Har det så utrulig tungt nå. Vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette...

[Anonym bruker]

Har akkurat fått mitt andre barn, frisk og fin Jeg burde vært glad og fornøyd, men jeg er bare lei meg. Hadde fødselsdepresjon etter første fødsel også. Greia er at jeg er alenemor. Har en 3-åring også. Barnefar er her sammen med meg nå, men om ett par uker "flytter han ut" igjen. Jeg kommer ikke til å klare meg alene. Jeg vil ikke være alene. Har ikke lyst eller energi til å ta meg av 3 åringen nå heller, og har så dårlig samvittighet. Klarer fint å ta meg av babyen, men det stopper liksom opp der. Vi har enda ikke hatt besøk og jeg svarer ikke på telefon om noen ringer.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil bare bort fra dette mørket...

 

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette egentlig..

[Anonym bruker]

Du er den eneste som kan forandre hverdagen din og først så må du slutte å tenke " Dette klarer jeg ikke" og heller tenke "dette skal jeg klare"

 

Det er tungt, vanskelig og utrolig slitsomt, men det er ikke resten av livet det er i en periode! Åpne døren din, ta telefonen og når folk spør så svar ærlig. Jeg sliter og dette er vanskelig. Kanskje noen til og med hjelper deg.

Snakke med helsestasjonen og hør om de kan bidra med noen hjelp til deg. Det kan hende at du har litt babyblues, men det kan jeg ikke diagnosere, det kan helsestasjonen hjelpe deg med og igjennom...

 

 

[Anonym bruker]

Vi mennesker vet ikke hva vi klarer før vi må klare det.

Ta en dag av gangen så er det plutselig lettere å hanskes med en dag.

Jeg har selv vært alene med en baby og en liten, de var 5 mnd og 19 mnd når jeg ble alene. og jeg hadde hverken familie rundt meg eller en bf som var det minste hjelp eller støtte. han hadde ikke samvær eller noe.

 

Det var tungt i perioder men det gikk. Nå er støtste akkurat fyllt 4 år og når jeg ser tilbake var det aldri så ille alikevel

 

Fatt mot, tenk posetivt og ta en dag om gangen

[Anonym bruker]

Du trenger jo hjelp. Har du en psykolog eller psykiater du har gått til tidligere? Du er jo syk, ikke lat. Ta kontakt med fastlege dersom du trenger henvisning videre. Ikke noe å vente med.

Prøv å trille en tur med babyen innimellom, godt for psyken å bevege seg i frisk luft.

[Gjest ->>-]

Du skal ta kontakt med fastlegen din og helsestasjonen. Dersom du ikke klarer det alene, får du barnefar til å gjøre det for deg. Om det er vanskelig å forklare, kan du ta med en utskrift av innlegget ditt her.

 

Du beskriver en depresjon, det vet du sikkert. Den kan behandles, det vet du også, selv om det fremstår vanskelig å tro på når du er midt i den. I mellomtiden finnes det hjelp å få.

[Anonym bruker]

Søk hjelp!

 

Kanskje trenger du terapi eller medisiner for å komme deg gjennom denne bølgedalen, det kan ikke vi avgjøre så du må til lege.

 

Men uansett hvor dyp depresjonen din er kommer du aldri ut av den om du ikke vil det. Du må rett og slett nekte deg selv å tenke at "dette klarer jeg ikke".

Du er nødt til å ville opp av bølgedalen selv, ellers hjelper ingenting. Gå turer i frisk luft, sosialiser deg, ta imot hjelp, hør på fuglekvitteret, se ned på det sovende barnet og se hvor nydelig det er osv. Det er et ork, men når du først har kommet deg ut blant folk går det greit likevel, og etterpå har det gitt deg påfyll og energi.

 

Hilsen ei som har vært der du er og har kommet ut av det.

 

Klem.