eskremt lite min gutt på 2,5 år spiser!! >Tips og råd?

[lillemirakel!!]

Min gutt på nå 2,5 år har alltid vært småspist, men nå det siste halve året har det vært nesten ekstremt. Han går fullt i barnehagen og spiser nogenlunde greit der, de reagerer iallefall ikke på det. Han spiser lite sier de.

 

PÅ en hjemme-dag er det som regel slik:

Frokost: vil ikke ha. ikke brød, frokostblanding, frukt , avogtil egg. og kanskje 1.2 dager i uka spiser han villig en skive brød. men da er han ikke sulten resten av dagen.

lunch ca kl 11: vil ikke ha, har slutta å tilby det

mellommåltid kl 14, kansje et knekkebrød og noen biter eple, men vil egentlig ikke ha. må liksom distrahere han med leker ved bordet og da spiser han innimellom når han ikke følger med.

Middag: vil IKKE ha

Kvelds: samme som mellom, spiser en skive om jeg distraherer han med leker eller noe annet.

 

Hva i all verden skal jeg gjøre?

Vi gir han ikke saft og kjeks mellom måltidene. SKal innrømme at jeg kan tendere t il å "gå " etter han med maten, det er fordi han spiser om han distraheres av noe- og fokuset ikke er på måltiden. Prøver å la være.

Alle sier" han spiser jo når han er sulten!" men han gjør jo ikke det......

Det er som om det er blitt en kamp mellom ham og oss. Hvem gir seg først liksom.......Og vi maser ikke på ham, eller tvinger ham på noen måte.

Han er en normal slank gutt, ikke tynn, som leker og er veldig aktiv. Sutrete- men det er vell alle 2-3 åringer:-/

 

Er det flere som har det slik??

Hva gjør dere?

Hvordan håndterer jeg dette?

 

Trenger råd!

[Squirrel79]

Ta en titt på "midtimellom.no". De hjelper med søvn og spiseproblemer hos barn KJenner et par stykker som har fått hjelp med dette og er kjempefornøyde.

[mT3]

Kanskje det hjelper om han inntar frokosten forran TVskjermen i en periode, til magen blir vant til å spise på den tiden igjen??

 

Når de blir vant til å spise lite, får de heller ingen sultfølelse(tror jeg)

 

Har dere spurt om råd/veiledning på helsestasjon, en blir jo så fortvilt.

 

lykke til

[juliogdesember]

hei Her har vi også en småspist på 2 år og 3 mnd.

Her er løsningen her i huset. Ikke "pedagogisk" riktig men deler med deg likevel jeg. Funker her

 

Han sitter ved bordet og vi har videokameratet på. Innspillte videoer av han selv er sååå spennende at han ikke merker at han spiser

Frokost spiser han stort sett en skive. Spiser selv når jeg minner han på med ett lite puff i hånden. samme til lunsj. Middag spiser han uten underholdning. Da spiser han bitte bitte litt eller ingenting. stresser aldri. Kveldsmat gir jeg han stort sett grøt. nestle sin 1,5 års grøt. spiser stort sett en posjon. gaper som bare det når kameraet slåes på

Tenker at sånn gjør vi det nå. det går over etterhvert regner jeg med. Eldstemann var å kresen. han spiste foran tvn en periode. Nå spiser han vanlig

Jeg synes det er bedre at han spiser enn at vi absolutt skal være så korrekte i alt av barneoppdragelse. Rolige og behagelige måltid har vi, det er gull

 

[Anonym bruker]

Hva med å bare kjøre på som vanlig?

Server frokost, lunsj, mellommåltid, middag og kvelds som vanlig, til vanlige tidspunkter. Lag mat til han, sett fram fat, glass osv..

Keep it simple, en liten matlei fyr lar seg ikke friste, så ikke kom med alternativer. OG hvis det er alternativer så skal det være få, f.eks ost eller prim på brødskiva. Til middag får han det resten av familien får.

 

Så når du har lagd froksost så inviterer du han til bordet. Da sier han sikkert "vil ikke ha". Da sier du bare "ok, det er greit" og maser ikke på han mer, du bare fortsetter å spise din frokost. Dette gjør du til alle måltidene. Du setter reglene, han velger om han vil spise eller ikke.

 

Viktig at alle som er hjemme spiser måltidene sammen til noen lunde samme tid. Han tåler å gå uten mat en god stund, så lenge han drikker.

 

Mange barn er kresen i denne alderen.

Jeg ville prøvd denne metoden noen dager.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Heisan

Min pjokken er heller ikke så glad i mat i perioder,han spiser nok mer en din,og er ikke tynn,veldig blid og grei gutt egentlig. Så vi stresser ikke,men som sagt i perioder er det liksom helt stopp.

Men det som funker her er matboks/matpakke,spise ute på tur,eller i vogna,eller når vi kjører bil av alle ting.

Ikke at vi kjører tur når vi skal spise,men at vi tar med mat når vi skal noe,så spiser han iallefall da.

Vi var f.eks på Maxbo her om dagen,hadde med trilla,skulle bare innom en tur,satte han oppi med matboksen i fanget,og vips så var 2 skiver slukt.

[Anonym bruker]

Har samme problemet med min yngste, men vet du hva, sånn er det med mange barn. Noen er sånn visstnok, og jeg har lest litt om dette og prøver å følge følgende;

 

Saken er det at det er perioder hvor de vokser mindre enn de gjorde for noen måneder siden, og de regulerer dette selv.

 

Ikke tving ham til å spise. La han holde på selv, ikke hold skjeen for ham, eller tulle maten inn i munnen hans. Det er da man ofte kan få problemer. La han grise litt.

 

Skap en hyggelig atmosfære rundt matbordet, la han evt. gå fra og til, hvis han ikke har "tid" til å sitte stille, men ikke press ham. Vil han ikke spise der og da, si at ok, da blir det ikke mat før til neste måltid. La han bli skikkelig sulten.

 

Hos mormor/farmor spiser han ofte som en hest. Kan det være at det er et miljøskifte som skal til? Ny, spennende mat? En som ikke sitter med skjeen klar til angrep? Han tester grenser og vil gjøre ting selv, la han få lov å bestemme selv hvor mye han skal spise.

 

Gi han litt tran jevnlig, sånn at han ihvertfall får i seg det. Og lage f.eks. smoothies med frukt og bær, det er en hit her.

 

Det er kanskje lurt at du prøver å servere litt ulik mat, og legge merke til hva han liker. Server dette med jevne mellomrom, så det blir noen dager han får favorittretten, men ikke la det styre middagene deres.

 

Det å spise skal være en naturlig ting å gjøre, ikke noe man skal få ros eller kjeft for å gjøre.

[Nurkfrid]

Jeg kan kjenne meg igjen i situasjonen, bortsett fra at han visstnok spiser bra i barnehagen. Et par ting som har hjulpet litt her hjemme:

1.) Han syns det er stas å være med i butikken, med egen liten handlevogn, få legge matvarer i vognen og opp på båndet, hjelpe med å bære poser inn og pakke ut når vi kommer hjem. En og en anngen gang lar jeg han bestemme hva vi skal kjøpe (pølser og brokkoli er standard valg). Så syns han det er veldig stas å vaske grønnsakene og hjelpe meg å skjære dem opp. Når han får ta del i prosessen, hender det (ikke alltid) at han spiser litt mer til middagen.

2.) Jeg har sluttet å si "Vil du ha potet? Vil du ha blomkål? Vil du ha skinke?" I stedet legger jeg ferdig på tallerkenen hans og sier "Hva vil du ha først: skinke eller blomkål?" Jeg opplever at han stort sett alltid tar et valg da. (Det gjorde han jo før og, men da bestod valget av ja eller nei. Nå består valget av hvilken matsort han vil spise først.) Han spiser ikke nødvendigvis så mye, men han smaker ihvertfall på. Og på de mindre pedagogiske dagene tyr jeg til ketsjup på det meste, fordi han elsker dette. Jeg tenker at da får han ihvertfall i seg litt næring.

 

Forslag nr.2 funker også godt for andre situasjoner. Han er tross alt i trassalderen. Eks.: "Vil du dusje eller bade i dag", fremfor "vil du dusje i dag?" "Vil du ha på den blå eller den brune buksen i dag?", fremfor å si nå skal vi ta på bukser. Han bruker ofte lang tid på å vurdere, men det gjør ihvertfall hverdagen noe lettere her i huset.

 

Lykke til!

[mamma]

Huff så fortvilende, skal ikke si at jeg har løsningen og jeg har fått en gutt(2 år) som spiser som en hest. Men jeg ser at vår metode stemmer overens med mye av det de andre her skriver. Vi snakker aldri om mat ved bordet, vi spør aldri om det er godt eller om han vil ha mer eller nevner maten i noen form etter at han har satt seg tilbords. Når vi sitter ved bordet snakker vi bare om andre ting. hva han har gjort i barnehagen, om den gang vi besøkte hanne, kari, mari, pelle, proffen hvem det måtte være, vi snakker om hva vi skal i morgen, hva vi har gjort i dag, det rare pappa gjorde her om dagen, den gangen han dyttet pappa i basenget. generelt alt han finner interessant å snakke om av nær aktiviteter. Vi gir han tid til å snakke og fortelle innimellom bitene. Når han er i gang å spise fortyrrer vi minst mulig til han mister fokus da, setter vi i gang å fortelle og skravle om det alt og alle har gjort, slik at fokuset ikke ender opp på maten, vi synger til og med hehe. Når eller hvis fatet er tomt, tar vi på mer uten å spørre, vi bare gjør det, samtidig som vi skraveler om andre itng. Når han sier han er mett/ferdig/ikke mer, får han gå fra bordet. Vi gir ham aldri skryt eller ros for å spise, samtidig som han aldri blir presset eller mast på om å spise. Det eneste matrealaterte vi snakker om ved bordet er at vi av og til minner ham på at han må drikke. Det fungerer veldig godt for oss, stikkordet er å få distrahere slik at fokuset faller på noe annet enn maten. Også føler vi at vi har det veldig hyggelig ved bordet når vi snakker om altmulig rart, det er en koselig bivikning ) Dette er selvfølgelig veldig enkelt for oss som har en gutt som spiser, og vanskelig for deg som må se på at ditt barn gang på gang velger å ikke spise. Men du sier jo selv at det hjelper å distrahere med leker da er jo fokuset borte fra maten, kanskje er det like gøy å høre om det rare som skjedde med mamme på jobb eller det morsom han selv gjorde i barnehagen?? Eller alvoret nabo hunden bæsjet i hagen.

Min venninne hadde samme problem som deg med alle sine barn nå lar hun sine barn hjelpe til å lage maten, de får være med å holde i kniven når hun skjærer brød og ost og de får hjelpe til å ha på smør/leverpostei og de får også være med å lage en skive til henne. Jeg ser at de har stor glede av å spise noe de har vært med å lage selv, og enda større glede av å se henne spise noe de har vært med å lage, har ikke prøvd selv men kanskje det kan være en idee??