Å bli tatt på alvor som kvinne i jobbsammenheng

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva det feiler enkelte menn i 40-50 årsalderen. Jeg er i begynnelsen av 30-årene og har en lederstilling i en bransje der det dessverre fortsatt er flest menn i ledende stillinger.

Jeg har alltid opplevd at jeg som kvinne må bevise mye mer for å bli tatt på alvor i lederfora enn hva mennene må. Flere av dem kan sitte i timesvis og lire av seg svada og fortsatt sitter resten av dem og nikker anerkjennende. Hadde jeg kommet med noe slikt som noen av dem gjør hadde jeg ikke blitt lenge der jeg er.

 

Nå har firmaet jeg jobber i fått ny adm. dir og siste ledersamling før påske var det han som ledet. Siden hans sekretær hadde tatt tidlig påskeferie så han på meg som møtets eneste kvinne med verdens største selvfølgelighet og ba meg skrive referat fra møtet. Det er forsåvidt greit, jeg kan jo til det motsatte er bevist tro at han spør en av mennene neste gang.

Men så, i første pause fra møtet sier han til meg: "Kanskje du fikser litt mer kaffe før vi setter igang igjen". Jeg sa at nei, det kunne jeg ikke - jeg hadde noen viktige telefoner jeg måtte ta. Dere skulle sett det sure trynet hans da jeg sa det, og da møtet begynte igjen hadde ingen andre heller ordnet kaffe, han synes vel det var for galt å spørre noen av mennene.

 

Nå har jeg tenkt å be ham om et møte rett over påske for å sette ham på plass. Mulig jeg blir upopulær men det får så være.

 

Flere som har opplevd slike ledere??

[Anonym bruker]

Nei, kan ikke si at jeg opplever det slik du beskriver.

 

Jeg er forsåvidt enig i at mange (mannlige) ledere lirer av seg mye "svada", men da er det jo etter min mening også opp til de andre og faktisk korrigere dette og komme med noe mer "vettugt".

 

Jeg ser heller ikke på det som så veldig problematisk om jeg blir spurt om å bestille kaffe. har jeg anledning, sier jeg ja. har jeg ikke, så sier jeg nei. Ser jo at vi kvinner kanskje oftere blir spurt enn middelaldrende menn, men jeg greier faktisk ikke å gjøre noe stort problem ut av dette. Hvis jeg skulle la meg irritere av sånne småting, så tror jeg dagen min hadde blitt deprimerende:)

 

og who cares om jeg hadde blitt bedt om å skrive referat. Det hadde heller ikke vært verdens undergang, og jeg hadde ikke klart å irritere meg over dette. Hvis jeg gjentakende ganger hadde blitt bedt om dette, så hadde jeg pent henvist til at jeg gjorde det forrige gang, og nå er det noen annen sin tur!

[Anonym bruker]

Hadde jeg gjentatte ganger blitt spurt om å skrive referat, hente kaffe ol. så hadde jeg syrlig men sukkersøtt spurt om vedkommende anså meg for å være sekretær siden jeg tilfeldigvis er kvinne og vist til at stereotype rollemodeller legger man igjen hjemme.

[Anonym bruker]

Jeg jobber i en bransje (olje og gass) hvor det fortsatt også er flest menn i 40- og 50-årene. Merker på enkelte at de kanskje ikke tar meg (33 år) helt "alvorlig" på begynnelsen før de blir kjent med meg, men det går gjerne raskt over.

 

Hvis dette er et engangstilfelle ville jeg ikke blåst det opp. Rett og slett fordi det da kan bli verre for deg, og du kan bli sett på som en som "syter". Gjentar det seg på flere ledersamlinger, så er det noe man bør gjøre adm.dir klar over. Hvis ikke det fungerer, så kan man koble inn HR.