Gå til innhold

Dårlig samvittighet!?? (samme som skravlesiden)


Anbefalte innlegg

Jeg har en datter på 17mnd og venter en baby i oktober/november, problemet er at selv om babyen var planlagt og veldig ønsket så går jeg rundt med dårlig samvittighet ovenfor datteren min, syns det er vanskelig å glede seg over at jeg er gravid. Er det andre som har opplevd det??

Fortsetter under...

Nja.. Jenta mi er 2 år og 4 mnd når babyen vår kommer. Har ikke dårlig samvittighet sånn sett, men er litt redd for at hun skal føle seg utenfor osv. Nå skal hun begynne i barnehage en mnd etter at babyen er kommet til verden, etter å ha gått hjemme med meg så lenge, så tror jeg skal klare å yte nok oppmerksomhet til de begge to:)

 

Ellers så har jo unger ganske stor glede av hverandre, så tenk så kjekt de komemr til å ha det når de vokser opp sammen:) I tillegg så kan jo dattera di "hjelpe" deg med babyen slik at hun ikek føler seg utenfor. Er iallefall slik jeg har tenkt å gjøre det:)

Jeg tenker helt motsatt av deg. Når jeg ser hvor stor glede gutten min har av andre barn, tenker jeg at han kommer til å bli i ekstase over å få søsken, det blir 21 mnd mellom dem.

 

Får heller dårlig samvittighet for at vi ikke er nok sosiale med andre barn i hverdagen... Vi kommer dessuten mest sannsynlig til å stoppe etter nr 2, og da tenker jeg også at barna mine helt sikkert ville blitt kjempeglade for ett ekstra søsken, og får litt dårlig samvittighet for det...

 

Var ikke akkurat svar på det du spurte om, men tenkte å svare allikevel for å si at denne saken sikkert har flere sider! .-)

Hei,

 

jeg er i ca. samme situasjon som deg; gutten min blir 2 år og 2/3 måneder når lillesøster blir født i september. Men selv om overgangen sikkert blir litt tøff for storebror, vet jeg at han kommer til å ha masse glede over å ha en søster å leke med. :) Han storkoser seg i barnehagen og sammen med andre barn, så det å få en søster som er såpass tett i alder blir veldig bra, tror jeg. Så jeg har ikke noe dårlig samvittighet for det, men er jo spent på å se hvordan han takler overgangen. Vi får satse på at besteforeldrene kan stille med litt ekstra oppmerksomhet til ham i starten så han ikke føler seg helt glemt. :)

Er på visitt fra 3. tri her. Men ja, jeg skjønner deg godt. Jeg har også dårlig samvittighet. Jeg er veldig redd for at jeg ikke skal klare å ta meg av guttungen på ca 22 mnd etter fødsel (skal ha planlagt ks), og har egentlig ikke klart det i hele svangerskapet fordi jeg har vært så kvalm + bekkenløsning. Så han har nesten ikke hatt mamman sin i snart 9 mnd nå. Heldigvis har han en pappa som er langt over gjennomsnittelig engasjert.

Men jeg tror at når vi tenker sånn så er vi også ekstra obs på å gi den oppmerksomheten de eldste barna våre trenger.

Og på lang sikt er jeg helt sikker på at det kommer til å gå supert. Litt sjalusi i starten må man nok bare ta med, samt takle på best mulig måte.

Takker for svar, jeg er også klar over at de kommer til å ha stor glede av hverandre, det er en av grunnene til at de kommer så tett. Men jeg hadde ikke regnet med denne dårlige samvittigheten! Skal prøve å fortrenge og tenke på alle gledene som venter de begge heller.

Heldigvis har jeg også en over gjennomsnittet engasjert mann som storkoser seg med datteren sin og tar henne med på alt. Jeg føler meg heldig sånn sett ;)

 

Lykke til til dere ;)

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...