Jenta mi på 6 år stjeler :( Jeg trenger alt jeg kan få av råd for å få en stopper på det. Hun lyver også, hele tiden...

[Anonym bruker]

Jeg er rådvill

 

Jeg ser på henne som bortskjemt. Vi er så opptatte av å gi henne alt hun trenger, hun har flotte klær og sko (som hun er med å velger ut selv), rommet hennes flyter over av leker. Hun må jo ønske seg dem en stund før hun får dem... men hun får det jo til slutt til bursdag, jul eller om det dukker opp en spesiell anledning...

 

Jeg gir henne masse oppmerksomhet. Hun har en lillesøster hun til tider er misunnelig på, selv om hun alltid får mye mere enn henne.

 

Vi tok henne på færsken i dag. Hun hadde stjelt av onkelen sin. Jeg trodde jeg skulle DØ så flau ble jeg. Nå viser det seg det er ANDRE gangen hun hår stjålet fra han. Hun har stjelt masse fra lillesøsteren sin, og stjålet penger fra oss (og godteri).

 

Hun var jo lei seg, og jeg orka ikke si så mye, for jeg holdt på å begynne å grine. Bare dusjet henne og la henne (klokken 18). Men vet ikke... kan jeg straffe noe slikt?

 

 

Legg gjerne ut på skravle om ingen svarer her... SKAMFULL MOR

[Anonym bruker]

Uff, så grusomt ekkelt.

Var jeg deg ville jeg kontaktet en barnepsykolog snarest mulig og bedt om råd. Kanskje kan han bare si hva du bør prøve, eller ungå.

Kanskje vil han prate med henne også.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Tror neppe du trenger psykolog til jenta. Jeg vil tro at hun gjør dette for:

 

A. Hun kjeder seg

B. Hun ønsker oppmerksomhet

C. Hun er bortskjemt

 

Alle disse tre kan dere gjøre noe med i hjemmet. Snakk med henne og finn ut at hvorfor hun stjeler.

[Anonym bruker]

Barnepsykolog er vel kanskje litt å ta i syns nå jeg..

Men hadde jeg vært deg, hadde jeg hørt med en familieveileder. eller barnevernstjenesten har familieveiledere,eller familiepedagoger som er sykt bra på å komme hjem til deg å hjelpe deg med akkurat det DU tvil ha hjelp til )

Jeg snakker da av erfaring. Jeg hadde store problemer med datteren min før. Hun er nå 7 år.

Hun var ett veldig vanskelig barn fra hun var 2 år og frem til hun var 5 år. Det var Da jeg ba om hjelp... og etter en mnd's tid, slo oppførselen hennes om.. Og nå er hun et engelbarn!!

[Anonym bruker]

Jeg ville også snakket med henne på alvor om dette. Hvis hun er 6 år så forstår hun. La henne få konsekvenser av tyveriene. Feks hvis hun ønsker seg noe spesielt (som hun ikke må ha), feks en leke eller noen kule klær, så si at hun ikke kan få det fordi hun stjal og ikke la henne få det senere heller. Dersom hun har noen kule leker (ikke yndlingsdukken kanskje, men noe hun er glad i som hun leker mye med), så kan du ta det fra henne i et par dager - eller så lenge at det merkes.... Husk at hun alltid må si unnskyld til den hun har stjålet fra i tillegg til en type "straff". Kutt ut lørdagsgodteriet, inndra leker, hvis hun skulle hatt overnattingsgjest så kan du avlyse det osv.... Jeg ville tatt det veldig på alvor, men hun trenger ikke psykolog.

[Anonym bruker]

Hun må selvsagt levere tilbake det hun har tatt fra onkelen sin, og så selvfølgelig si unnskyld.

Så må hun spørres om hvordan hun hadde likt det om noen tok yndlingsdukka hennes, barbien, eller en eller annen favoritt leke. -om noen tok sykkelen hennes ville ikke hun lenger ha en sykkel å sykle på etc. eeller når en seksåring tar noe fra lillesøstern sin er også drøyt.

 

Men jeg er ikke så sikker på om jeg ville kalle dette du beskriver som stjeling.Nå vet jeg jo ikke hva hun tok av onkelien sin, og omstendighetene rundt, men å kalle det stjeling når en seksåring tar godteri hjemme er litt drøyt.Jeg lurer på hvordan en seksåring stjeler fra en lillesøster? Ser ikke helt at det er mulig.

 

Ser heller ikke helt hvordan en seksåring kan stjele penger, da de ikke har så veldig med begrep om penger, og ikke bruker de så mye penger heller, skjeldent at de går på butikken alene.

 

Synest du ikke har helt orden i begrepene dine her. Desse tingene er ikke stjeling.

[Anonym bruker]

Snakk med henne, og få ho til og lever tilbake det ho har stjåle. Infomer onkel at du kjem. Ta i fra ho det som er yndlings ting el sett foten ned og ikkje kjøp i hytt og pine.

[Anonym bruker]

mye vil ha mer og fanden vil ha fler. Sett henne på en streng "diett" og ikke gi henne noe som helst fancy, alt som er stjålet skal leveres tilbake med erstatning, resterende leker pakkes sammen og legges i boden / på loftet til hun har skjønt alvoret.

 

Hun var ikke lei seg for at hun har gjort noe galt, hun vr lei seg for at hun ble tatt.

[Anonym bruker]

å ta noe du vet du ikke har lov til å ta, pluss å lyve om det i ettertid, er å stjele i mine øyne ihvertfall.

 

HI: Du må for det første slutte med å skjemme henne råtten! SLUTT MED EN GANG! Unger som får "alt de peker på" får INGEN begrep om å passe på tingene sine, privilegier osv osv, de tror at verden suser rundt dem og deres ønsker, i verste fall kan hun bli en av de "usmakelige" ungene som herjer andre for å få viljen sin.

 

Det hun har stjålet må hun pent gi tilbake og si unnskyld, det er nok lærepenge for akkurat stjelingen. Men, dere kan snakke litt sammen om hvorfor hun stjeler og komme til bunns i det. Samtidig synes jeg hun bør velge ut noen FÅ leker hun er ekstra glad i/bruker mye, og resten bør pakkes vekk en stund. Så kan du rotere litt på lekene. En 6 åring trenger i grunn ikke så himla mye leker, en dukker og noen skift med dukkeklær, tegnesaker og evnt modelleire holder jo lenge, hun skal jo leke utendørs også.

 

Til slutt må jeg bare gjenta at å skjemme henne bort kun vil føre til at hun blir ødelagt. Ingen barn har godt av å bli bortskjemt, og ungene trenger ikke en tidel av det de får sånn jevnt over, så de som får "alt", de mister totalt fotfeste og svever i den tro at mamma og pappa kan kjøpe alt jeg ønkser meg... Tenk så trist at hun aldri lærer seg å jobbe for det hun ønsker seg...

[Anonym bruker]

Unskyld meg men jeg mener at dere som foreldre her bør skamme dere!

Kanskje dere heller bør gi litt MER oppmerksomhet til lillesøsteren, og hvorfor kjøper dere MER ting til storesøster??

Nei datteren deres er bare 1 ting: Hun er BORTSJEMT og trenger grensesetting, derfor stjeler hun...oppmerksomhetsbehov.

 

[Anonym bruker]

Dere burde snu oppdragelsen til at goder er noe man får når man gjør noe bra og ikke noe som faller i hendene på en.

Når det er sagt fins det mange grunner for nasking når man er liten, det være seg oppmerksomhet, det er spennende og forbudt odv.

Det viktige er at hun leverer det tilbake selv og får en konsekvens som tilsvarer det hun gjorde oga t dere blir mer måteholden på å gi ting men heller prøver å gi mer av dere selv i form av aktiviteter og lignende.

[Anonym bruker]

HI HER:

 

Tusen takk for alle svarene... Ja, hun er nok litt bortskjemt. Så det er det helt slutt på! Hun skal ikke få en ting til, ikke før bursdagen hennes! Jeg skal rydde bort noen av lekene hennes, siden det FLYTER på rommet hennes.

 

Grunne til at eldstejenta mi får mest, er fordi hun som er mindre arver. Hun lille ELSKER arvingen, og ser veldig opp til storesøsteren sin.

 

Ja, det er derfor jeg er så fortvilet. Jeg tror også hun er mest lei seg for at hun ble tatt, og IKKE fordi hun hadde stjelt

 

Jeg vet ikke... jeg tar dette på alvor. Men kjenner jeg har ikke så lyst til å kople inn psykolog eller barnevern...

 

Jeg sa hun måtte gå å levere tilbake de to myntene hun hadde stjålet fra onkelen sin, noe hun gjorde i all stillhet. Så han vet ikke at hun har stjelt fra han. Hun sier hun har stjelt en gang tidligere fra han, 1 kr...

 

Fra lillesøsteren har hun stjelt påske egget, og hun har delt godteriet med vennene sine (Plukket bort det hun liker først ... åhhrrr, hun er så EGEN). Hun fant selv frem egget OG godteri hun har stjålet fra skapet her på kjøkkenet på rommet sitt. Hun har IKKE lov til å spise godteri i ukedagene, men ser ut som hun riktig har kost seg med alt det papiret jeg fant.

 

Jeg er så lei meg på grunn av dette Det er som det er meg som er tatt i å stjele, føler meg som ei elendig mor!!!! Nei... dette er bare skikkelig grusomt... flaut er det og! Jeg er livredd hun skal fortsette med dette her... Vet ikke helt hvordan jeg skal kontrollere at hun ikke gjør det?

[Anonym bruker]

Jesper Juul skriver mye fint for småbarnsfamilier. Jeg ville logget meg inn på famlab.no og sett om han sier noe om lignende saker.

 

Det er komplisert når jenta di begynner å stjele. Men jeg har vært borti sånne barn før. Jeg tror dere skal slutte å gi matrielle goder, men gi kjærlighet og tid istedet. I tillegg burde du gå litt inn i deg selv og se om du/dere er en tydelig voksenperson for henne? Vet hun hvor dine grenser går for hva du tolererer fra andre? Lar dere henne bestemme alt? Husk at det er ikke god omsorg å gi etter for alle krav barn har. Det er bare fryktelig dumt.

 

Lykke til, du er nok en super mamma

[Anonym bruker]

HI.

HI

 

 

 

Ja, det du sier treffer rett hjem Jeg har alt for lite tid, jobber for mye, er for trøtt når jeg endelig har tid jeg skal være sammen med barna mine.

Jeg er nok for snill, kan si nei... og så overtaler hun meg så jeg sier OKEI da. Jeg er nok ikke tydlig nok.

 

Jeg har hatt en streng og ganske så "fattig" oppvekst selv. Led ikke noen nød akkurat, men har liksom tenkt at mine barn skulle få litt "slak" og få lov til å være med å bestemme litt i livene sine, og så ønsker jeg de skal ha det samme som "alle andre har". Ønsker ikke de skal skille seg ut, slik som jeg gjorde i de stygge, sledne arveklærne som var falma og hullete.

 

Ville bare gjøre det bra, så har jeg bare gjort alt galt. Nå skal jeg virkelig skjerpe meg

[Mamma`n til Will& Ailo]

Seriøst , mener dere at hun skal koble inn bv , psykolog, famterapauter ?? HERREGUD som dere OVERDRIVER !!

 

Til Hi :

 

Slapp av , det er ganske vanlig at barn stjeler ...

Jeg skjønner at du syns det er flaut ,men de fleste som har hatt barn skjønner at sånne ting skjer innimellom .

 

Men, du burde gi henne konsekvenser for det .

 

Feks at hun må gå til den hun har stjålet av og innrømme det , levere tilbake det hun har stjålet og si unnskyld.

 

Og pga at hun har tatt påskeegget til søsteren og kost seg med det , kan en passende straff være at hun ikke får noe gotteri neste lørdag .

 

Jeg stjal en vaselinboks! en gang jeg var 6 år . Stemoren min oppdaget det og kjørte meg tilbake til den butikken jeg hadde stjålet den i (var 45 min å kjøre),jeg måtte gå inn ,fortelle at jeg hadde stjålet den og si unnskyld . Det var FLAUT det og jeg stjal aldri igjen ...

[Anonym bruker]

har jobbet i butikk der ei 4 år gammel jente måtte komme til oss ansatte og levere til bake tyvgods. er i alle fall minste straffen at de må levere til bake tyvgodset sitt selv.

[Anonym bruker]

Det er bra!!!

[Anonym bruker]

Om slikt hadde skjedd i mitt hus ville jeg:

A)Latt barnet gi tilbake det hun stjal fra onkelen,og bedt om unskyldning.

B)Levere sitt godteri til lillesøster siden hun stjal av lillesøsteren.

Og så mener jeg at det i en periode fortsatt bør være en konsekvens i etterkant. Feks at hun må "jobbe" for onkelen,at hun ikke får se ett eller annet program på tv,ingen spilling på ds el i en uke eller to.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

HI her

 

Jeg har tatt tilbake påskegodtet hennes. Det er INGEN TV (hun er tv slave) i resten av denne uken. Ellers, så får hun ikke noe, ikke en is en gang. Det blir heller ingen andre aktiviteter som kino, eller danmarksturen jeg tenkte kun jeg og henne skulle ha - jentetur. Alt er avlyst!

 

Hjertet mitt blør... både fordi jeg har vært så dumsnill.... og fordi jeg nå må være beinhard

[Anonym bruker]

Vel,du har gjort dere en bjørnetjeneste.

Jeg syns det er bedre å gi en hard konsekvens første gangen,enn å måtte øke konsekvensene hver gang.

Hold nå på ditt,ikke fir en tomme.det er viktig at du (og alle andre i familien) står støtt nå,slik at hun lærer en gang for alle.

Lykke til:)

 

18:31

[Anonym bruker]

Dere som råder til å spørre om hvorfor - hvilke svar tror dere at en 6-åring kan gi på et slikt spørsmål? Innsikt i motivasjonen for handlinger er krevende nok for oss voksne. Jeg lærte en gang av en kollega at hvis du spør et barn om hvorfor, blir svaret enten "Jeg vet ikke", en løgn eller det barnet tror den voksne vil høre. Ganske smart synes jeg!

 

Til HI - jeg tenker at du blir en del av problemet når du selv blir flau og ikke innrømmer dette overfor onkelen din. Da gjør du det til noe du og datteren din skjuler for omverdenen og leksjonen blir at man slipper unna hvis ikke den man stjeler fra merker det. Ikke bra. Dessuten synes jeg TV-nekt i en uke er voldsomt og det står ikke i samsvar med handlingen og har ingen logisk sammenheng heller. Konsekvenser virker best hvis de logisk er knyttet sammen med regelbruddet (slik å levere tilbake og si unnskyld ville vært eller å måtte dele neste lørdagsgodt med søsteren sin).

 

Som voksen (og jeg er en av de psykologene noen av dere mener HI trenger), tenker jeg at barn stjeler eller lyver for å skape spenning. Du beskriver en jente som vet at hun før eller senere vet at hun får alt hun ønsker seg, dette ligger det lite spenning i. Å være mer tilbakeholden i hverdagen og å ikke gi henne alt hun ønsker seg, vil være en premie. Dessuten tenker jeg at du må ta en runde til med deg selv på det med oppmerksomhet. Du sier i hovedinnlegget ditt at hun får masse oppmerksomhet og så sier du i et senere svar at du nok er sliten og gir henne lite. Et barn som opplever vekslende forhold - altså masse oppmerksomhet i perioder og så ingen oppmerksomhet i andre perioder, vil nok kunne ty til "desperate" midler i magre perioder.

 

Når alt dette er sagt, så tror jeg de aller fleste barn prøver seg med både nasking og løgn, det er en naturlig del av det å vokse seg til og det å prøve ut forskjellen på "godt" og "ondt", hvor grensene går og hva man slipper unna med. Igjen - det verste i denne historien synes jeg er hvordan du er med henne og dekker over overfor onkelen din, det lærer henne en lekse du neppe vil lære henne...

[Anonym bruker]

Støtter 21.16 her, meget bra tilbakemelding!!!

[Anonym bruker]

Bra svar!

[Anonym bruker]

HI her.

 

Tusen takk for svar! Ja, det er nok vekslende når jeg tenker meg om Tar det på min kappe hele greia.

 

Gjorde nok feil å i bare si hun måtte legge det tilbake der det lå før vi gikk. Hun hadde tenkt å stjele det med seg, men fikk ikke gjort det da jeg oppdaget det før vi gikk. Jeg må ærlig innrømme, jeg ble så flau og skamfull at jeg valgte å "skjule" det rett og slett. I ettertid så ser jeg at det var nok veldig feil.

 

Huff... uansett hvor hardt jeg prøver, så går det bare feil. Jeg ER så sliten av og til... og når jeg har noe energi til overs, så blir det bare å peise på med oppmerksomhet. Skjønner dette blir forvirrende... men skjønner ikke hvordan jeg skal unngå det. Kan jo ikke alltid være den slitne mammaen som KUN gjør det som MÅ gjøres. Føler når formen er i stand til det, må jeg utnytte tiden, så vi skal kose oss litt ekstra. Jobber mye, og sliter med tensjonshodepine - ingen god sammensetning. Men MÅ, må jo ha inntekt...

[Cat.68]

Jeg synes det er flott at du reagerer, og gir en konsekvens, Men i innlegget ditt 20:22 blir konsekvensene for store. Alt dette samlet står ikke i kontrast med bruddet. Synes jeg ihvertfall. ta bort påskegodiset syne jeg er riktig. Det blir konsekvensen for at hun tok sin søsters godteri. Og det at hun må betale tilbake pengene til sin Onkel og si unnskyldt og eventuelt kutte ut et planlagt kimobesøk er NOK. Når du tar bort en kosetur til danmark for dere to da går du over streken. Kan tenkes hun trenger denne turen med mamman sin, for å få dekket en eller annen form for oppmerksomhetstrang og hvor dere to kan få tid å ro å snakke om ting og tang som kanskje plager henne.