Jeg trenger litt positiv energi!!!

[Anonym bruker]

Har nettopp finni ut at tredjemann er på vei .. Og jeg er såååå lei meg for det.. Har ikke lyst. Ikke i det hele tatt.. Har en sønn på 13 mnd bare. Forstår ikke hvordan jeg skal klare en liten nyfødt oppå der..

 

Vet det er vår egen feil at vi har blitt gravide igjen, og jeg lurer på om det skjedde med mening. Vi har nemlig avstått fra sex når jeg har hatt eggløsning, etter siste fødsel så vet jeg når eggløsningen er på gang. Denne gangen her rettere sagt 16 mars.. Da våknet samboeren min og jeg i det vi var ferdig å ha sex. Har aldri opplevd det før.. Men det skjedde.

 

Vi har snakket litt frem og tilbake , og min kjære vil at vi skal bære frem.

Mens jeg er så usikker.. Føler meg så egoistisk som kan tenke sånn.

Jeg har en mann som vil, har en søster som rett og slett ikke blir gravid, så kommer jeg å er "sur" pga at jeg har muligheten til å bære frem et barn til..

 

Jeg hater å være egoistisk.. Men nå så blir jeg rett og slett kvalm av tanken! Har ikke lyst.. Vet det går mye på innstillingen også.

 

Kanskje jeg er så negativ fordi jeg er konstant trøtt, har en ettåring og en 7 åring som krever sitt.. Hormonene er i ubalanse.. Gaaaad!

 

Noen her som kan gi meg litt positiv energi? Noen som sitter å har det på samme måte? Hva som helst?

[Anonym bruker]

Nå er dette et litt sent svar fra min side, men du gjør som DU føler for, spesielt om det er du som har hovedansvaret for barna (du har vel kanskje lengre permisjon osv).

Min søster fikk to sønner rett etter hverandre. Med det mener jeg bokstavelig talt; den ene i januar 2005 og den andre i januar 2006.

Hun elsker guttene sine over alt på jord, men påpeker for meg at hun IKKE vil anbefale å få barn så tett. Nå er hun veldig mye alene, da han har en jobb som krever at han er vekkreist en måned, men så er en måned hjemme. Den måneden han er hjemme, jobber han derimot hos sin far, så det blir også da lite avlasting for henne. Guttene er både bestevenner og bitre fiender pga sjalusi osv, og det er slitsomt å være med dem alene i hverdagen.

 

Du må tenke nøye over hva du orker rett og slett. Men husk at når barna dine når trassalderen har din eldste blitt litt eldre også, noe som gjør at hun/han kanskje forstår mammas situasjon litt bedre.

 

Lykke til!