"Alenemamma" til en trassig og survete snart 3 åring... GI MEG STYRKE!

[Anonym bruker]

Mannen min har vært borte siden mandag, og jeg kjenner at det begynner å bli slitsomt. Sønnen vår er i en fase hvor alt er galt, alt skal krangles om og alt skal surves over. Alle grenser skal testes, og alle regler skal brytes.... BAAAHH! Det er så slitsomt! Når vi er 2 stykker om det, kan vi rulere litt på hvem som tar kampene, nå tar jeg alle alene, samtidig som jeg må ta med gutten i butikken (noe han hater), aktivisere ham hele tiden (for han blir bare rampete hvis han må leke selv i noen sekunder om dagen) og han nekter i tillegg å legge seg om kvelden. Mannen er borte til mandagen, og jeg kjenner jeg begynner å bli litt vel sliten :/

 

Jada, jeg vet at det finnes de som er alene 24/7 hele året gjennom, men det er fortsatt slitsomt for meg nå... Hadde dette vært for 3 uker siden, hadde det ikke vært noe problem, for da var sønnen min mye roligere og ikke så trassig, men de siste par ukene har han blitt helt apekatt!

 

Dagens syteinnlegg!

[Anonym bruker]

Du får synge; "Da ska bli andre bollar når pappen kjem heim!"

[Anonym bruker]

Ja, dette var virkelig dagens syteinnlegg!

Skjønner at det er slitsomt, men ærlig talt menneske! Du har vært alene siden mandag, og syter... Skjerp deg! Finn på noe med sønnen din, på hans premisser, så kanskje dere får en fin dag.

[Anonym bruker]

hehe, skal vurderes sterkt! Hittill i dag har han: helt et stort glass med drikke utover stuebordet, rasert sofaen, hylt og skreket, nektet å høre på beskjed, kranglet på ca 4 ting til det uendelige og nektet å leke litt selv. Og klokka er ikke halv 12 engang :/ Håper det blir bedre etter en lur!

 

*sette på TV'n og håpe at det roer ned litt*

 

HI

[Anonym bruker]

vet du hva 11:11, du kan gladelig låne ham i et par dager, så kan vi se hva du sier da.

 

Greit for de med rolige og avbalanserte barn og kalle folk sutrete. Prøv å ha et barn som er helt ellevill fra morgen til kveld, uansett hvor mange timer man er ute på lekeplassen, sammen med andre eller tilrettelegger som fy. Alt skal krangles på om dagen, uansett om det er sokker eller mat.

 

Så ta den hovne innstilliga di og vogg! Den dagen du sitter med et "umulig" barn, så kan vi snakkes.

[Anonym bruker]

sånn er sønnen min på 2.5år og. så du har min fulle medlidenhet hehe. storebroren hans på 5år, er heldigvis kjempe snill:) er alene med de, så det er deilig når foreldrene mine kan ta de med ut på sykling ol:)

 

Var faktisk på helsestasjonen for litt siden, for og få litt tips og råd. håper det går over snart:)

[Anonym bruker]

takk for medlidenheten 11:21 Godt å vite at det finnes folk som skjønner hva jeg snakker om! Han var jo en engel så lenge, aldri noe problem, han lekte pent selv, han utforsket alt på en fin måte, hjalp til med å rydde og vaske hvis han hadde vært ueheldig, prøvde så godt han kunne å ikke søle osv osv. Nå derimot! Om å gjøre å bombe huset mest mulig på kortest tid virker det som

 

Jeg skjønner ikke hvor mange ganger det er mulig å krangle om samme tingen! Har jeg sagt nei, så er det da vitterlig NEI, det hjelper ikke å klage og sutre 5 minutter etterpå!!!

 

Glad det snart går over!

[Anonym bruker]

Sånn er de aller fleste barn i perioder. Dette er ikke noe som er unikt for ditt barn. Slapp av og ikke hiss deg sånn opp over det. Det går over.

[Anonym bruker]

NN 11:11 her igjen.

 

Jeg låner med glede sønnen din noen dager. Hvordan i allverden kan du vite at jeg ikke er i din situasjon?

Er alenemor (uten far som stiller opp) til 3 barn, og ingen av de er mors beste barn. Den yngste på 3 år er mere vill enn tam. PPT er koblet inn, fordi bhg ikke vet hvordan de skal håndtere situasjonen når han absolutt ikke vil høre.

Selvfølgelig er det slitsomt, men jeg har aldri klaget et sekund! Som hun over her skriver: Det går over!

Jeg har selv valgt å få disse barna og da må jeg ta det som kommer på godt og vondt.

Sier som min gamle mormor på 93 år: De (barna) er en velsignelse

[Anonym bruker]

Har hatt noen sånne runder med mine barn også og det eneste som hjalp var at jeg skiftet fokus...Prøv å bruk tiden på kose dere sammen, kom dere ut av huset og gå en lang tur (ta med niste, saft og kvikklunsj)

 

Hvis du klarer å fokusere på hva som er bra både i den situasjonen dere er i nå og det som barnet gjør bra så forandrer du stemningen i huset og den smitter lett over.