Forhold til tantebarn

[Anonym bruker]

Hvordan fikk dere et godt forhold? Jeg er ei tante og en onkel jeg har veldig godt forhold til. De har bodd ganske i nærheten av der jeg vokste opp.

 

Jeg er tante til noen herlige barn. Jeg føler vi har et godt forhold, men vi bor ca 25 min unna hverandre Nå venter jeg barn og tiden for å møte tantebarna blir mindre. Jeg har lyst til at de skal få et like godt forhold til meg som jeg har til den ene tanta mi. Men tiden blir mindre nå som jeg får barn, men på en annen side så får de et søskenbarn. Jeg får kanskje sett de to ganger i måneden, pluss ved bursdager. Jeg forsøker å ta de med på kino og lekeland o.l en sjelden gang. Jeg vil være tilgjengelig for de når de blir større og tenåringer.

 

Hva er grunnen til at dere har et godt forhold til tanter og onkler?

 

 

Jeg har lagt ut denne tråden på et annet forum også. Der sier en del at når de bor bare 25 min unna tantebarna så ser de de ofte flere ganger i uken. Hvordan klarer man isåfall dette? Med fulle jobber, og fulle dager i barnehage og skole o.l.

[Anonym bruker]

25 minutter er da ikke langt fra hverandre. Avtal felles middag en dag i uka f.eks. Da sparer dere inn kjøretida med at den ene parten kommer til dekket bord.

Først leste jeg 25 mil, og da ble jeg imponert over at dere klarte å møtes så ofte. 25 minutter er det det tar å stikke innom kiwi på tur hjem fra jobb.

[Anonym bruker]

Jeg har et veldig godt forhold til tantungene mine, enda de bor 4 timers kjøring unna.

 

Det har nok litt å gjøre med at jeg og søsteren min er veldig nære venninner og snakker ofte sammen. Derfor snakker vi også med hverandres barn på telefonen. Når vi besøker hverandre er det jo gjerne for en hel helg og blir ganske tett, vi koser, leker, leser for og legger hverandres barn. Hennes barn elsker maten jeg lager til dem og gleder seg til å spise her, i tillegg leker barna våre godt sammen. Mine to jenter ser veldig opp til hennes jente som er litt eldre, og denne eldre kusinen elsker jo å bli forgudet på denne måten

 

Ser for meg at vi etterhvert kommer til å ha hverandres barn på feriebesøk uten at foreldrene er med.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt en veldig godt forhold til den ene tanta mi og min onkel. De bor ikke så langt fra oss, de er utrolig snille folk, ærlige og har masse hjertevarme. Vi var, og er, alltid velkommen hjemme hos dem, som tenåring kunne jeg komme med problemer jeg ikke ville fortelle om hjemme og de har masse humor.

Det har betydd utrolig mye for meg. Og jeg tror at slike ting er langt viktigere for et godt forhold enn feks. fast middag en gang i uka.

Vis dem at du alltid er der, at de alltid er velkommen hjemme hos dere, vær ærlige mot dem, vær glade i dem og ha godt humør.

[Anonym bruker]

Når jeg nevner fast middag så er det som et virkemiddel for å kunne treffes og ha det hyggelig sammen i en ellers travel hverdag. Det knytter flere bånd og gjør at alle blir trygge på hverandre. ...

[Anonym bruker]

Det er sant og det var ikke ment for å tråkke på forslaget ditt altså

 

20:35

[Anonym bruker]

HI her.

 

Det er et fint forslag med middag en dag i uka. Men det er jammen ikke lett å gjennomføre med tanke på arbeid og aktiviteter

[Anonym bruker]

HI her.

 

Takk for svar Jeg forsøker å vise at jeg er der for dem Jeg viser at jeg er glad i de og at jeg trives i lag med dem!

[Anonym bruker]

25 minutter er jo ingenting!

 

Når jeg ble gravid fikk jeg et mye nærmere forhold til søstra mi, vi fikk mer å snakke om, hun har tre barn. Så vi ble mer sammensveiset begge familiene. Med barn og hele pakka!

[Anonym bruker]

Jeg har spes en tante og onkel jeg har godt forhold til. Vi var mye på ferie med dem da vi var yngre. Det er min mors eldre søster, og de er veldig tette. De har vært mye hos oss, og vi hos dem. Men det har kanskje bare blitt 1-3 ganger i året, siden vi har mange timer imellom oss.

Jeg tror det er så godt pga

1. Mye felles opplevelser opp gjennom årene, ferier etc der vi bodde i samme hytte, eller hos hverandre.. får liksom hele døgnet.

2. Fortsatt mye kontakt også gjennom ungdom og voksenlivet. (Mor og tante har besøkt meg på hybler i studietiden, og vært på husmorferie hos meg nå etter jeg fikk egne barn.

3. Vi har alltid vært hjertelig velkomne på besøk der, først jeg, og deretter med samboer og unger.

4. De er fremdeles veldig intr i både jeg og hva jeg gjør, og ungene mine.

 

Så avstand trenger ikke bety så mye

[Anonym bruker]

Kan bare snakke for meg selv, som er 28 år. Grunnen til at jeg har et godt forhold til noen tanter og onkler er rett og slett kjemi. Har noen tanter og onkler som jeg ikke har noe særlig kjemi med, men er jo ikke uvenner med de. Er nok veldig lik den ene siden av slekta mi, mer enn den andre siden. Tror bare du skal fortsette slik du gjør, og også inkludere de når du får ditt barn. Vær den morsomme tanta, og skjem de litt bort når dere er sammen :-)

[Anonym bruker]

Jeg har hatt ett godt forhold til min tante og onkel på min fars side. De bor 8timer unna så ikke like ofte vi treffes. Vi har feiret jul sammen annet hvert år, og vi har vært hos hverandre i ferier.

Når jeg kom i tennårene Tok jeg flyet og var hos de alene eller med min søster. Vi var der også i sommerferien og passet på søskenbarna våre. De er endel år yngre enn oss og vi syns det var veldig gøy å være der om sommeren og passe på de.

Alltid følt at hjemmet deres var åpent for meg, selv om det gikk ett halvt år eller ett år mellom hver gang vi treftes var det som vi møttes igår.

 

Min tante og onkel på min mor side bodde bare noen minutter unna, hatt ofte kontakt med de men ikke slik som men de andre. Aldri sovet over eller gjort så mye med de. Bare vært på besøk og det var det igrunn. Jeg har igrunn ikke hatt behov for noe mer heller, virket ikke som de heller hadde det. Vi møtes av og til enda, men ikke så mye nå som jeg har flyttet litt unna.

 

Mine barn har ett godt forhold til sin tante og sine onkler. Tanten og onkelen har døre åpen for de og de kan komme og gå som de vil. Drar på turer og finner på ting sammen. Vi er sammen på hytta og kan finne på ting sammen. Vi bor 40min unna hverandre så vi møtes ikke hver uke, i perioder ofte og andre ikke så ofte.

Slik har jeg det med mine tantebarn også.

Jeg er tante til mange på min manns side også, har ikke truffet alle der enda men føler vi har fått god kontakt selv om vi nesten ikke har møttes. De bor 5timer unna med bil, de jeg har møtt. De kommer med bussen alene og er her i ferier. Så jeg tror kontakten man har er hvor åpent man har huset ikke hvor ofte en møtes.

[Anonym bruker]

HI her

 

Tusen takk for svar alle sammen! Vi får fortsette som før. Jeg skal passe på å ta de med på ting alene hver for seg med bare meg, eller bare meg og samboeren slik at de får noen ganger full oppmerksomhet