Å hjelp! Hva har jeg gjort nå da??

[muffis♥]

I et øyeblikk av overmot og begeistring tok vi en aldri så liten sjanse, og nå sitter jeg med en positiv test i hånden. Mensen var tre dager forsinket så hadde mine mistanker, men har fortrengt og bortforklart.

 

Så nå sitter jeg i klisteret... Er blitt 40, har to store barn og en liten på halvannet år, og hadde aldri forestilt meg selv med mange barn. Vet ikke om jeg skal le eller grine... Har riktignok tenkt tanken på et barn til, men hadde vel kommet til at nok er nok.

 

Ikke har vi nok plass, bilen blir for liten, og hvordan kommer familien og venner til å reagere? Vi som har sagt at vi er helt ferdige, nei og nei!

 

Noen som har noen støttende ord til en fortvilet 4-gangsgravid?

Ingen jeg kan eller vil ringe til akkurat nå,

[jomfru1964]

Hei!

Jeg sitter her like forvirret som deg.Jeg er 46 år,har 4 store barn.Og iblant har jeg drømt om en til baby,men har ikke helt våget å tenke tanken.Jeg har tenkt at jeg er altfor gammel,og at det er egoistisk å få en attpåklatt.Jeg har 4 flotte og friske barn,utfordrer jeg skjebnen nå????Har jeg nok energi til å bli småbarnsmamma.Tenk deg overgangsalder sammen med trassalder,hehe.........MEN alt kan jo gå fantastisk bra også.Jeg skal til gynekolog idag,og bli undersøkt.Og så vil jeg ta alle prøver jeg blir rådet til.Og ser det ut som at fosteret er friskt og levedyktig,så følger jeg nok hjertefølelsen min.

 

Lykke til med det valget som er rett for deg og din familie!!!

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye.

Er 38 selv og venter nr 6. Vi var også egentlig ferdig etter nr 5 og sa jo det, så mange ble veldig overrasket over at vi skal ha nr6. Har denne gangen faktisk ikke fått noen negative bemerkninger. Det er jo koselig at da de 2 minste kan ha glede av hverandre.

Våre er 18,15,13 4, og 3 år Kjempe kos med mange barn.

 

Lykke til <3

[mamma til 5 , fødeklar :)]

Skulle ikke være anonym da

[Kirikaia]

Gratulerer!Dette går så bra så! Jeg måtte litt le da jeg leste om bildilemmaet ditt. Vi har trålet oss gjennom biltester av 7-setere med god bagasjeplass i tillegg. Vi har nemlig så store bak at de ikke kan sitte i ekstra seterad i de fleste 7-seterne. Vi har heller ingen venner med så små barn. Alle har store barn og tenåringer slik som oss..Dere er jo heldige som har en liten en også da!

[Alida*Englebarn]

Jeg blir 46 når barnet kommer til sommeren, vet ikke om jeg og barnets far kommer til å være sammen, er venner men tenker at det er jammen ikke lett å vite alt sånn med en gang. Jeg får barn med en kjæreste etter samlivsbrudd. Mange tanker har kommet og gått, jeg har kommet fram til at dette skal jeg klare. Må kanskje flytte pga for dyr leilighet, leier men eier om et par år:-) Ser positivt på det meste i denne situasjonen og tenker at alt går seg til, fordi man legger opp til det beste for seg selv hele veien.

 

Lykke til:-)

[cpubim]

Du er da "bare" 40, så alderen burde ihvertfall ikke ha så mye å si. Uansett er det alltid en overgang. Jeg var bekymret for reaksjon til venner og barn, jeg også, men siden vi hadde prøvd en liten stund før den jeg nå ruger på satt (dette blir barn nr. 3), fikk jeg heldigvis tatt meg av den fasen på forhånd. Jeg fikk bare positive reaksjoner, og noen undrende reaksjoner, men mest av typen "ja, dere vet best hva som passer for dere".

 

Plass i hus og bil er derimot alltid et problem. Vi løser det med å bygge litt om på huset vårt, siden vi er veldig fornøyd med stedet vi bor på, og det er vanskelig å finne noe større som vi har råd til. Vi har en 7-seter fra før, men det er ikke bare bare når man skal ha 2 beltestoler og en babystol i bakerste rad. Du skriver at du har store barn, så det er kanskje ikke altfor ofte du må ut og kjøre med alle barna? Hvis du ikke bor for landelig til, kan de vel komme seg selv til div. steder? Dette blir selvfølgelig verre når man skal på ferie sammen, da.

 

Ellers så har jeg stor tro på at dere finner ut av det.

[muffis♥]

Takk for oppmuntrende ord!

Jeg vet jo innerst inne at dette går bra, vi har uansett planlagt å flytte i år, og de to minste kan jo ligge på samme rom hvis det kniper.

 

Var bare i sjokk i går, hadde ikke trodd jeg skulle bli så lett gravid denne gangen og. Det som blir det verste blir å fortelle det til famile, venner og kollegaer. Rett og slett litt flaut, helt latterlig egentlig. Det er vårt liv, og vi må gjøre det vi føler er riktig for oss:)

 

Men kjenner denne gangen på det at jeg ikke vil glede meg for tidlig, mye kan gå galt. Har aldri opplevd verken sa eller komplikasjoner av noe slag, og tenker at det snart må være min tur å oppleve noe kjipt:( Uff, så negativ jeg høres ut nå...

 

jomfru1964, hvor langt er du på vei? Og gikk undersøkelsen fint?

 

mamma til 5 + lille frø, jeg beundrer deg som skal ha nr 6. Og du er bare 38, he he. Trodde selv jeg var for utålmodig til å ha mange barn, men med sistemann har jeg hatt en fantastisk ro, og alt har vært fantastisk, selv om det har vært slitsomt.

 

Og Alida*Englebarn, det ordner seg nok for deg, tipper du kommer til å kose deg masse masse! Har du barn fra før?

 

Klem fra tidligere ♥٩(͡๏̯͡๏)۶♥, nå

 

[jomfru1964]

Hei igjen!

 

Jeg er ca 6 uker gravid. Jeg har hatt litt spotting,og det er rart hvordan en tenker.Jeg ble kjempesjokkert da graviditetstesten slo ut positivt.Og min første tanke var,at dette går ikke.Og når jeg da begynner å spotte litt,så blir jeg redd for å miste fosteret.................Gynekologen mente nok at det var 50 % sjanse for at "kroppen ordnet opp selv ",m.a.o så følte jeg at hun tror at jeg kommer til å miste det.UL viste en bitteliten fostersekk,men var for tidlig til å evt se noen hjerteaktivitet.Så jeg tok bl.prøve for å måle HCG,og skal dit imorgen igjen for ny bl.prøve.Gynekologen sa det ikke rett ut,men det lå under at hun hadde sine betenkninger ift alderen min. Så da jeg gikk ut var jeg egentlig bare lei meg.Følte meg nesten uansvarlig.Og klart jeg grubler.Jeg er 60 år når barnet er 12 år!!!! MEN både meg og samboer er friske og raske,og kan jo leve til vi blir 90!

Jeg prøver å ta dag for dag.Har sluttet å spotte,og føler meg kjempegravid. Om alt går bra skal jeg inn til ny UL om 3 uker,og så blir det genetisk veiledning.

 

Klem fra en sprek gammel jomfru!!

[jomfru1964]

Nei,jeg er faktisk bare 59 år,når barnet er 12 år.Puh,det hørtes bedre ut...............Må også si at jeg gruer meg aldeles forferdelig til å informere familie og venner når og om den tid kommer.

Så rart at en bryr seg så mye hva andre tenker.

 

Har konfirmasjon rundt hjørnet,så jeg må ut og gjøre noe fornuftig midt opp i dette tankekaoset!!

 

Ha det bra :-)