Verdens værste trass unge

[Anonym bruker]

Slår sin mor så river hun av brillene mine som blir knust.Jeg må bære henne helt hjem å på veien fyker støvlene av fordi hun er så sint att hun sparker dem av på veien.Kan bare glemme det jeg går ikke ut med henne denne dagen eller dem andre dagene,jeg nekter plent.Får jeg henne ut på tur får jeg ikke henne hjem igjen så vanskelig er hun.Det er både flautt å pinligt att andre må se på dette hver eneste gang.Jeg skjønner heller ikke hva jeg gjør gale for det første hun sier når jeg skal hente henne fra barenhagen er"jeg vill ikke hjem".Kansje jeg skal hente henne like før det stenger heretter.

[Trollmor til 2]

Jeg synes dette høres helt normalt ut jeg... Det er ihvertfall ikke ulikt vår hverdag. Her i huset vil ikke datteren vår i barnehagen om morgenen og hun vil ikke hjem på ettermiddagen. Det spiller liten rolle når hun blir hentet. Hun vil bare ikke hjem. Ikke vil hun spise middag og hun vil aldri legge seg. Når vi går tur, vil hun bli båret eller sitte på nakken. Aldri vil hun børste håret og sjeldent vil hun ha på seg de klærne jeg eller pappaen finner frem.

Nesten hver dag er en evig kamp fra vi står opp og til hun legger seg. Alt fra hvem som står opp med henne og til hvilken pysj hun skal ha på skal det kjempes om. Hun slår, lugger og klorer. Ikke hver dag sistnevnte, men det skjer.

Hva vi voksne gjør når barna våres oppfører seg sånn er alfa og omega for hvordan barna våre blir etter hvert. Vi har nulltolleranse for vold og hvis hun er voldelig mot oss eller noen andre, må hun stå i rampekroken eller vi avviser henne. Pappaen og jeg veksler på å legge henne, omtrentlig annenhver dag. Hun får to valgalternativer ift klær. Vi spør aldri om hun vil i barnehagen eller om hun vil være med hjem. Vi sier nå skal du i barnehagen eller nå skal vi hjem. Om hun ikke vil være med, så sier vi at da reiser vi uten henne. Da blir hun alltid med. Om vi går tur og hun legger seg ned og hylskriker fordi jeg ikke vil bære henne, så får hun bare hylskrike. Og da sier jeg at "da kan du ligge her og gråte tildu blir blid igjen. Mamma går hjem". Hun tar seg alltid sammen da og går selv hjem igjen.

Om hun får raserianfall i butikken, så lar jeg henne bare skrike. De fleste folk i butikken har opplevd lignende selv. Jeg gidder ikke å bli flau pga det!

 

Barn har lyst til å være med og bestemme over livet sitt. Som foreldre kan vi hjelpe dem til å få bestemme ved å gi dem alternativer. To valg ift klær for eksempel, bli igjen alene eller bli med foreldrene... Det er slik barn lærer hvordan man oppfører seg ute blandt folk og hvordan man tar gode valg her i livet. Hvis datteren min på død og liv vil ha på seg klær som jeg vet hun kommer til å fryse i, så lar jeg henne ha på seg det og sørger for at hun har med seg varmere klær. Så får hun heller skifte klær når hun finner ut at det ikke var de rette klærne allikevel.

Ift at datteren din slår deg, må du lære henne respekt for ting og ikke minst for deg. Men da er det veldig viktig at du også respekterer henne. Barn gjør ikke som vi sier, men de gjør som vi gjør. Snakk godt til barnet ditt og barnet vil snakke godt tilbake!