Tre friske barn og en syk mamm Skrevet 22. april 2011 #1 Skrevet 22. april 2011 Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Det det var tur for siste å bli født skjedde det noe som ingen hadde regnet med. Jeg var kommet til uke 40 og vendtet på at de skulle starte fødselen. Så plutselig begynte jeg å blø (masse). Jordmor fikk satt i gang hele fodselstimet og en liten pike kom med hasteks. Jeg kom til meg selv etter etter 6-10 timer etterpå og var veldig heldig som hadde overlevd. Jeg hadde med det tre flotte barn og var så lykkelig. Jeg kom meg fort på føtterne og hadde ikke spesielt vondt i snittet heller. Alle dagene etter dette var lykken så stor. Alt var perfekt, til en dag to år etter at jeg sto å støvsugde gangen hjemme. jeg knakk sammen i smerter å ble kjørt til sykehuset. Så kom mange lange måneder med morfinbehandling osv. ingen kunne finne ut hva det var som feilet meg. har nå gått i over 1 år på dette viset og har endelig fått svar på hva som feiler meg. JEG HAR SAMMENVOKSNINGER etter ks. Disse finner de til magesekk,tartmer levert nyter og sikkert mange andre plasser. Det som var så bra er ikke det så lenger. Jeg tilbringer mye av dagen liggende i senga. Ungene må hjelpe hverandre nar jeg ikke klarer. Trasi. Mitt aktive liv kan jeg bare se som en saga blott. Det jeg vil med å fortelle dere dette er at kansje ikke den beste løsningen er ks. Jeg har selv født 2 barn vanlig og fått ett ks. jeg hadde ikke noe valg, alternativet mitt var å dø. Men for mange av dere andre er det kansje redsel som får dere til å fokusere på ks, for at det virker som den enkleste løsnigen men tro meg at det kan ikke bestandig være det. Livet mitt er aldri det samme igjen. å all den tiden som jeg hadde sammen med mine barn er for alltid endret. De har mistet sin mor som de kjente å fått en syk en som bare ligger. Så advarselen er vel tenk deg godt om om du velger ks. Utfallet kan være noe helt annet en du hadde regnet med.
Anonym bruker Skrevet 22. april 2011 #2 Skrevet 22. april 2011 Er litt delt i om jeg synes det er fint at du deler din historie. Vaginal fødsel kan også gi store komplikasjoner i ettertid, så store at man blir handicappet for resten av sitt liv. Jeg synes det er fint at du sier i fra om komplikasjoene, men får en følelse av at du mener det ikke kan dukke opp like farlige komplikasjoner av fødsel. Jeg er der som du var at jeg MÅ ta keisersnitt. Jeg har angst for å bli mere ødelagt, og krysser fingrene for at jeg er en av de heldige som slipper unna noen som helst komplikasjoener. Hilsen ei som er 12% innvalid pga tidligere vaginalfødsel. Jeg ville aldri gått inn på et forum og advart mot vaginal fødsel pga min opplevelse. Håper ingen lar seg skremme av en slik "påkanten" historie. Greit å vite at de finnes, men opplever man noe sånt har man max uflaks, og bør ikke klandre seg selv.
Tre friske barn og en syk mamm Skrevet 22. april 2011 Forfatter #3 Skrevet 22. april 2011 Var vel i utgangspungtet mening om å advare at et finnes komplikasjoner som en kanskje ikke "oppdager" med en gang. Jeg ønsker at andre skal være klar over at det finnes senvirkninger ved ks. Jeg selv var veldig lite opplyst om det. Har snakket med andre som går syk nå og har vært det i lang tid uten å finne ut hva det var som gjorde dem syk. Og at jeg da har nevnt at de kan være sammenvoksinger som kan være årsak. Jeg tenker at det er mange ulike grunner til at en blir nødt til å ta ks. men jeg ønsker å advare. At vi ikke i norge skal få "amrikanske" tilstander der ingen vil føde vaginalt. og ja jeg vet ikke alle fødsler blir slik det var meningen å gå. At noen blir lemlestet ved vaginal fødsel. Ingen av delene er greit. Men jeg tror at mange tenker seg to ganger om hvis en har mere fakta om ks. Jeg håper du får et fint svangerskap og at alt går bra med deg og den lille. LYKKE TIL:)
Anonym bruker Skrevet 23. april 2011 #4 Skrevet 23. april 2011 Jeg også støtter det første svaret du har fått her, trist at du hi har fått komplikasjoner men man trenger ikke hva som virker som en moralpreken hvor du skal fortelle fremmede at Ks ikke er den beste løsningen og at man skal tenke seg om. Jeg tror på at du bare ønsker å advare fordi du ikke unner andre å havne i samme situasjon, men det blir for dumt om alle skal komme med sine traumatiske opplevelser uansett forløsningsmetode for å prøve å overtale folk til noe annet. Du vet ikke grunnene til at folk får Ks, og slike innlegg skaper bekymring som et unødig. Jeg mener man har et ansvar om å sette seg godt inn i alt vedrørende et Ks, sammenvoksninger er en helt normal komplikasjon som det et lett å lese seg til og jeg synes det et rart at legen ikke informerte om dette!! Ved planlagt snitt får man hvertfall info om dette her, da sammenvoksninger er normalt i over 90 prosent av alle underlivs/ bukoperasjoner. Dette kan også oppstå infeksjoner og sykdom. Men i de fleste tilfeller er det uproblematisk og man vil ikke merke det slik du har gjort. Ks er en fantastisk mulighet som redder mange liv, men som enhver operasjon og fødsel generelt har det sine fordeler og ulemper, risiko er det alltid! Og man et vel passe naiv om man tror noe annet! Hilsen en med planlagt snitt uten komplikasjoner!
Anonym bruker Skrevet 23. april 2011 #5 Skrevet 23. april 2011 Beklager tett tekst, fikk ikke med avsnitt på iphonen! Og til Hi, god bedring, har du vurdert operasjon?
ღhælgelainnღ Skrevet 23. april 2011 #6 Skrevet 23. april 2011 Jeg er fullstendig klar over at det kan oppstå komplikasjoner i forbindelse med ks og at det plutselig kan dukke opp smerter lang tid etterpå. Selv skal jeg ha planlagt ks om 3 dager og dette blir mitt 3. ks. Førstemann ble tatt ved et haste keisersnitt og nr. 2 ble til slutt tatt med ks etter et laaaangt og smertefullt forsøk på å føde normalt. Etter det siste ks fikk jeg en del komplikasjoner, bl.a. rift på livmoren som førte til store indre blødninger og betennelse i buken, samt væske på lungene. Måtte være på sykehus i 14 dager etter fødsel. Da jeg (ved et uhell) ble gravid med nr. 3 vurderte jeg faktisk abort pga. tidligere traumatiske opplevelser. Men etter flere samtaler med leger og gynekologer tok jeg sjansen på å gjennomføre dette en gang til. De sa at denne gangen ville det mest sannsynlig bli en helt annen opplevelse fordi jeg ikke skulle prøve å føde normalt først, men få en fastsatt tid til ks. Svangerskapet har gått veldig fint og nå sitter jeg å teller dager til tirsdagen. Jeg både gruer og gleder meg og har gått igjennom alle mulige scenarioer: men jeg kan ikke annet enn prøve å stole på legene og håpe at de får meg helskinnet igjennom dette denne gangen også.
madremia Skrevet 23. april 2011 #7 Skrevet 23. april 2011 JEG ville helst blitt spart et innlegg som dette 3 dager før mitt første keisersnitt. Jeg kan ikke gå selv med krykker pga bekkenløsning, å skulle spre bena er et mareritt. Synes det er litt egoistisk å legge ut et slikt innlegg her. Jeg leste starten, men klarte å slutte i tide, tror jeg. FØr et planlagt ks er man selvfølgelig nervøs og det er mange som går inn her for å finne litt trøst.. Du har gått gjennom noe forferdelig og tøft, men det er et marginalt tilfelle og jeg synes det er andre forum som passer bedre for å fordøye de opplevelser du har hatt!
Anonym bruker Skrevet 23. april 2011 #8 Skrevet 23. april 2011 Jeg undres over mye som skjer her inne på keisersnittforumet. Jeg har enda til gode å se noen protestere når noen utbroderer hvor ille det kan gå med vaginale fødsler, men hvis noen våger å komme med negative erfaringer fra keisersnitt, da blir det ramaskrik. HI har tydeligvis vært veldig uheldig, men som en annen sier, det er en relativt vanlig komplikasjon, som man ikke skal ta lett på. Ja, noen må faktisk ha keisersnitt. Men det er faktisk noen som velger det, rett og slett fordi de ikke vet bedre. Selv om mange leser seg opp på komplikasjoner så tror de ikke at det skal skje dem. Svartmalingen av vaginale fødsler som skjer her inne, tror dere ikke at DET skremmer de som vakler?? All ære til HI, med ønsker om god bedring!
Tre friske barn og en syk mamm Skrevet 23. april 2011 Forfatter #9 Skrevet 23. april 2011 Jeg ønsker at alle som enten skal Føde vaginalt eller har planlakt ks all lykke til. Mitt motto er ikke å skremme noen slik at de med grunn til ks ikke skal ta det. Jeg er i større grad opptatt at hvis det blir komplikasjoner lang tid etter at dere kan gå til legen og fortelle hva dere har les hær og kanskje slipper unna mange mnd. inn og ut av sykehus. Min lege hadde ikke mulighet til å informere meg om komplikasjoner før mit hks. Og ja det redder liv. det er vel jeg like klar over som andre som har overlevd dette. Jeg ønsker dere all lykke til. Og god helse og en fin liten vellskapt baby:)
teejay Skrevet 23. april 2011 #10 Skrevet 23. april 2011 Haste-ks og planlagt-ks er to helt forskjellige ting. Jeg hadde store problemer etter vaginal fødsel, men ingen etter ks. God bedring, HI
AnitaTrymLucasFrida Skrevet 23. april 2011 #11 Skrevet 23. april 2011 Forundrer meg over dette forumet. Det står debatt om ks men det er da visseligen ikke det. Forumet er vis bare for de som skal ha ks og ikke for noen andre. Synes alle har godt av litt debat og ulike belysninger av temaet. Flott innlegg:)
Anonym bruker Skrevet 24. april 2011 #12 Skrevet 24. april 2011 Er det ikke en debatt? Er vel akkurat det det er når man kan si sin meningen, men at alle ikke er enige i det.. Vet ikke hvor du har det fra at forumet kun er for de som skal ha ks... Jeg får ikke de følelsen av det når jeg leser igjennom her... Jeg er delt, for jeg skjønner HI sin intensjon om å belyse, men synes det blir feil å skremme... Hadde det blitt trukket en paralell med vaginal fødsel, da det kan skje alvorlige komplikasjoner ved begge deler, hadde jeg vært mer enig, men fortsatt i mot om å dele en slik historie om det er her eller på skravle, uten å advare om det i overskriften.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå