100 dager igjen til termin :)

[tuss2011]

Med litt blanda følelser gikk det opp for meg at det bare er et "Big Brother"-opphold unna før det kommer en ny sjef her i huset! Jeg gleder meg masse, men kan ikke la være å tenke på om jeg kanskje ikke synes det kommer til å bli så rosenrødt som det forespeiles... Alle sier jeg skal nyte denne tiden, men det er vanskelig for en som meg å nyte noe jeg ikke vet hva ender med... Jeg VET jo at det kommer en baby, et menneske, et personnummer, en konfirmant, en skattebetaler etc, men... Jeg merker at jeg blir mer og mer spent på hvordan nurket ser ut, og hvilke personlighet baby'n min får, og nå er det altså ikke mer enn 100 dager igjen til vi finner det ut Jeg håper gleden over å ha han her er like stor som forventet og at fødselen går som den skal, men disse tankene er vel ikke så unormale for de som ikke har barn fra før

 

Andre som både gleder og gruer seg...?

[Agathe32]

Jepps, kjenner definitivt igjen alle disse tankene. Noen dager gleder man seg massevis mens andre dager kjenner jeg angsten komme. Som deg, så er jeg helt "ny i gamet" og da vet man jo rett og slett ikke hva man skal se for seg. Gleder meg fryktelig til å møte lillegutt, men syns det er skummelt å skulle se for seg hvor ENORMT sliten folk sier man blir eller hvor store omveltninger det vil bli i livet vårt. Uansett så vil barnet bli elsket, så får man heller vokse med foreldrerollen:) Fødselen orker jeg ikke tenke på engang, den må vi jo bare gjennom uansett:) Lykke til da:)

 

 

 

 

 

[tuss2011]

Ja, det er aller mest omveltningene jeg frykter... jeg er og blir et vanedyr, men regner med at når rutinene sitter "inne" så går det bra og jeg kan nyte det hele Heldigvis har pappa'n to fra før så jeg får mye støtte fra han

Gruer du deg til fødselen? Jeg hadde en liten periode der jeg fikk heeelt angst av tanken, men så tenkte jeg at ut må'n, og mange har fått det til før meg, så jeg får bare lene meg tilbake og la kroppen gjøre sitt og la meg styre av jordmødrene og ta det som det kommer han kan jo ikke være inni der for alltid heller, hehe

Lykke til til deg også

[tuss2011]

Ja, det er aller mest omveltningene jeg frykter... jeg er og blir et vanedyr, men regner med at når rutinene sitter "inne" så går det bra og jeg kan nyte det hele Heldigvis har pappa'n to fra før så jeg får mye støtte fra han

Gruer du deg til fødselen? Jeg hadde en liten periode der jeg fikk heeelt angst av tanken, men så tenkte jeg at ut må'n, og mange har fått det til før meg, så jeg får bare lene meg tilbake og la kroppen gjøre sitt og la meg styre av jordmødrene og ta det som det kommer han kan jo ikke være inni der for alltid heller, hehe

Lykke til til deg også

[Agathe32]

Nei gruer meg ikke til fødsel, det er noe som jeg må gjennom, men har tenkt en del på tiden rett etter fødsel og de første ukene. Kan se for meg at de blir preget av lykke, slit og kaos:) Mest av alt gleder jeg meg selvfølgelig:)