Hvor mye forteller dere?

[Anonym bruker]

Hei folkens.

Jeg er gravid for første gang med egg og sæddonasjon. Jeg har en samboer og vi har prøvd MANGE ganger med prøverør først uten å lykkes.

Vi er veldig usikre på hvor mye vi skal si. Skal vi fortelle ungen det? Prøverør tror jeg ikke det er noe problem å fortelle, men donasjon? Kan vi risikere å få en unge som vil lete etter "røttene" sine, slik som vi ser med noen adoptivbarn? Eller som vil føle seg veldig annerledes?

Så lenge vi ikke har bestemt oss for hva vi skal si til ungen, har vi ikke sagt noe til noen andre.

Hva tenker dere? Har dere noen gode argumenter for/imot?

[IVF-mammaer *venter nr.2og3*]

Skjønner godt at dere har mye å tenke på! Men så fantastiske nyheter da Gratulerer!

 

Personlig har jeg bare brukt donorsæd, men forteller han jeg allerede har, som er 2, at vi lånte ett frø i Danmark for å få han For vår del er det kanskje "synlig" at vi har brukt donor, da vi er to damer.

 

Jeg synes ikke dere skylder omverdenen noe forklaring, men barnet synes jeg personlig burde få vite at dere ikke er biologiske foreldre. Det kan dukke opp situasjoner der dere kan bli "avslørt" mht. til blodtype, øyenfarge, sykdom o.l, og da tror jeg det blir tusen ganger verre, enn hvis barnet får vite fra tidlig alder, at dere trengte noen frø fra andre.

 

Det er bare mine tanker

 

Lykke til videre!

[IVF-mammaer *venter nr.2og3*]

Skjønner godt at dere har mye å tenke på! Men så fantastiske nyheter da Gratulerer!

 

Personlig har jeg bare brukt donorsæd, men forteller han jeg allerede har, som er 2, at vi lånte ett frø i Danmark for å få han For vår del er det kanskje "synlig" at vi har brukt donor, da vi er to damer.

 

Jeg synes ikke dere skylder omverdenen noe forklaring, men barnet synes jeg personlig burde få vite at dere ikke er biologiske foreldre. Det kan dukke opp situasjoner der dere kan bli "avslørt" mht. til blodtype, øyenfarge, sykdom o.l, og da tror jeg det blir tusen ganger verre, enn hvis barnet får vite fra tidlig alder, at dere trengte noen frø fra andre.

 

Det er bare mine tanker

 

Lykke til videre!

[Snømusa2013]

Vi har måtte brukt donor, da mannen min er uforklarlig steril. Vi er åpne om det, og blir også til å fortelle det til barnet, gradvis fra 4-5 års alderen tenker vi. Vi har prøvd i mange år, og det er mange som vet at vi har prøvd, derfor ønsket vi å være åpne om det.

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

Gratulerer så mye ))

 

Vi har bestemt oss for å være helt åpent om dette med at pappa "lånte" noen celler fra sykehuset for å lage baby Resten finner han ut helt selv når han er gammel nok til å forstå..

Trenger aldri nevne det at pappa`n hans ikke er biologisk! Alle de nærmeste veit om dette, å vi syns faktisk det er utrolig deilig å ikke prøve å skjule noe.. Dessuten er jeg enig med norske lover om at alle barn har rett til å vite sitt opphav. Jeg synes annet igrunn er ganske egoistisk! Tror man risikerer mer ved å holde det skjult.. Tenker det blir helt grusomt å finne det ut i f.eks voksen alder..

 

Viktig å påpeke det at dette er MIN mening, å at jeg respekterer alle andres valg!

Du kommer til å ta det valget som er det beste for deg og din familie, masse lykke til!

[Rose69]

Hei!

 

Jeg og mannen min har brukt anonym donor (egg) fra klinikk i Hellas.Barnet ble født med brune øyne, og vi har blå.Så spørsmål har vi allerede fått mange av.Barnet er snart 1 år, og etterhvert vil vok også vi fortelle barnet at vi fikk "låne celler på sykehuset" eller noe slikt.

Men jeg har tenkt mye og tenker fortsatt.Donoren er jo anonym, så opphavet får barnet aldri vite.

Tilknytning,trygghet og oppvekst skjer jo hos mamma og pappa.

Men jeg er enig, det er ikke lett å vite hva man skal gjøre.Fint å høre andres erfaringer.

[Rose69]

Og gratulerer med graviditeten forresten !!! :-)

[tingeling71]

Strengt tatt mener jeg at alle barn har rett på å vite om sitt opphav. Likevel er jeg nå gravid ved hjelp anonym donorsæd. Mitt barn får aldri vite noe om sin biologisk far. Dette er også noe som gjorde det til en veldig lang prosess å først gjøre dette.

Når barnet først er født er jeg av meningen at man ikke skal skjule for barnet hvordan det ble til. Barnet vil uansett se på den / de som det vokser opp hos som sine foreldre. Så jeg håper å gi barnet trygghet nok til å takle det at det ikke kjenner halvedelen av sitt biologiske opphav.

Jeg ser på to venninner av meg som er adoptert fra utlandet. Den ene har vært svært opptatt av sitt opphav, den andre bryr seg overhodet ikke om å vite noe mer enn det hun vet. Slik tenker jeg at det blir med donor-barn også.

 

Men hva dere forteller andre må være fullstendig opp til dere. Dere er et par og det er ingen grunn til å fortelle alle at dere har brukt donorer. Men når barnet vet om det så kommer det jo fort ut av barnemunn igjen da

 

Gratulerer med graviditeten.

[Anonym bruker]

Det er veldig skummelt å ikke fortelle barnet det. Det kan fort dukke opp i gjen siden, ved blodprøver, DNA-tester eller screening for organdonasjon o.l. Da blir det VIRKELIG et problem hvis dere aldri har sagt det før.

 

jeg syns det er best å være åpen overfor alle, slik at når barnet selv forstår og nevner det, er det den største selvfølge for alle andre. Istedetfor at barnet nevner det og får en merkelig reaksjon, og opplever det som skambelagt.

 

Men vi er forskjellige, det er forskjellige hensyn å ta. Her er det jo veldig viktig å vite hva pappa selv mener.

[Nutte87+ februar spire!]

Jeg og samboeren min skal teste 19 mai =) Vi er dame og mann, men vi har bestemt oss for å fortelle barnet det etter hvert =) Så får vi vinkle det på den måten at barnet var såpass ønsket, at derfor gikk vi denne veien =)

 

Nå vet ikke min side av familien noe om dette heller, men vi skal fortelle dem dette før fødselen =)

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen, for noe som ser ut som reflekterte og gjennomtenkte svar! Jeg har ikke vær innom siden på en stund, så jeg har ikke lest alle tilbakemeldingene før nå.

Det er veldig god hjelp å se hva andre tenker og få en del argumenter.

[Sørlandsmommy]

Vi er gravide nå, riktignok bare 4+5 ca. Vi har også brukt donor og det er svært få som vet det, av hensyn til mannen og barnet.

Vi tenker pr i dag at det beste for oss alle, som familie, er å holde det for oss selv. Barnet vil jo aldri kunne finne ut noe om sitt biologiske opphav uansett, da vi har brukt anonym donor.

Det er jammen ikke lett og det står respekt av dere som sier det til barnet. Vi føler bare ikke at det er det rette for oss og barnet som kommer.

Jeg har også et barn fra tidligere, fra et tidl forhold. Tror det kunne blitt veldig rart for henne, hvis vi hadde fortalt hele sannheten.

 

Dette var litt kort om mine tanker... Sikkert mange som er uenige, men vi må jo alle gjøre det som er rett for oss.