Gå til innhold

Noen som kan komme med noen tips og råd ?? ang uansvarlig mann...


Anbefalte innlegg

Ett år etter at jeg og samboeren min møttes, fikk jeg vite at han hadde ganske stor gjeld (inkasso) som han slet med. Jeg ble litt overrasket, men siden han sa at han skulle ordne opp i det, stolte jeg på han. Vi flyttet sammen, (leide leilighet) og ting gikk veldig bra med oss. Etter to år sammen fikk vi en nydelig liten jente. Jeg var i mammapermisjon, og han hadde en helt okei jobb. Vi hadde ikke mye å rutte med i mnd, men vi klarte oss helt fint. Men etter en stund merket jeg at han hadde gjemt bort mange uåpnede brev og regninger. Jeg tok dette opp med han, men han blei bare veldig sint når jeg nevnte dette, så jeg ventet en god stund før jeg tok det opp igjen. Etter en lang stund fikk jeg ut av han at han enda hadde den store gjelden, og at han ikke gadd å forholde seg til det lengre. Jeg ble litt lei meg, da alle mine drømmer om hus, bil og slike ting gikk rett i dass.

 

Etter mange diskusjoner, sa han at han skulle prate med inkassobyråene og få til en nedbetalingsavtale. Dum som jeg var trudde jeg han fikset det, da vi fikk mye mindre penger inn i mnd.

 

Jeg prøvde flere ganger å høre hvordan statusen var med nedbetalingene, men han ble fortsatt bare irritert når jeg tok det opp. Begynte å kalle meg ting, å si at jeg var en masekjærring, og at ingen andre han kjente hadde en slik dame som skulle styre over alt.

 

Så jeg ble lei av å prøve å prate med han om det, og lot han være i fre.

 

To år gikk, og jeg ble student. Han sa opp jobben sin fordi han var lei(!!) og fikk en deltidsjobb i helsesektoren. Så ble han sykemelt i ett halvt år fordi han ikke hadde motivasjon til å jobbe. Så når han ikke var sykemeldt lengre, så gadd han ikke ta noen vakter det han jobbet, og meldte seg arbeidsledig. Så når lever vi på stipend/lån, arbeidsledighetstrygd og noen få tusenlapper som jeg tjener. Jeg skjønner jo da at han absolutt IKKE holder på å betale ned gjelden sin, noe som stemte!

 

Her om dagen fikk jeg vite at jeg er gravid igjen.. Og jeg har veldig blandede følelser. Samboeren min orker ikke ta noe ansvar, og det er nesten som jeg må presse han til å jobbe for at vi skal ha penger til den nye babyen.

 

Jeg sporte han i dag om gjelden hans, og han klikket helt. Sa at jeg bare maste og at han var så jævlig lei av gnålinga mi. (Det er evigheter siden jeg tok det opp sist)

 

Så da sitter jeg her.. med en mann som ikke gidder jobbe, eller betale gjelden sin. Jeg blir snart tobarnsmamma, og får neppe kjøpt hus eller noe før jeg er 40 år. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre..

 

Er det noen jeg kan kontakte, som kan hjelpe meg med å kommunisere med samboeren min ? JEg klarer snart ikke mer.

 

Må også bare nevne at jeg har ingen lån selv, og har god orden på økonomien min. Jeg har alltid sett for meg at jeg skulle klart å laget ett trygt og godt hjem til barna mine nå... men han bryr seg ikke noe om mine håp og drømmer.

Det er JEG som betaler husleige og mat. Om han får litt ekstra penger en mnd, så går det til ny mobil, eller andre ting som han har lyst på. Skjemmes over å ha en slik mann.. Men er jo glad i han. uff...

 

 

Fortsetter under...

Jeg hadde vel egentlig kastet han ut jeg da.

Greit man kan gjøre feil og det er tilgivelig at man har rotet til økonomien sin, om man er åpen om det og jobber med å fikse det.

 

Men mannen din tar jo ikke ansvar for egene handliger og ikke har han planer om det heller. Når hans oppførsel går utover deg og det barnet dere har kal du ikke godta det. Han har ingen rett til å kalle deg masete, bli sint på deg eller noe som helst for at du spør om dette. Han lever jo på deg.

Ikke gidder han å jobbe, gjentatte ganger har han jugd for deg om at han tar tak i dette og gjør noe med det.

 

Det er bare en ting som funker på slike mennesker. De må treffe bunnen.

Så lenge de ikke trenger å ta ansvar fordi de kan leve på en partner eller en foreldre eller andre så gir de faan rett og slett.

Han har det vel egentlig ganske fint i livet sitt han, ikke trenger han å bekymmre seg for noe fordi han har jo tak over hodet, mat og klær på kroppen da du betaler for dette. Allt annet kan han jo bare drite i, han har de viktigste tingene.

Og om noe truer hans avslappende eksistens, da altså at du tar opp temaet, ja da trekker du deg unna og blir stille i noen mnd igjen om han bare hever stemmen til deg og er sint.

 

Nei sett hardt mot hardt.

Ikke la han leve på deg.

Og pass godt på at han ikke har personnummeret ditt så han ikke tar opp lån i ditt navn uten at du er klar over det.

Huff så trist.

Jeg vil ikke påstå brudd er løsningen.

Men du må sette en myndig fot ned å gi han et ultimatum.

Nedbetalingsordning og jobb.

Eller slutt.

For jeg er redd for at om han får leve det uansvarlige livet videre så blir det slutt med tiden uansett.

Folk kan forandre seg. Men de gjør det ikke alltid av seg selv.

Det du skriver her minner meg veldig om min egen samboer. Nå vet jeg jo ikke hvor gamle dere er, men vi er "bare" 21 og jeg har derfor ikke tenkt så altfor mye på det enda, men jeg vet jo at noe må gjøres. Kort om vår historie: Han har masse(!) inkasso gjeld, "klarer ikke" finne seg jobb (vil ikke) og går fremdeles på skole. Han får jo i det minste stipend, men det går jo til hans del av husleien, mat og ellers bare tull.

 

Jeg har også prøvd å få han til å få til nedbetalingsavtaler, men han blir bare sint fordi jeg legger meg oppi hans saker..

Jeg ser jo selv at hvis han ikke endrer holdninger snart, så kan vi ikke bo sammen for alltid.

 

Jeg ville snakket med Familievernkontoret. De kan hjelpe til med det aller meste, og kan hjelpe dere med rådgivning. Kanskje han da ser at han må ta seg sammen, få seg en jobb og betale regninger?

OG hvis ikke han gjør det, ville jeg bare rådet deg til å flytte snarest...

Kontakt nav! De har gjeldsrådgivning...krev at han blir med dit eller kommer seg til helvete ut av livet deres! (Jeg er ikke en sånn som vil kaste ut mannen for hver minste lille ting, men denne gangen mener jeg godt du kan true med det! Ikke at du har tenkt å gjøre det, men som et siste forsøk liksom...). Kanskje du skal bestille time, vente til et par dager før timen, skrive et langt brev til ham der du forteller ham hva du føler og sier at dere har time på nav da og da, legge det igjen hjemme og dra til en venninne eller noen du har alliert deg med. Gi klar beskjed om at du venter på ham på nav klokken da og da, og om han ikke kommer anser du dere for å være over, eller noe i den duren.

 

Årsaken til at han blir så sint er jo fordi dette ligger som en mare over ham, sliter og river i ham oftere enn du tror. Og han takler ikke at noen pirker i det, for da må han begynne å fortrenge alt på nytt igjen. Han har det nok ikke noe bra, men trenger tydeligvis hjelp både til å innse problemet og å få hjelp til å rydde opp. Han trenger også å forstå at jo lengre han overser problemet, jo verre blir det. Han kan enda rydde opp og komme ut av det på en fin måte! Hvis han får fingeren ut!

 

Ser han på Luksusfellen forresten? Kunne vært interessant å se hvordan han forholdt seg til det programmet...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...