Gå til innhold

Vet ikke lenger om jeg vil beholde eller ikke:( Gleden over å være gravid er borte:( Flere som har hatt det sånn?


Anbefalte innlegg

Helt til nå har jeg gledet meg over å være gravid, men den gleden er blitt borte :(

 

Jeg er helt utmattet, får aldri nok søvn. Er konstant kvalm, spyr hver dag! Og fordi jeg er i så dårlig form får sambo gjennomgå skikkelig.

Jeg klarer ikke at han rører meg og når han skal gi meg en klem/kyss får det meg til å bli enda mere kvalm. Jeg har rett å slett fått stygga av han fordi jeg har vært så dårlig. Er så vidt at jeg klarer å snakke med han :(

 

Er så redd for at dette ikke går over. Hvis det ikke går over vil jeg slettes ikke ha baby nå. Er det flere som har opplevd det sånn her?

Håper at det er hormonene som er årsaken, men er også redd for at det ikke er det.

Fortsetter under...

Svangerskapet er ikke alltid så rosenrødt så noen tror, men prøv å husk på den store gleden du har i vente når du endelig får barnet ditt i armene dine. Da vet du at alt var verdt det! :) Prøv å hold ut!

Vet at det vil være verdt det. Men er redd for at det ikke vil gå over og hvis det fortsetter sånn her vil nok ikke sambo være sammen med meg mere. Har vært sikkelig fæl mot han:( Har vært så dårlig at jeg ikke har klart å dele seng med han de siste 3 nettene.. Har vært sur og grinete pga hormonene og da har jeg kjeftet mye på han. Fortsetter det sånn blir det vel til at jeg blir alenemamma og det vil jeg ikke.

 

Hvis jeg var deg, ville jeg tatt en prat med JM eller legen og fortalt det du sier her, de har sikkert noen gode råd til deg. Snakk med samboeren din, forklar hvorfor du er sånn mot han... Dette går nok sannsynligvis over, det er ikke alle som har et "snilt" svangerskap desverre.... =) God bedring og lykke til =)

Har forklart hvorfor jeg er sånn,men han tror ikke at en graviditet kan gjøre noen så "slemme". Skulle ønske mannfolk visste hvordan det er å ha disse hormonene.

 

Skal til legen på onsdag, får spørre om råd da. Takk for svar:)

Annonse

Ta med samboer til jordmor kansje så forklarer du henne på forhånd hvorfor du har han med sånn at hun kan forklare han litt om hormoner.. hjelper nok å høre det fra fagfolk. samtidig kan det kansje hjelpe å være litt ydmyk mot han mellom slagene og litt selvironisk. Selv om du ikke mener det så kan du jo si noe sånt som "stakars deg som må være sammen med en drage som meg" e.l men på en litt humoristisk måte.

Hormoner i tillegg til kvalme og uggen form kan gjøre veldig mye med humøret skal jeg si deg! Det kan være lurt å gjerne få med samboer til samtale med jm slik kanskje han vil tro mer på en fagperson?

 

Jeg prøver så godt jeg kan å styre humøret mitt selv, ikke like lett alltid. Har og forklart samboeren min at jeg er ikke sint eller sur på ham, men generellt sett ganske så frustrert pga mye smerter som kommer av svangerskapsplager. Han forstår det heldigvis.

Selv så skjems jeg noen ganger over reaksjonene mine (kan gråte for veldig lite for tiden jah) og unødvendig kjefting.

 

Det blir nok lettere for deg når den verste kvalmen går over og formen din er bedre skal du se. Da vil det bli litt lettere å styre humøret også! ;;)

Dette er ikke så uvanlige følelser den første tida. Jeg kjenner flere som har vært redd for at kvalmen ikke skal gå over, og som ikke takler få kyss/klem fra partneren sin den første tiden. Gynekologen jeg snakket med på sykehuset fortalte meg at det ikke var uvanlig at folk tenkte på abort når en er så kvalm. Hun hadde selv venninner som hadde tenkt på det. Heldigvis hadde de ikke tatt abort, noe de var veldig glad for da barnet kom.

 

Dette sa hun helt uoppfordret uten at det egentlig var et tema fra min side. Hun sa det for å illustrere hvor plagsom kvalmen kunne være.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...