikke underverker for immunforsvaret hennes. Hun er syk hele barnehagesesongen på 2. året med snørr og hoste som alle andre.

 

NYT spebarnstiden på din egen måte! Lykke til!

 

 

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Oi, dette ble i grunnen som å lese noe jeg kunne skrevet selv da jeg fikk nr 2 for over et år siden... Jeg slet med ammingene med nr 1 og han fikk flaske og mme etter ca ei uke. Det var smerter og blod og grining og føle seg fryktelig ukomfortabel, ha dårlig samvittighet, føle seg utilstrekkelig osv osv. Følte i grunnen at dette ammestyret, selv om vi gikk over til flaske og mme etter ei uke, ødela de første par-tre mnd for min del...

 

Allikevel, selv om mannen hadde mareritt om denne tida, så var jeg fast bestemt på å prøve igjen med nr 2... Denne gangen gikk det litt bedre. Det var ikke så vondt, men jeg hadde vært syk i to-tre uker sammenhengende før fødselen og var jo fortsatt syk til et par-tre uker etter fødselen. Jeg grodde nesten fast i den ene stolen i stua, ammet 1 gang i timen, følte meg utrolig fengslet og fikk dårlig samvittighet overfor eldste som ikke hadde hatt den "ordentlige" mammaen sin på flere mnd pga bekkenløsning før fødsel og nå, etter fødsel, pga "ammefengselet"... Men jeg fortsatte, da... Etter to uker begynte de samme smertene som sist amming. Jeg trodde liksom det skulle gå seg til, men når alt dette kom tilbake, da var det nok. De første ukene etterpå var litt tøffe ifht samvittigheten, men jeg føllte meg allikevel mye, mye bedre, og jeg greide å nyte de første mnd litt mer den gangen.

 

Nå er jeg i innspurten med min tredje graviditet og er bestemt på å prøve amming igjen denne gangen også. Håper at det blir litt enklere nå på sommeren og at mannen tar litt ferie etter fødselspermen og kan hjelpe med både minsten og de to storebrødrene slik at jeg ikke blir like fengslet denne gangen. Denne gangen skal jeg heller ikke være syk før og etter fødsel (ikke at jeg kan bestemme det, men oddsen er vel litt bedre nå på våren/sommeren, enn hva den er midt på vinteren? ) og jeg håper å ikke gro fast i en stol i to uker igjen. Men vi får se....

 

Jeg vil i grunnen anbefale deg, HI, å gjøre det du føler er det beste for dere. Jeg ønsket bare å dele min erfaring med deg, men det er opp til deg å ta den endelige avgjørelsen og gjøre det som er best for dere. Masse lykke til og gratulerer så mye med baby nr 2! Det er kjempestas:)