Uff....trenger råd ang. alkoholiserte foreldre og fødsel.

[Anonym bruker]

Mine foreldre har invitert seg selv til å bo hos oss når fødselen nærmer seg. Begge er alkoholikere uten å ville innrømme det selv, og de har tåpelige krangler hver gang de drikker. Min far blir aggressiv og kranglete, min mor er "offeret" og vil ha beskyttelse - enda hun er verdens beste til å trykke på knappene til min far. Jeg har lagt ned forbud mot drikking i mitt hjem ved tidligere besøk, men de har klart å snike inn øl og vin likevel... Nå hadde de holdt fred en periode, men i dag lå det en mail til meg fra min far, skrevet i fylla, om jeg vennligst kunne ringe min mor og spørre henne om hun kunne skjerpe seg ellers var det på huet og ræva ut... At voksne mennesker kan oppføre seg sånn! Og attpåtil mine foreldre.... Tidligere har jeg opplevd å få telefonsamtaler midt på natten der enten min mor eller far legger ut om hvor idiotisk den andre parten er og at "NÅ blir det skilsmisse altså" osv. Min far er en ganske autoritær type, og som barn var både jeg og min bror livredd han....men den ene gangen han ringte, rant begeret over og jeg skjelte ham ut for første gang i mitt liv. Voksne mannen må da klare å takle sine egne problemer fremfor å skyve dem over på sine barn! Han ble rasende, og skulle aldri snakke med meg igjen. To måneder senere begynte han å sende mail igjen... Og mannen er ute av stand til å si unnskyld - han har jo aldri gjort noe galt i hele sitt liv, det er vi i familien som sitter med all skyld hver eneste gang.

Jeg kjenner jeg blir stresset av dette, og jeg gruer meg noe vanvittig til at de skal komme hit. Jeg er så flau når de er her, det er et slit å holde dem vekke fra svigerfamilien ( har verdens beste svigerfamilie, vil skåne dem fra alt dramaet som foregår på min side av slekta ) Har mest lyst til å be dem holde seg hjemme ( de bor i utlandet ) og at de kan komme på besøk når de kan vise at de kan oppføre seg. Problemet er at med førstemann nektet jeg å ha dem på besøk grunnet min mors oppførsel ( hun gadd ikke ha kontakt med meg eller min bror eller hans barn, var mye viktigere å feste ) og det skapte krangel og drama uten sidestykke...og om jeg nekter dem denne gangen også, blir det rett og slett krig.

 

Jeg er helt rådvill, virker som uansett hva jeg gjør, så blir det enda en runde med drama og høyt stressnivå for meg og samboeren min. Har noen av dere kloke damer et godt råd? Beklager at innlegget ble så langt..

[Anonym bruker]

Hei du,

Kjenner meg dessverre ørlitegrann igjen. MIne foreldre er ikke fullt så ille, men jeg kjenner dem godt nok til å vite at jeg aldri aldri vil ha dem i huset i tiden rundt fødsel - fordi jeg da er i en ekstra sårbar situasjon og trenger ro og folk som vil meg og familien vår vel. Det vet jeg at de dessverre ikke klarer. Svigerforeldrene mine derimot er en helt annen sak...akkurat som hos deg. Mitt råd er å styre unna - men jeg forstår deg dit at du egentlig ikke ønsker det heller?

Hva med å foreslå at de kan ta inn på et hotell eller noe lignende dersom du absolutt ikke vil si kategorisk nei. Men jeg mener du bør beskytte deg selv og de som vil deg vel - du skylder dem ingenting!

[Anonym bruker]

Skulle gjerne bedt dem ta inn på hotell, men de er uføretrygdet og har lite penger...og jeg har ikke råd til å betale hotellopphold for dem. Samboeren min er stille fortvilet, jeg brøt helt sammen i stad, og han vet ikke hva godt han kan gjøre for meg.

 

Du har nok rett i at jeg bør beskytte meg selv og barnet i magen, og da må jeg velge mellom to onder: Å be dem la være å komme hit, og bli lagt for hat i noen år fremover, eller å la dem komme og gå på nåler og håpe at de klarer å holde fred... Ser for meg at barseltiden kommer til å bli et mareritt om jeg velger det siste alternativet. Lurer rett og slett på å skrive et brev til dem der jeg får forklart på en respektfull måte hvorfor de ikke får komme. Det er lett for at følelser tar overhånd når man snakker pr telefon, og min far har en tendens til å slenge på røret hvis han ikke liker det han hører. Et brev er nok en bedre fremgangsmåte... Uansett blir det ubehagelig, og det er det siste jeg trengte nå

[Gutta er ute og puppene henger]

La dem komme MEN skriv en mail til dem at dette oppholdet skal holdes alkofritt og om de ikke klarer det så får de reise hjem igjen og du vil bryte kontakten med dem. Mulig du kan spille litt på stoltheten til din far?

 

Og jeg mener virkelig at du skal kaste dem begge på hue og ræva ut av deres hus om de drikker så lite som en øreliten slurk. Bare la dem være oppmerksome på konsenkvenesene før de kommer..

 

Men når det er sagt så skjønner jeg at du er fortvilet, så ønsker deg lykke til;)

[Anonym bruker]

Ja, hvis det er vanskelig å få de til å lytte per telefon, så ville jeg absolutt gått for ett brev/mail.

 

[Anonym bruker]

Jeg har krevd total avholdenhet ved tidligere besøk, men de har sneket inn øl og vin på gjesterommet likevel... Faren min ble rasende når jeg påpekte at det var kommet øl i kjøleskapet, og hos oss er det alkoholfri sone, og at jeg var skuffet over at han ikke respekterte reglene våre. Han ble mildt sagt rasende, skulle tro han var en treåring som ble fratatt yndlingsleken. Det er så lavmål som det går an....

Å true med å bryte kontakten tar de ikke så tungt, de har brutt kontakten flere ganger fordi de mener vi har gjort noe galt. Som oftest aner vi ikke hva vi har gjort en gang. Det er absolutt en vanskelig situasjon, mang en gang har jeg tenkt at livet hadde vært bedre om de ikke levde lengre, men samtidig er det jo foreldrene mine.. Det må jo være noe der som er verdt å holde kontakten for? Selv om jeg har vanskelig for å se det...