andre som krangler med mannen sin:

[prøverigjen:)]

om alt som skal gjøres før babyen kommer? og at mannen f.eks ikke skjønner at babyen kommer snart. og tar alt piano????

noen flere som da ikke blir spesielt intr.i sex og snakke sammen når det blir slik? ubehagelig er jo nå man skal være som nærmest...

[SolRikke]

jepp! Jeg blir oppgitt over at mannen min tror jeg fortsatt er superkvinnen som klarer alt samtidig, på tross av at jeg er blitt sykmeldt 4 uker FØR permisjonen starter pga stress og utslitthet. Så jeg må krangle med han om å få han til å gjøre husarbeid... det sliter jeg med da! Han er grei nok når det kommer til baby-ordningen, men det er jo mye som skal gjøres før man får stellebordet i hus f.eks. Hos oss måtte vi omøblere nesten hele badet, og det tar tid....

 

jeg snakker med han og får han til å forstå hva som skjer, det har hjulpet litt frem til nå, men han er seig ass...!

[prøverigjen:)]

har virkelig tatt krangelen her og nå har det skjedd ting. han står og maler og har holdt på siden 08 i dag. men, han er seig... slitsomt å måtte bli så sint... så får håpe det fortsetter. får bare være sint da hvis ting ikke gjøres. MENN!!!!!!!! jeg er også vant til å gjøre alt selv. vi deler på husarb. men, oppussing og slikt kommer alltid på meg. men, nå er det ikke lett å få til. og skal ikke løfte for mye og male med alle disse mailngene. lykke til med mannen din og;) påskeklemmer

[Night 78 - keiser og prins]

Menn!! Det er alt jeg har å si...

 

Min tror også at jeg er superkvinnen... men så herjer jo endel hormoner rundt i tillegg, så ikke alltid at jeg er like tolmodig heller.

 

Men med 12 dager til termin burde f.eks senga være skrudd sammen...

 

Ser at påske og ferie hjelper på, så det er jo lovende....

[SolRikke]

Men! - can't live with them - can't live without them! Uten dem hadde vi ikke vært i denne posisjonene, både på godt og vondt, hehe.

 

Er jo glad i bamsen min dah.. selv om han er en dritt av og til! haha:)

[paper]

Åh-joda, klart du ikke er alene:)

 

Men;en liten ting ikke bare du, men og mange styrer og "stresser"med- etter mitt hode-og dette er bare ett sp.mål fordi jeg lurer altså:

 

ER det virkelig såå utr mye å fikse før babyen kommer?? Jeg tenker nesten litt motsatt, følger behovene etterhvert vi...

 

Selvsagt har vi seng, vogn, litt klær og bilsete: men ikke stort mer.

Og første tiden vil jeg ha henne ved siden av oss på soverommet uansett...

 

Så vi tar begge to litt-eller alt heeelt piano her, vi mhp. å styre spesielt mye før babyen kommer.

 

Ser og noen planlgger HVA de skal servere når de får barselesøk??

My God, DET får man da ta som det kommer...,eller??

 

Og ammebh etc kjøper jeg når jeg vet hvilken str jeg trenger...

 

Vi er ulike kjære deg...ha masse sex med Mannen og kos deg videre nå...haha,sex kan jo være en utfordring med iallefall min kropp for tida:)

Leenge leve krativiteten og det gode humør!!

 

STOOOR KLEM

[S+C - KS 27.05.11]

Jeg krangler i vei, men det er pga mine hormoner, ikke fordi mannen gjør lite. Han gjør mer enn hva man kan forvente egentlig, både mht guttungen på snart 2 og husarbeid. Men jeg har vært mer eller mindre ute av spill pga kvalme og bekkenløsning hele sv.skapet, så han har strengt tatt ikke noe valg.

Likevel klarer jeg å bli sinna fordi han ikke gjør det på samme måte som jeg ville gjort det. Men jeg ser jo at det er pga gravidhormon og ikke fordi han fortjener det.

 

Forøvrig tar vi hele dette med ny baby alldeles rolig. Jeg har kjøpt en kjole, en jakke og en lue. Siden vi får jente denne gangen er det mye som ikke brukes opp igjen. Vi har jo selvfølgelig mye fra før, men nå når det er ca 40 dager igjen har vi fortsatt ikke kjøpt seng, har ikke bestemt meg for om jeg skal ha søskenvogn (men hadde to vogner til guttungen, så vi klarer oss fint), og har ikke tanker rundt hverken husvask eller baking til barselbesøk. Jeg kommer til å gi beskjed om at de som kommer får kaffe, og skal de ha noe mer avansert enn kjeks kjøpt på Rema til denne får de ta det med selv. Jeg skal ta KS og vet jeg ikke kommer til å være i storslag etterpå, og det får besøk som kommer virkelig skjønne.

Jeg har virkelig ikke tenkt å stresse like mye med slike ting som forrige gang. For da var jeg livredd for å ikke ha alt 100% klart. Og gud hjelpe meg så mye unyttig jeg kjøpte.

Nå ler jeg godt av en nabo som er like hyseterisk som jeg var sist, hun er førstegangs. Babyen kommer den, uansett om vi har alt klart eller ikke :-)

[salamonster]

Sant, sant... Samboeren min og tar alt med knakende ro... Og som han sier; alt trenger ikke være perfekt for at den lille skal ha det bra... han blåser(babyen) da i om rommet er pusset opp, at det er rotete i alle rom og at vi har mye ræl vi kunne kvitta oss med.

 

Men... jeg bryr meg... Ikke så mye for babyen sin del, men fordi jeg vet det kommer til å komme mye mer folk enn vanlig på besøk og fordi jegr vet at det som vanlig kommer til å forventes av min kjære at husarbeidet "gjør seg selv". jeg kjenner derfor at jeg har behov for å tilrettelegge for at jeg lettest mulig kan gjøre hjemmet representabelt for besøkende. Har snart baby og hund og sånt blir det både rot og møkk av;)Og ikke minst vet jeg at jeg kommer til å være sliten. Ikke keen på å male, eller ommøblere. keen på å ha det gjort, så lille, hunden og jeg kan lage oss gode og koselige vaner sammen. Uten at jeg skal sitte å grine for at jeg aldri blir kvitt rotet/støvet.

 

Krangler heldigvis ikke så mye, men jeg tripper mye og er veeeeeeldig forsiktig med å mase. men så maser da folk på meg og. "Er alt klart da?" "er barnerommet klart","har du sortert ditt og datt".... BLÆ! Vi har det vi trenger og klærne er vasket !!!

 

Det at folk her inne planlegger hva de skal servere ved barsel besøk... det er laaaangt unna min virkelighet. Det er da JEG som har bært et barn i ni mnd... det er jeg som fortjener servering. Folk for ta med seg kosen selv altså. I stedet for klær som vi allerede har mer enn nok av, uten å hå kjøpt ett eneste plagg! Nei, servering blir det ikke her i gården:)

 

Gleder meg nå bare til han kommer og jeg slipper å vente og far skjønner at nå, må vi gjøre ferdig siste rest såå vi kan kose oss

 

Lykke til alle sammen!

 

Husk også at det sannsynligvis ikke er så lett for menn å innse hva som virkelig skal skje. Det er jo vanskelig å se for seg selv for meg som har kjent lillegutt i noen mnd allerede... De tar nok i når de innser realiteten!

[Kiki27]

Akkurat nå ble jeg glad for denne tråden!

 

Argh, blir så oppgitt over mannen min. Føler at han kjører ego-løp hele tiden. Alt er klart til gutt nr. 2 (10 dager til termin), men det er alt som kommer etterpå som bekymrer meg. Mannen min er bare opptatt av hvor mye han skal jobbe (ny jobb) og at jeg vil klare meg fint alene. Selv de to første ukene er jeg alene. Hallo?! En nyfødt og en 2-åring. Jeg fatter ikke hvordan det skal gå rundt. Hadde en skikkelig utblåsning om det i går, men vet ikke helt hvor mye han skjønner. Og i dag fikk jeg vite at en tur han skal ta i begynnelsen av juni ikke er 1 natt borte, men 2, så jeg klikket igjen i dag.

 

Blir helt sliten av det her! MENN!!! Grrr. De skjønner jo ingenting. Skjønner ikke poenget med at de skal være med på sykehuset en gang. Mannen min syns det er mer fornuftig at han er hjemme med 2-åringen. Han kommer selvfølgelig til å være med på sykehuset og vi har masse barnevakter å ta av, men bare det at han tenker sånn gjør meg sint!

 

 

[Kiki27]

Akkurat nå ble jeg glad for denne tråden!

 

Argh, blir så oppgitt over mannen min. Føler at han kjører ego-løp hele tiden. Alt er klart til gutt nr. 2 (10 dager til termin), men det er alt som kommer etterpå som bekymrer meg. Mannen min er bare opptatt av hvor mye han skal jobbe (ny jobb) og at jeg vil klare meg fint alene. Selv de to første ukene er jeg alene. Hallo?! En nyfødt og en 2-åring. Jeg fatter ikke hvordan det skal gå rundt. Hadde en skikkelig utblåsning om det i går, men vet ikke helt hvor mye han skjønner. Og i dag fikk jeg vite at en tur han skal ta i begynnelsen av juni ikke er 1 natt borte, men 2, så jeg klikket igjen i dag.

 

Blir helt sliten av det her! MENN!!! Grrr. De skjønner jo ingenting. Skjønner ikke poenget med at de skal være med på sykehuset en gang. Mannen min syns det er mer fornuftig at han er hjemme med 2-åringen. Han kommer selvfølgelig til å være med på sykehuset og vi har masse barnevakter å ta av, men bare det at han tenker sånn gjør meg sint!