50/50 deling og pendling mellom 2 hjem..

[Fica]

Hvorfor skal vi voksne være så fordømt egoistiske at vi sender barnet frem og tilbake mellom 2 forskjellige hjem når den beste løsningen for barnet er at vi selv flytter inn i hverandres hjem annenhver uke (eller helg for den saks skyld..) Men vi er for egoistiske til i det hele tatt å tenke tanken. Da hadde barnet hele tiden vært i sitt hjem og foreldrene tar konsekvensene av sine egne valg og handlinger og må flytte ut annenhver uke til fordel for barnet. En ting er å måtte venne seg til en annen rutine annenhver uke, men jeg tror det vil gjøre saken mye lettere for barnet å måtte gjøre det hjemme i sitt eget hjem i kjente omgivelser. Den støyten syntes jeg et par foreldre bør ta når de ikke klarer å leve sammen..

[Anonym bruker]

Finnes jo foreldre som flytter fram og tilbake og hvor barnet alltid er på samme sted, men mtp hvor får som praktiserer dette er det jo vanskelig å finne ut hva som er best for barn.

 

Men jeg synes ikke det er egoistisk av foreldre å bo på sitt sted og la barna pendle. Om foreldrene har forskjellige rutiner i hvert sitt hus, så vil vel ikke det endre seg om de voksne pendler? Barnet må i så fall forholde seg til forskjellige rutiner annenhver uke i sitt eget hjem. Blir ikke det forvirrende? Barn er jo tilpasningsdyktige (selvsagt forskjell på barn der!) og mange av de med skilte foreldre er flinke til å skille mellom ting her og der. Om barnet bor på samme sted så kan jo faktisk det vanskeligere. Forskjellen mellom mamma og pappa blir rett og slett ikke stor nok til at det er enkelt å forholde seg til det.

 

For at 50/50 skal fungere så må jo uansett foreldrene ha god kontakt med hverandre, så da er det jo lett å samarbeide med rutiner og slikt. Og det er viktig at barnet blir hørt. Jeg ville tro at om barnet har foreldre som har såpass god dialog at de kan dele på et hus vil ha et godt nok samarbeid om barnet slik at en 50/50 i to forskjellige hus vil gå bra.

 

 

[*bolla pinnsvin*]

Ser poenget ditt. På den annen side; det er en grunn til at man har gått fra hverandre og for at en slik ordning skal fungere må samarbeidet være prikkfritt, noe det vel sjelden er. Tror en sånn løsning ofte vil være med på å fyre opp konflikter mellom de voksne som kanskje ikke hadde vært der om man bodde hver for seg. Løsningen du skisserer vil også innebære at man aldri kan etablere seg fullt ut med ny partner og man kan heller ikke få flere barn, for hvordan skulle man løst det? Da vil jo heller ikke de barna se mor/far mer enn annenhver uke.

 

Sorry, men dette synes jeg var lite gjennomtenkt, rett og slett.

[Anonym bruker]

Ja, det er sikkert slitsomt å pendle mellom to hjem som barn, men så har da barna heller ingen ansvar for arbeid i hjemmet, handlig av mat, systematisering av alt mulig rart slik at man alltid finner det man leter etter uten å endevende huset og ikke minst vedlikehold av hjemmet. Det vil garantert skape atskillig mer problemer for voksne å pendle mellom to hjem som man deler med eksen sin, enn for barn som kommer til hvert av de to hjemmene til dekket bord. Det vil i sin tur gi dårligere foreldre for barna, som lettere blir irritert og litt kjeftete, for alle er vi mennesker og ingen klarer å holde alt inni seg. Det vanskelige presses ut i en eller annen form.

 

Er forøvrig helt enig med *bolla pinnsvin*! Dette er lite gjennomtenkt. En slik forordning ville kreve et såpass godt samarbeid at lista ville ligge over det som er mulig for voksne som skiller seg, i tillegg til at det ville vært svært vanskelig for de voksne å finne lykken igjen med en ny familie...

[Anonym bruker]

Jeg er litt enig med deg. Jeg tror ikke det beste for barna er å flytte hver uke. I vårt tilfelle er det helt uaktuelt med 50/50deling. Jeg hadde ikke orket å flytte hver uke, derfor skal barnet mitt få slippe det også. Vi bor uansett ikke i nær nok avstand til bf for at det skulle fungere. Så her blir det annenhver helg hos bf. Dersom bf skulle ville se de oftere, får han komme på besøk her til.

[Ksenia & Anjem]

jjj

[malingus]

Må bare signere *bolla pinnsvin* her (og de lengre opp i tråden)!

Dette var nok lite gjennomtenkt HI!

 

Tror det bare ville skapt flere problemer og fyrt opp under de som allerede finnes. Alt fra husarbeid og rydding, hvor saker og ting skal stå, hvem som får väre på besök i huset, utgifter (dusjer en mye lengre/oftere enn den andre? Hvem bruker mest ström? "jeg vil ikke betale for deg" bla bla bla), til innredning i huset og renovering og underhold av det.

Er jo en grunn til at det blir slutt mellom foreldre. Hvis de ikke klarte å fungere sammen og bo under samme tak da de var kjärester, hvordan skal de klare å dele ett hus etter at det er slutt? Noen klarer det sikkert, men tror nok de heller er unntakene som bekrefter regelen.

 

Jeg tror oftes ikke at 50/50 er den beste lösningen, da det blir mye flytting og at de ikke får ett hjem. Derimot er det bra at de får se begge foreldrene like mye, og det minsker risken for at barna fler seg utenfor i den familien den er minst hos. Min datter har ikke 50/50. Tror jeg og pappaen hennes er enige om at det ikke er det beste. Hadde uansett ikke fungert for oss nå, da vi bor langt unna hverandre. Nå har vi 3 uker her, og 1 uke hos pappa.

 

Ja det må väre slitsomt å pendle. Er nok i det hele tatt mye som er slitsomt ved å väre et såkalt "skillsmissebarn". Men det er nesten ikke til å unngå dessverre. Tror virkelig ikke at det ville underlettet for barna om det var foreldrene som flyttet, fordi det setter for store krav til godt samarbeid hos foreldrene. Og uansett hvor mye man synes at alle foreldre BURDE kunne samarbeide når de först har lagd ett barn, så funker det ikke sånn i praksis. Det er ikke lett.

[Anonym bruker]

Hvis du ikke klarer å leve med ham, hvordan klarer du da å ha ham i alle tingene dine annenhver uke?