Dere med "mange" barn. Romdeling?

[Anonym bruker]

Hei!

Vi har lyst på mange barn, men har ikke så stort hus med mange rom. Så det blir til at de må bo sammen og dele på de rommene vi har.

Det er jo slik de bodde for bare en/to generasjoner tilbake, og det gikk vel fint?

Hva gjør dere andre som har flere barn?

[BAcer vil ha flere :)]

Oi, trykkte visst anonym.. :/

[glad i mange barn]

vi har mange barn og noen av barna ligger på samme ro...de minste gjør det,og de stor trivest med det,føler absolutt en trygghet med det. nest største jenta og en mindre bror har og rom i lag,det valgte de sjøl,de er veldig gode venner,og trivest med det,på begge disse rommene har de køyseng.i helgene ellers har vi det slik her att barna kan kan få ligge med hverandre på ulike rom(bytter) om de ønsker det...og det er ukas høydepunkt...de elsker å ligge i lag og syns det er veldig stas....no er jo barna her veldig vandt å være mange,og her må det deles på ting og tang,og rommene,for vi har ikke nok soverom til at alle kan få hver sitt,men de har heller ikke krevd hver sitt ,de stortrivest med å dele rom...vi har planer om å bygge nytt hus,men også der er soverommene en begrensing,men allerede no har barna planlagt hvem de vil dele rom med,vel vi er nok sikkert gammeldagse,men vi har valgt å få mange barn,og det å dele rom her ses på som en stor bonus....

[BAcer vil ha flere :)]

Tusen takk for svar. Det høres ut som dere har funnet en kjempefin løsning som passer for dere alle.

Vi har en gutt og en jente, og jeg har vært litt betenkt på om det kan være litt dumt å sette dem sammen. Jeg tenker det kanskje hadde vært lettere å hatt to av samme kjønn sammen. Men det ser jo ut til å gå bra hos dere. De er perlevenner og elsker hverandre, og har felles hobbyer. Kanskje det vil gå fint, iallefall fram til puberteten, hehe

Jeg gleder meg uansett. De er veldig opptatte av babyer, så jeg håper de vil ta imot nestemann med glede.

 

Kjekt å lese at andre deler rom med barna. Når jeg nevner det til mine bekjente, får jeg reaksjoner. Nå for tiden skal jo alle ha så mye, og spesielt et eget rom..

 

[mamma til 5 , fødeklar :)]

Våre 2 mindste deler rom, de er 3 og 4 år. de har delt rom hele tiden og stor trives med det. våre 3 største har vært sitt rom nå, men de har delt før de også. Barn blir trygge av å sove sammen og de fleste trives med det. de store våre overnatter stadig hos hverandre og det funker bra. Vi venter jo nr 6, så lille baby sover inne hos oss til H*N blir ca 1 år. Men vi har jo 5 jenter da så det går veldig greit.

 

Det er deilig å være en stor familie <3 Lykke til

[Anonym bruker]

vi har mer enn nok rom i huset vårt, så ungene har hvert sitt rom pr dags dato. nå har de to yngste (4 og 6 år) kommet på at de vil dele rom, så nå har vi bestemt oss for at den enes rom skal bli kun soverom også får de ha lekene sine på det som blir ledig. synes det er søtt at de vil dele når de ikke trenger

selv delte jeg rom med søsken helt til jeg var 15 år -ikke noe problem for meg ihvertfall!

[nther]

Hei;) Vi er en familie på 5 som venter vårt 6. familiemedlem i oktober. Vi bor i et hus fra 1928, og har ikke mange soverom. Her har gutten på 9 sitt eget rom, men jentenes (2 og 6 år) rom er inneklemt mellom hans og vårt, med to dører - akkurat slik det ofte var i gamle dager. Jentene trives med å ha rom sammen, og de legger seg ofte også samtidig - så lenge det varer;) Savner jo litt større hus, men vi må bare lære å leve med det gamle i noen år til. Dessuten så er jo igrunnen soverommene i 2. etg. mest brukt til å sove i - barn er jo veldig glad i være der det skjer.. Så vårt nye familiemedlem skal sove i en gammel rosa sprinkelseng kjøpt på loppemarked - inne på vårt soverom. Og vi gleder oss hele familien:)

[BAcer vil ha flere :)]

Tusen takk for svar!

Jeg er så glad for at jeg fant dette forumet! Har følt meg så alene med ønsket mitt om å ha stor familie. Synes det er veldig kjekt å se at det finnes flere som deler samme drøm

Jeg har fått en bedre innstilling til at romdeling kan være bra, så nå gleder jeg meg til de skal flytte sammen Problemet mitt var vel heller det: "hva vil andre si". Men jeg må bare riste den av meg.. Jeg lever ikke for å tilfredsstille "andre"..

 

Tusen takk for svar! Jeg setter stor pris på det!

[nther]

Jeg kjenner så godt igjen de følelsene du beskriver. Og som mannen min også sier, når jeg tenker på hva andre vil synes - så sier han alltid: hva har de med det å gjøre? Og som en klok tante av meg sier: Noen ganger må man bare legge noen ting på is, vi kan bare ikke klare alt - alt til sin tid! Og med det i tankene, så lar jeg meg selv få lov til å ha ordentlige hviledager, hvor jeg lar alt som flyter rundt - bare får lov til å flyte litt. Den gode "ånden" kommer jo uansett over en - om ikke det er samme dag som man venter besøk;)