Vi går inn i mer krevende tider....når småen begynner å krype...

[mammaløve]

Min lille tass er 9 måneder om en uke, og har akkurat lært seg å krype. Noe vi selvfølgelig har gledet oss til, spesielt fori han begynte å bli så frustrert fordi han så gjerne ville men ikke fikk det til. Men fra han tok de første krypestegene har vi fått en helt ny gutt! Han er blitt veldig klar på hva han vil (med andre ord STA), og er bare fornøyd om han får komme ned på gulvet og utforske alt han ser. En frisk og aktiv gutt altså. Den største utfordringen kjenner jeg ligger i meg selv. Tidligere var jeg vant til at han kunne ligge på lekematta si og studere noe i lang tid, og jeg kunne styre med husarbeidet med et halvt øye i hans retning. Nå må man være på han absolutt hele tiden. På ett sekund reiser han seg opp langs bordet, og med null balanse faller han like fort. Jeg føler han er i overhengende livsfare kontinuerlig. Samtidig vil jeg jo gjerne at han skal få prøve seg slik at han trener opp nettopp balanse og evnen til å sette seg ned igjen, men jeg blir likevel stående med en hånd på han til en hver tid. Synes han slår seg flere ganger om dagen, og det river fryktelig i mammahjertet. Fra å ikke falle i det hele tatt, til å falle en gang i timen over natta er litt brutalt altså! Hvordan takler dere andre forledre denne perioden? Blir det bedre etter en stund, eller må jeg bare la husarbeid og middagslaging ligge foreløpig....?? (Har forsøkt "trygge" leker som å begrense området hans, sette han i lekegrind, men han klarer å deise bakover/klemme seg/sette seg fast/slå seg på null komma niks likevel. Bare senga hans som fremdeles føles noenlunde trygg for øyeblikket)

Skriver dette innlegget mens jeg holder han så han får stå ved sofaen uten å smelle i bakken.....

[Lillespiren<3]

Oi. Min er bare 3. mnd, men den tiden vil jo komme for oss og. Jeg ser for meg at løsningen må være lekegrind? Man kan jo ikke ha øynene på de hvert sekund. Babyene er jo ofte en fare for seg selv fra 8 mnd til ca. 1,5 år:) noen mer erfarne mammaer som kan komme med råd?

[Gjest poäng har fått baby <3]

Jeg har samme situasjonen selv, babyen min ble nettopp 8 måneder og har krabbet og reist seg opp i 2 uker allerede. Han prøver også å reise seg uten støtte, men det går ikke så bra. Det er mye knall og fall om dagen, og lille babyen min har masse blåmerker og kuler!

MEN - det er jo sånn de lærer. Selv om det er fælt å se på for oss!

Jeg har lekegrind til baby som han ikke liker å være inni, men om jeg må på do eller noe annet, så får han pent være oppi der. Ja, han faller jo der også, men det et teppe der så han får ikke vondt.

 

Du kan kjøpe knotter til å sette på spisse kanter og fjerne ting som han kan skade seg på eller som han kan ødelegge. Så er det bare å stålsette seg, fremover blir det mye gråt, fall og kuler. Men de tåler å falle fra sin egen høyde. Han lærer etterhvert og dette er måten han lærer på...

[mT3]

Er ikke bare enkelt når de små lærer nye ting.

 

Her har jeg prøvd å være i nærheten til å begynne med, sånn att jeg kan stoppe babyen i fallet (altså ikke støttet de, men latt de falle litt uten den store kræsjen i gulv o.l)

 

De må desverre bare lære seg sine begrensninger og øve opp balansen,

noe babyen ikke gjør om du støtter med en hånd hele tiden. For det blir bare enda verre for de å falle ved neste steg, som blir klatring eller gåing.

 

Alle mine tre lever i beste velgående, selv om jeg hadde mine tvil anngående mellomstemann, som gikk direkte fra åling til klatring ved 6mnd. ikke viste han tegn til å lære av sine "fall" heller.

 

Skli sokker og gjerne stort teppe under bord o.l hvor babyen liker å reise seg demper fallet mye.

 

Lykke til, og husk att de tåler heldigvis mye mer enn en skulle tro.(i hvertfall så lenge de har føttene plantet på gulvet/bunnen av lekegrinden)

 

 

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Her må bare mammahjertet settes litt til siden tror jeg, junior var 5 mnd og 3 uker da han begynte å gå rundt bordene, og han var jo så liten at vi så vidt så toppen av hodet over bordkanten,. Det sier seg selv at da ble det MYE knall og fall, men har vært konsekvent på å ikke løpe rett bort til han eller skrike ut, for som regel får de ikke så vondt som man tror, og de skvetter bare. (så klart får de nok litt vondt, men de tåler utrolig mye). Så jeg holder et øye med han stort sett hele tiden, men når han detter venter jeg 1 sekund for å få med meg hans reaskjon, noen ganger reiser han seg bare opp igjen, andre ganger skriker han fra full hals og da tar jeg han såklart opp. Men jeg sier alltid "Ja Liam, mamma ser deg, men det gikk bra" hvis han bare får litt furteleppe..da går det som regel over med en gang. (ikke det at jeg tror han skjønner så mye av akkurat hva jeg sier, men..hehe)

 

Uansett, det jeg skal frem til: Han er nå snart 8 mnd, og har begynt å stå litt uten å holde seg, det har vært mye knall og fall, men aldri noe alvorlig. Sunn fornuft tror jeg man kommer langt med. Og jeg bruker lekegrinda hvis jeg skal holde på med noe som gjør at jeg ikke får tatt han øyeblikkelig hvis han skulle slå seg skikkelig, husarbeid er han som regel med på, hen følger etter. Matlagingen tar litt lenger tid en før, så i det siste har jeg begynt å sette han i stolen sin (sånn høy hvit fra IKEA) rett ved der jeg sår å lager mat, og så får han en agurkbit eller noe å gnafse på mens jeg kokkelerer, da er han strålende fornøyd, og jeg trenger ikke være "to steder på en gang"

[bitthen]

Ser jeg er litt bortskjemt her Var tidligere kjempebekymra for minien min som aldri begynte å krype og som var og fremdeles er av de bedagelige grovmotorisk. Nå er han 10 mnd, og har først den siste mnd funnet ut at han kan rulle dit han vil, og kommer seg opp på knærne. Noen åling eller krabbing blir det nok ikke enda. Jeg må begynne følge litt bedre med, men langt ifra hele tiden. Dersom jeg skal på do, må han i "fengsel". Når han er såpass gammel før han kommer seg rundt, så vet han i allefall å passe seg litt. Når han etterhvert begynner krabbe rundt og deretter stå med støtte og gå så er han såpass stor at han forstår bedre hva som er farlig. Musklene er også godt utviklet og det er liten fare for at han skal begynne å gå "feil" etc.

 

Men som sagt - bortskjemt er jeg nok, og i tillegg er han en rolig type som liker å kule an - slik som pappan hihi

 

Han fikk sin første blåkul i forgårs forresten. Men de er små og lette og tåler en trøkk, det skal bli mange blåkuler og de lærer etter hvert.