SA 12+6, må bare få ut noen tanker...

[lilla syrin]

Jaja...det er virkelig en tomhetsfølelse når en mister...uff...bare to dager siden, så tårene kommer stadig vekk. Det går seg vel til, men føler det er så ferskt enda. Vet det kommer til å bli bedre bare tiden får gått litt, men det må være lov å være lei seg tenker jeg. Dette var min første graviditet, og vi snakket ofte om at det ikke var en selfølge at det kom til å gå bra. Likevel er det jo et sjokk når det plutselig skjer. Hadde blødd noen dager og hatt litt mensvondt, så var ikke helt uforberedt på at det kom til å ende slik. Hadde ikke vært på ultralyd tidligere i svangerskapet, så visste ikke hvem som var der inne...Var på sykehuset til en ultralyd etterpå. Alt hadde kommet ut, så slapp utskraping / medisiner. Kom hjem fra påskeferie i dag og i postkassa låg innkalling til rutine ultralyd. Sårt....

 

Sender varme tanker til alle andre som har vært gjennom lignende !

God klem !

[Anonym bruker]

Off kjipt:( Har desverre opplevd en SA selv men da kun i uke 6, så hadde bare visst om graviditeten i 2 uker. Var ikek forberedt på at det skulle gå galt, hadde jo ei frisk jente fra før. Jeg var også veldig lei meg etter SAén, noe som er veldig naturlig. Det var ikke lett å holde tårene tilbake.

 

Det som fikk meg til å tenke på noe annet var å fokusere på at det var kroppen som ordnet opp selv. At fosteret mest sannsynlig ikke var levedyktig, og at det var bra det skjedde såpass tidlig enn enda senere. Så var jeg innstilt på å prøve på ny siden jeg nå hadde "forberedt" meg litt på å bli tobarnsmor. Nå er jeg gravid i uke 31 og alt har gått fint denne gang og det overbeviser meg bare enda mer om at det sikkert var kroppen som gjorde jobben sin og ryddet opp selv sist gang.

 

Håper det går bedre meg deg etterhvert som tida går:) Sender deg en god klem jeg:)

[lilla syrin]

Takk for trøstende ord

 

Humøret blir nok bedre utover i uka, forsøke ha fokus på ande ting ! Vi ble gravide på første forsøk, så håper på det det går greit neste gang vi prøver også. Må bare la det gå en liten stund nå. Legen anbefalte å vente 3 sykluser.

 

Fortsatt lykke til med svangerskapet ! Ha en fin dag

[selma07 og engel]

Vet så altforgodt hvordan du har det:( Men nå 3 uker etter min ma ble oppdaget, går det mye bedre! Tenker enda mye på det at jeg ikke skulle få lov til å bli mamma denne gangen, og at jenta mi ikke skulle få lov til å bli storesøster i november.. Men satser på at vi får det til igjen, og at det går bra for oss begge to!

 

Det er viktig å ta seg tid til å sørge! Idag skulle jeg vært på tidlig ul i forbindelse med duotest.. Jeg mistet i uke 11.

 

Lykke til med dagene fremover og lykke til med neste forsøk:)

Klem

[lilla syrin]

Takk Og masse lykke til du og ! Det kommer nok til å ordne seg for oss Det blir forhåpentligvis baby i 2012 !

 

Skulle egentlig vært på ultralyd i morgen, fordi jeg hadde meldt meg på et forskningsprosjekt. Tungt å gi beskjed om at en ikke kommer til timen likevel....

 

Klem !

[Mamma til to guttegull]

Så trist med abort! Jeg har selv hatt to stk MA. Den første for snart to år siden, og den siste for to uker siden. I mellomtiden har jeg født verdens flotteste gutt, som snart er 10 måneder.

 

Tillat deg å sørge, som du skriver. Det er lov, og det er viktig. Husker jeg fikk konstatert MA på en fredag og måtte vente helt til mandag før jeg fikk en utskrapning. Det er den lengste og verste helgen jeg har opplevd. Lå på sofa'n og spiste Ben & Jerry-is rett fra bøtta og synes veldig synd på meg selv. Utskrapningen gikk greit og jeg fikk menstruasjonen ca 4 uker etterpå. Hadde to menstruasjoner før jeg ble gravid. Hadde et flott svangerskap og fødte sønnen min ca ett år etter MA'en.

 

MA'en for to uker siden var også tøff, men på en helt annen måte. Jeg hadde opplevd dette før og visste at jeg kom til å overleve + at jeg hadde jo fått et barn i mellomtiden, så jeg vet jo at vi kan klare det.

 

Ta den tiden du trenger, slapp av, ta vare på deg selv og gjør det du føler er riktig. Jeg pratet masse med familie og venner (vi hadde allerede fortalt om graviditeten første gang) + at jeg fokuserte på at babyen sikkert ikke var levedyktig siden den døde. I tillegg ble jeg veldig takknemlig for at kroppen hadde ryddet opp selv (selv om det var en MA og ikke en SA), slik at jeg slapp å ta et valg etter en UL i uke 18.

 

Ønsker deg masse lykke til! og sender deg en oppmuntringsklem )

[lilla syrin]

Tusen takk og lykke til du og ! Leit å høre at du har måtte opplevd MA to ganger, men så fantastisk at du har en sønn på 10 mnd

 

Det blir veldig spennende når tiden er inne for å prøve på nytt...Lurer på hvordan jeg kommer til å takle det. Håper jeg ikke kommer til å være altfor nervøs og super bekymra...

 

På en måte var det en lettelse da SA var et faktum...hadde da hatt blødninger i 6 dager, og de dagene var helt forferdelige !!! Grusomt å gå sånn uten å vite, så på en måte var det greit når usikkerheten var over, selv om det endte slik det gjorde...Er også glad for at kroppen har ordnet opp selv.

 

Kan jeg få spørre hvordan du reagerte da du ble gravid med sønnen din ? Var du veldig bekymret og nervøs siden du hadde opplevd MA ? Tok du tidlig kontakt med lege og fikk tidlig ultralyd ?

 

Jeg er også heldig om har mange gode mennesker rundt meg Mange gode ord og på bordet står en bukett nydelige roser. Det varmer ! Merker at jeg har veldig behov for å snakke om det og at det ikke skal forties...

 

Ha en fin ettermiddag og klem tilbake !

[Mamma til to guttegull]

Så rart ... La inn et ganske langt innlegg og så vips så ble det bare borte ...

Svarer litt senere i kveld jeg.

[Mamma til to guttegull]

Jeg har selv hatt mye hjelp av andre som har svart meg, så jeg svarer gjerne på dine spørsmål. Bare kom med flere også - hvis du kommer på noe.

 

I det første svangerskapet hadde jeg en mikroskopisk blødning i uke 6/7, én stikkende smerte over symfysen (altså kun en knivende smerte en eneste gang) og så forsvant alle symptomene. På UL fant de to tomme fostersekker + en synkende hcg -> utskrapning.

 

I det neste svangerskapet fikk jeg også en blødning på ca samme tidspunkt. Samtidig mistet jeg alle symptomene. Jeg visste jo ikke om det satt mellom ørene eller om symptomene virkelig var borte, men jeg kontaktet legen min. Heldigvis er han veldig forståelsesfull og fikk meg inn på UL samme dag. Der fikk mannen min og jeg se et bankende hjerte. Det var helt fantastisk! Siden dette var en stor fremgang siden sist (et bankende hjerte) klarte jeg å senke skuldrene litt.

 

Var på privat UL i uke ti tror jeg. Da var jo fortsatt alt ok, og det roet meg ytterligere. Ny UL i uke 18 viste også at alt så bra ut og jeg tror det var etter dette at jeg endelig klarte å slappe av. Det var mange tanker og grublinger underveis.

 

Det er jo lett å si det i ettertid, men jeg hadde en magefølelse på at tingene var i orden i dette svangerskapet. Første og siste gang jeg var gravid hadde jeg en dårlig magefølelse. Høres jo helt sprøtt ut, men det ga meg en ro og en uro i de ulike svangerskapene.

 

Tror aldri at en person som har opplevd en ufrivillig abort vil kunne slappe helt av i det neste svangerskapet. Man blir mer ydmyk til alt som skjer i kroppen og man vet så godt at ting kan gå galt. Men du må aldri glemme at du har vært gravid en gang og at man sjelden har to aborter etter hverandre.

 

For meg var det en stor lettelse å bli gravid såpass tidlig etter aborten. Jeg føler ikke at jeg har noen barn for lite, slik som mange kan føle.

 

Mange gode tanker sendes din vei )

[lilla syrin]

Takk for svar og gode tanker !

 

Det går bedre med meg...men humøret er fortsatt svingende for å si det sånn. Men det er jo bare 9 dager siden SA, så på en måte er det jo ikke så lenge siden, Føles mye lengre...føles som en evighet siden jeg var gravid. Tenker på hvordan det egentlig skulle vært nå og et jeg skulle vært begynt på femtende uke f.o.m i dag.

 

Tenker mye på hva som vil skje fremover, og kjenner nå at jeg er veldig innstilt på å prøve på nytt etter at jeg har hatt mensen en gang. Mannen min er og med på det...men vi får se hva som skjer. Vil nok ha litt ekstra oppfølging neste gang ja, iallefall en tidlig UL rundt uke 12-13, siden det var da jeg opplevde SA.

 

Du har kanskje svart/ sagt noe om det før, men skal dere prøve å bli gravide igjen snart ?

 

Klem

[Mamma til to guttegull]

Jeg har bestemt meg for at vi ikke skal prøve før i juli, forutsatt at mensen kommer tilbake da. På 22 mndr har jeg vært gravid tre ganger, hatt to stk MA (Den ene med tvillinger) og ett fullgått svangerskap hvor jeg ammet gutten min til han var 8 mndr.

 

Kroppen er sliten og trøtt, etter mange våkenetter. Vil la den hvile litt før vi starter opp igjen. Det siste jeg har bruk for nå er å bli gravid med én gang igjen og så oppleve en ny MA fordi kroppen fortsatt ikke er klar.

 

Etter min første MA kjøpte jeg eggløsningstestere på www.billig-tester.no (eller noe sånt). Da ble jeg gravid på første forsøk.

 

Prøv å slapp av, selv om det er lettere sagt enn gjort. Du vet at kroppen kan bli gravid. Senk skuldrene og nyt våren/sommeren. Vi er ekstra fruktbare på denne tiden av året og du har alle oddsene med deg.

 

Det kommer til å gå bra og plutselig er du gravid igjen.

 

Oppmuntringsklemmer fra meg til deg