syteinnlegg, så forferdelig skuffa!

[Anonym bruker]

Jeg har en veldig god venninne som jeg har vokst opp sammen med. jeg har vært den første som har fått høre om hennes graviditeter og hun mine. så også denne gangen fortalte jeg det til henne først.( må vel si at vi begge har tre barn og hun har annonsert at de er ferdige med produksjonen nå.). Da jeg fortalte at jeg er gravid med nr 4 ble hun helt rar i ansiktet før hun utbrøt at dette var jo helt forferdelig! stakkars oss! skulle vi virkelig beholde det? hun syntes det var så fælt på våre vegne og sa flere ganger at det kom til å bli såååå slitsomt!

Jeg ble helt satt ut, hadde ikke venta en sånn reaksjon i det hele tatt. nå er vi litt ulike i det at jeg synes det er helt fantastisk å ha barn mens hun bruker hver en anledning til å klage over hvor slitsomt det er.. akkurat nå sitter jeg kjempeskuffa tilbake og kjenner at noe sannsynligvis er ødelagt mellom oss. Hadde tenkt henne til gudmor, det er SÅ lite aktuelt nå!

godt å få det ut, kan ikke akkurat diskutere dette med venninnene mine

[Prinsesse2_på_vei*Fødeklar*]

Tror nok du vil merke med tiden at det er sjalusi det går i:) Hvis ikke så er dere jo uansett i forskjellige situasjoner. Bare ignoer det hun sa. Det er jo ditt valg, og du er jo glad for det, men skjønner at du blir skuffa. Syns det er veldig frekt når folk kommer med slike kommentarer, enten de er gode venner eller ikke

[Anonym bruker]

vi venter også nr 4... her er skuffelsen også stor når alle i familien synes det er hull i hodet å få 4 barn:-( vel og merke så kommer alle 4 på 4 år og jeg får mitt 4 keisersnitt og jeg har diabetes, så det er jo helst bekymringene de tenker på og ikke at vi ikke klarer det eller at nr 4 er mindre velkommen. MEN synes jo de kan holde tankene for seg selv og ikke buse ut med det til oss som foreldre som ønsker og gleder oss...

Vil ha flere også jeg, men tørr nesten ikke for redd for hva alle andre tenker:-( helt feil av meg men lett hvordan folk kan påvirke:-(

[Anonym bruker]

Forstår deg veldig godt. Om det kan være til noen trøst så er fjerdemann på vei her også, og vi har fått mange lignende situasjoner. Verst er min søster og til dels mamma som bruker enhver anledning til å påpeke hvor lettvint det er når barna begynner å bli store. At min søster kan reise hvor hun vil og at hun er så fri når hun ikke har små barn. Og at hun har så god råd fordi hun ikke har så mange barn. Dette gnir de inn og de tror visst at det gnager meg. Men gjett hva...jeg driter i det. Jeg er totalt forskjellig fra min søster og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg bare smiler og sier at jeg synes det er fint at hun endelig finner tid og anledning til å følge drømmen sin om å se litt av verden.

Selv om jeg ikke bryr meg så veldig så skulle jeg ønske at jeg ble spart for disse kommentarene fra folk.

 

Denne graviditeten var ikke planlagt og det legger jeg ikke skjul på til noen. Men en kollega av meg sa det så fint når jeg sa at jeg ikke akkurat hadde valgt å få en fjerdemann og at jeg i begynnelsen vurderte å ta abort og at jeg nå hadde veldig dårlig samvittighet fordi jeg tenkte sånn i starten. Da sa han; men da har du jo tatt et bevisst valg om å få dette barnet i og med at du var inne på tanken om abort. Du vurderte det, men valgte å få ungen. Og da skal du ikke tenke mer på det, men glede deg over at du får enda ett barn.

Det synes jeg var en fin måte å se det på, og da følger jeg hans råd :-)

[Anonym bruker]

Forstår deg veldig godt. Om det kan være til noen trøst så er fjerdemann på vei her også, og vi har fått mange lignende situasjoner. Verst er min søster og til dels mamma som bruker enhver anledning til å påpeke hvor lettvint det er når barna begynner å bli store. At min søster kan reise hvor hun vil og at hun er så fri når hun ikke har små barn. Og at hun har så god råd fordi hun ikke har så mange barn. Dette gnir de inn og de tror visst at det gnager meg. Men gjett hva...jeg driter i det. Jeg er totalt forskjellig fra min søster og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg bare smiler og sier at jeg synes det er fint at hun endelig finner tid og anledning til å følge drømmen sin om å se litt av verden.

Selv om jeg ikke bryr meg så veldig så skulle jeg ønske at jeg ble spart for disse kommentarene fra folk.

 

Denne graviditeten var ikke planlagt og det legger jeg ikke skjul på til noen. Men en kollega av meg sa det så fint når jeg sa at jeg ikke akkurat hadde valgt å få en fjerdemann og at jeg i begynnelsen vurderte å ta abort og at jeg nå hadde veldig dårlig samvittighet fordi jeg tenkte sånn i starten. Da sa han; men da har du jo tatt et bevisst valg om å få dette barnet i og med at du var inne på tanken om abort. Du vurderte det, men valgte å få ungen. Og da skal du ikke tenke mer på det, men glede deg over at du får enda ett barn.

Det synes jeg var en fin måte å se det på, og da følger jeg hans råd :-)

[Anonym bruker]

Jeg venter nr fire, den eldste er 22 år, den neste 20 og de flytter ut i sommer. Den yngste er 16 og skal gå på Internatskole og flytter ut han også.

 

Jeg er gravid i uke 27, 45 år skulle som min søster sa være fri og frank og kunne gjøre hva jeg vil, ikke ha en unge rundt meg til jeg ble 65 år. Først slo det ned i meg som et lyn, ja hun har rett, jeg blir ufri, bundet og en gammel mor. Så begynte jeg å tenke på det motsatte, jeg blir en moden mor, har glede av å følge et barn på mine modne år, kan introdusere barnet på mine reiser, har erfaring med barn og med livet og jeg er ikke bundet jeg er velsignet med et barn til. Tenk det var bare 77 som fikk barn i Norge sist år som var 45 år. Jeg har jo også bare dette ene barnet som er rundt meg og trenger meg slik som småbarn gjør ( yngre mødre har ofte flere små). De andre er store og hjelper til:-) kan være tilstede i barnets liv:-) Hun er heldig som har så mange. Jeg snudde alt det negative til det positive, alt.

 

Mannen som er faren bor ikke i Norge og det var et annet dilemma for deler av familien. Om han flytter sammen med oss så har han ikke jobb i Norge med det første, han må lære Norsk. I tillegg er han Afrikaner bosatt i Tyskland siste 25 år. Det ble et kapittel for seg selv, det at jeg voksne dama kunne finne meg en Afrikaner, noe så forferdelig, det har ikke gått opp for to av mine søstre. Afrikanere er visst ikke helt som oss andre. Saken er den at dette er en voksen mann, to år eldre enn meg, rolig sindig, forståelsesfull, omsorgsfull og sympatisk. Alle de tilleggsproblemene de setter på han kjenner jeg meg ikke igjen i. Fremmed, ja men det får være måte på. To av mine søstre kommer med rasistiske utsagn og kan snakke nedlatende om innvandrere som en stor gruppe. Jeg blir intervjuet ikke snakket til med respekt. Svogeren min kan si noe slikt som " ja hvor er Afrikaneren din nå da, stiller han ikke opp og hjelper deg". Jeg svarer at det der er mellom oss to hvordan vi løser det. Min søster spør " er han glad i deg, kommer han til å bry seg". Jeg forstår at de er engstelige på mine vegne og setter meg i en Offerrolle, noe jeg ikke er. Jeg er sterk som person og har jobbet med meg selv til de grader, så jeg skal klare meg uansett.

 

Det som jeg forstår er at min søster sammenligner meg med seg selv, jeg har ikke en mann med masse penger og jeg høster ikke de frukter de nå i voksen alder har begynt å høste. Jeg ble skilt, noe hun ikke ble, derfor måtte jeg starte på nytt. Jeg tar tilleggsutdannelse i voksen alder, noe hun ikke orker. Det koster penger å utdanne seg videre. Jeg eier ikke hus, ikke leilighet, ikke bil, ikke hytte og båt og reiser ikke til utlandet tre ganger i året. Før eide jeg hus, båt, bil og reiste til Italia 6 uker hver sommer. Jeg har reist mye da jeg var ung. Jeg kjøper ikke prada veske til 20 000, jeg ønsker meg ikke det lenger. Det som er så fantastisk er at vi som mennesker ønsker oss forskjellig ut av livet og jeg har blitt så klar over hva jeg ønsker meg og så glad for det jeg har som mål. Jeg misunner ingen, men er glad over det jeg har og glad over den friheten livet gir meg, også frihet til å velge å få barnet:-) Jeg har lagt fra meg offerrollen for lenge siden og nyter livet mitt. Det jeg dermed seg er at noen mennesker ønsker å ha meg inn i offerrollen, ønsker å synes synd på meg fordi jeg har valgt annerledes. Det som er så fint er at jeg er bevisst dette og ikke dras inn i den rollen andre ønsker og at jeg gjør bevisste valg for meg selv hele tiden.

 

Noen vil kanskje synes livet mitt virker problemfylt, jeg føler det ikke slik

Jeg føler meg sprell levende:-)

 

Les dette Av Neal Donald Walsch:

"hat life begins at the end of your comfort zone.

You won't find glory at the center of safety, but at its

edge. You won't find love at a place where you are

covered, but in the space where you are naked.

You gotta take some risks. You have to not only pick

up the dice, but roll 'em. So go ahead, take the gamble.

You have nothing to lose except the chance to win.

Life is not long enough to spend it on the sidelines".

 

Smil:-)

 

 

 

 

 

 

 

[acp]

så fin historie du har delt med oss:)ingenting kan måle seg med den gave det er å få "låne" ett nytt barn:)for en kan aldri "eie" noen:)mye glede og selfølgelig er det "overskyet" innimellom,men alt i alt en stor glede:)venter selv nr 3,4 november.en liten attpåklatt,har 2 barn som blir 13 og 15 i år,lykke til:)